Hei, jeg er en ung mann i 20 årene som for tiden soner i Bodø fengsel. Jeg mener jeg er uskyldig dømt. Det er ikke derfor jeg skriver et avisinnlegg, men at jeg er uskyldig dømt gjør at jeg ser litt annerledes på ting her inne. De fleste her har gjort ting de vet er ulovlig, og derfor godtar de på en måte at ting er som de er. Jeg derimot er en vanlig mann uten rus- eller tidligere kriminell historikk, jeg er bare plutselig blitt sperret inne i fengsel. Derfor ser jeg logiske brister og reagerer veldig på enkelte ting andre kanskje ikke tenker over.
Først vil jeg si en ting som overrasket meg positivt. Det er bare hyggelige folk her, både blant de innsatte og betjenter. Folk støtter og trøster hverandre og betjentene prøver å gjøre det de kan med det de kan, med de ressursene de har.
Jeg vil stille et spørsmål som de som lese kan tenke over mens du leser videre. Hvorfor er vi innelåst?
De fleste vet kanskje ikke dette, men vi som nå er i fengsel kan vente i måneder og år på å få sone. Mens vi venter går vi ute i samfunnet som frie menn og kvinner. Vi kan gjøre hva vi vil, vi kan reise dit vi vil. Så får vi en dato vi skal komme inn til soning. Mange har lang reisevei, men møter frivillig opp til avtalt sted, dato og tid. Så skjer det, inne i fengslet blir vi plutselig ansett som blodtørstige drapsmenn? Vi får tildelt små betongrom med gule jerndører som bare kan åpnes fra utsiden.
Vi får ikke håndtere spisse gjenstander, og skal vi gjøre noe så sitter det alltid betjenter og passer på oss. De har alarmer på kroppen og trykker de på en liten knapp blir rommet fylt av betjenter. Rundt fengslet er det høye gjerder med flere etasjer med piggtråd.
Tilbake til spørsmålet. Hvorfor er vi innelåst?
Storparten av oss innsatte er innelåst alene i isolasjon 17 timer i døgnet, alle unntatt de som sitter i forvaring eller sikring, var ute i det fri mens de venter på soningsplass. Likevel når vi kommer i fengsel blir vi behandlet som vi skal prøve å rømme hele tiden, eller drepe noen. Derfor syns jeg det er litt rart at vi kan være «frie» mens vi venter på soningsplass, hvis vi faktisk er så farlige.
Enda rarere blir det når vi vet at etter soninga blir vi sluppet løs igjen, og da er vi over natten gått fra farlige drapsmenn til snille trygge borgere?
Mange tenker at det skal være straff å sitte i fengsel. For da blir folk snillere og tenker seg om. Her skal jeg være veldig tydelig, ingen blir snillere av å bli dårlig behandlet! Sitter man lenge nok og ser i murveggen blir man syk av det. Vi mister tidsbegrepet og sliter med søvn og depresjon. Ruspolitikken er så streng i fengsel at vi ikke får kjøpe alkoholfritt øl, men på grunn av søvnproblemer og depresjon blir mange her dopet ned. Valium, antidepressiva og sovemedisin er helt vanlig her. De som kom inn uten rusproblem kommer ut avhengige av medikamenter de ble gitt i fengsel. De som kom inn med rusproblem, drar med et rusproblem og et pilleavhengighetsproblem i tillegg. Bodø fengsel sliter også med fedme blant fangene, og kommer man inn bak murene skjønner man hvorfor.
Det finnes ingen mulighet til fysisk trening. Vi har en asfaltflekk på 6o kvadrat, som 60 innsatte skal bevege seg på 1 time i døgnet. Vi har en liten gymsal som vi kan være i 1time 2 ganger i uken. Det spilles alltid volleyball, så det sørves fem og tilbake, og spillerne står stort sett i ro. I frykt for at de innsatte skal brake sammen får vi ikke spille noe annet.
Det er to tredemøller vi 60 innsatte har tilgang på samtidig, noe som gjør at 2-6 stykker får jogget litt mens de andre 56 blir inaktive og stillesittende. Tanken om at man kan sperre et menneske i bur i årevis for å forbedre adferd virker på meg naivt.
Det man i praksis gjør er at man samler masse folk som ikke burde ha hatt kontakt med hverandre og doper dem ned på grunn av soningen man utsetter dem for. Når de en gang kommer ut av fengsel, kommer de ut med et stort kriminelt nettverk, et rusproblem i tillegg og med en kropp som fysisk og psykisk er gått i lås etter langvarig innaktivitet (innelåst på enecelle 17 av 24 timer i døgnet) og null fysiske utfordringer.
De som har ansvar for soningsforhold og soningsinnhold, må komme på banen og oppdatere sitt innhold, sine forskrifter og lovverk, slik at vi i dette landet får soning tilpasset det 2021 vi lever i. Målet med soninga må være å sette folk i stand til å klare seg selv, gjøre dem rusfrie, hjelpe dem med utdanning og jobberfaring, slik at de har noe å støtte seg på når de skal ut av fengselet og tilbake til samfunnet.
Jeg satte meg som mål at jeg skulle få noe positivt ut av soningen, jeg skulle ikke bli narkoman eller rusavhengig av noe medikament. Jeg ønsket også å ta høyere utdanning i tillegg til at jeg tenkte å ta fagbrev som snekker. Jeg ønsket å komme hjem etter endt soning og fortsatt være meg selv. Den unge mannen med mye livsglede og pågangsmot vil jeg veldig gjerne skal være meg selv etter endt soning også. Dessverre tror jeg ikke jeg klarer noen av delene i Bodø fengsel.
Jeg har aldri brukt ulovlige rusmidler, men her har jeg gått periodevis på valium, sovemedisin og antidepressiva. Da jeg var i møte med skoleavdelingen i fengslet fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne ta høyre utdanning, det var for dyrt. Jeg kunne heller ikke regne med å få tatt nødvendig praksis som snekker for å kunne ta fagbrev. Hvis ikke gjenopptakelseskommisjonen tar opp saken min skal jeg være her i mange år, og det er mange her som har lengre dommer enn meg.
Kriminell eller ikke, man må gi de innsatte mulighet til fysisk aktivitet, relevant utdanning og jobberfaring. Det vil gi de innsatte en reell sjanse til å klare seg selv etter endt soning og ikke falle tilbake til dårlige spor. Frustrasjonen blir mindre og det sammen med mindre tid innelåst på enecelle vil gjøre behovet for medisinering mindre.
Jeg har ikke alle svarene, men jeg ser veldig godt at slik som det er nå, sitter 60 innsatte her, som blir syk av selve soningen. De som kom inn frisk er blitt syke, de som kom inn syk er blitt enda sykere. Flere har tatt sitt liv, enda flere har mislykka selvmordsforsøk bak seg, og jeg frykter hvem den neste blir…
Vi i fengslet her i Bodø trenger ressurser så vi kan få i gang tilbud og aktiviteter som gjør fangene har mulighet til å forbedre seg, både fysisk og psykisk og i tillegg få opp kunnskapsnivå og kompetanse. Det haster!
Bodø Fengsel
7.juli 2021
Fjellfanten