Å ta valg er noe vi gjør hver eneste dag, mange ganger. Som oftest tenker vi lite over at dette er en rettighet, kanskje heller ork å må ta masse beslutninger. Det er først når vi ikke får muligheten til å velge at vi ser at dette er noe vi heller vil ha enn å være foruten.
I Norge viser politikerne stort sett stor respekt for hverandre, og er gjerne venner også på fritiden – også på riksplanet. De kan gå åpent på gata, eller – de fleste kan gjøre det. Dessverre har det blitt slik at flere blir utsatt for trusler og må ha beskyttelse.
Når vi ser hvordan debatten i sosiale medier går så er det kanskje enklere å forstå. Det kan virke som mange finner det helt legitimt å omtale politiske motstandere med de mest nedsettende karakteristikker. Det foregår gjerne ved at man først tillegger motstanderne meninger de aldri har uttalt, for deretter å bruke dette som sannhetsvitne på deres ondskap og uforstand. Det er da det er befriende å se over til rikspolitikerne som behandler hverandre med respekt, og ikke minst – forteller at motstanderne faktisk er dyktige.
Dette gjør at en maktovertagelse i Norge er rimelig ufarlig, det saboteres ikke eller legges snubletråder fra de som forlater regjeringslokalene.
Slik burde det selvsagt også vært rundt kafébord og i sosiale medier. Når vi hører om personer som blir utsatt for hets på grunn av deres politiske ståsted er det noe som har gått feil. Det som er riktig og fornuftig for en person behøver ikke være det for en annen, men å ha respekt for ulikt ståsted bør være noe vi skal forvente og forlange.
Lokalt ser vi dette ganske så tydelig i valgresultatene, både gjennom nominasjonsprosess og selve valget. Geografiske motsetninger internt på Helgeland er trolig hovedårsaken at Nordlandsbenken de kommende fire år kun har en fra Helgeland. så gjenstår det å se om de som bor litt lengre unna gjør en bedre innsats for regionen enn de som bor her.
Sannsynligvis vil dette gå helt greit, men mangel på lokale tillitsvalgte for et distrikt er ikke en styrke, og det viser også veldig klart de utfordringer regionen står både foran og midt oppe i. Det er på tide å ta et oppgjør med egne holdninger, for de andres holdninger kan man gjøre lite med – annet enn gjennom å endre sin egen. Vi trenger et samlet Helgeland, men selvsagt ikke uten motsetninger.