Sp-toppene i Nordland var innom Hemnes i forrige uke. Midt under valgkampen var det heller for å lære enn å plukke stemmer.
Det var stortingsrepresentant og partiets førstekandidat ved høstens valg, Siv Mossleth og partiets gruppeleder i Nordland fylkesting, Karl Hans Rønning, som fikk være med på lokalt medlemsmøte.
Før møtet hadde de vært på omvisning i Nedre Røssåga kraftstasjon, og var imponert over anlegget og utviklingen. Det gjør at lokalpolitiker Rune Trettbakk drar fram historien om den lokale vannkraftutbyggingen, og spesielt den dårlige behandlingen bønder rundt Røssvatnet og Bleikvatnet fikk. Han trakk også fram konsesjonsbehandlingen, og hvordan han mente kraftkommunene ikke fikk betalt for de inngrep som ble gjort lokalt.
Mossleth fortalte at det var viktig for Sp at mest mulig av utnyttede naturressurser kommer de lokale til gode, men også viktig at naturressurser blir utnyttet.
Det var imidlertid ikke kraftpolitikk som var årsaken til besøket i Hemnes, men Mossleth lovet å utdype partiets kraftpolitikk i en e-post til avisa, se egen sak.
Gode lokalsamfunn
– I Hemnes har dere gode lokalsamfunn og tjenester nært folk. Vi ser at det blir nye innbyggere her, og vi vil lytte og lære, sa Mossleth til de lokale medlemmene.
Rune Trettbakk forklarte litt om hvorfor dette er mulig i Hemnes:
– På grunn av kraftinntektene er vi i en posisjon til å ta slike grep. Det skulle bare mangle at ikke inntektene skal komme oss til gode lokalt.
Karl Hans Rønning fortalte at han har bakgrunn som gårdbruker i Utskarpen, som tidligere var en del av Hemnes.
– Det er dyrt å drive små kommuner. I Hemnes har dere greid å ordne opp. Dere har hatt en flott utvikling innen landbruket, det må ha vært en positivisme innen næringen, sa han, og trakk fram at næringsaktører i Hemnes ikke hadde tilgang til mer penger enn næringsdrivende i andre kommuner.
Lettere å omstille og tilpasse
Rune Trettbakk trakk fram en forklaring på hvorfor det har gått greit:
– Det er skjulte styrker i en liten kommune, den er lettere å omstille.
for å forklare hvordan Hemnes har jobbet mot landbruket hadde de hentet inn Hemnes kommunes fagkonsulent innen landbruk, Jon Arne Leirvik:
– Hemnes har brukt penger på de som er i etableringsfasen. Vi har ikke kontakt med bøndene som før, da var vi mye mer ute på kontroller – nå går det meste på data. På 17 år er det nedlagt 50 gårdsbruk i Hemnes, men fortsatt er det 70 igjen. Det har vært en rivende utvikling på melk med store enheter og melkeroboter, forklarte han.
Robin Sjøgård driver selv er selv en av de som har robotdrift:
– Det har vært en rivende utvikling både med dyrevelferd og teknologi. Enkelte mener det er for små enheter, andre at det er for store. Det blir mer industrilandbruk og ikke familielandbruk. Vi følger med på dyrevelferdsindikatorene, det er stor sammenheng mellom dyrevelferd og økonomi, forklarer han.
Ønsker bjørnefritt Nordland
Sjøgård forteller at det jobbes for å flytte bjørnesonen nærmere Hemnes, en utvikling som bekymrer ham.
Mosti forklarer at Sp har store mål om en nullvisjon i Nordland:
– Vi er en naturlig del av svensk sone, vi trenger ikke en egen bestand her.
Det er i dag et bestandsmål med en bjørneyngling i Nordland, det er denne hun nå vil ha bort slik at det ikke skal være ynglinger i fylket.
De prater ivrig om kvoter, import og tollvern. De er innom distriktsmessige tilpasninger, og dagens holdninger til norsk landbruk. I Hemnes er det store muligheter for økt utmarksbeite, og de mener dette både vil bidra til økt selvforsyning og en innsats for å forhindre at det gror over.
Taper på klimasaken
Det faktum at Sp har slitt på meningsmålingene etter at klima ble en viktig sak i valgkampen har ikke gått upåaktet hen.
– Sp har gode meninger, men det kommer ikke fram. Forbrukerne setter krav, og det er bra, sier Sjøgård.
Stortingspolitiker Mossleth er opptatt av at selv om Sp har gått inn for Paris-avtalen og at Norge skal redusere CO2-utslippene må det ikke bli tredobling av CO2-avgiftene for alle næringer.
– Vil det ikke være en god løsning at bøndene får et tilskudd som tilsvarer forventet økt avgift, og om de omstiller seg så beholder de tilskuddet, da tjener de jo bedre enn før?
– Nei, det blir veldig byråkratisk. Jeg tror ikke en tredoblet avgift løser inntektsproblemene. Vi er for en tredobling i sektorer som tåler de økte kostnadene, svarer Mossleth, som heller vil utrede andre løsninger.
De lokale SP-politikerne er ikke fullt så kategoriske:
– Det er ingen som ikke vil ta ned utslippene. Vi har tiltak i næringen, vi får tilgang til klimarådgivere på alle gårdsbruk, men hvem skal ta kostnadene?
Trettbakk og Sjøvoll forteller entusiastisk om teknologiske løsninger som gir både lavere utslipp og lavere kostnader:
– Vi har en maskin som sprer kunstgjødsel, den har kamera framme og analyserer behovet for gjødsel fra punkt til punkt. Det sparer oss for gjødsel, gir mindre utslipp og et bedre sluttresultat.
