Forrige uke var Olje- og energidepartementets (OED) folk i Hemnes for å starte slutten av en oppdatering av vilkårene for Statkraft når de utnytter naturressursene fra Røssvatnet til kraftproduksjon i Øvre og Nedre Røssåga kraftstasjon.
Den såkalte vilkårsrevisjonen har nå pågått siden 2004, og enda vil det trolig ta et par år før dommen faller. Da vil behandlingen være straks 20 år forsinket, en forsinkelse som forskyver framtidige vilkårsrevisjoner tilsvarende.
Kommunene Hemnes, Hattfjelldal og Grane har sammen med flere andre interessenter kommet med 46 krav. Når OED nå overtok saken hadde NVE innstilt på at bare 6 endringer skal gjennomføres, og i langt mindre grad enn kravene.
Forvalting av naturressurser er en offentlig oppgave, og avkastningen tilfaller i stor grad storsamfunnet. Pengene brukes så over hele landet til veier, sykehus, økte rammeoverføringer til kommunene for å nevne noe.
Da kraftutbyggingene satte fart etter krigen var miljø og enkeltindividets velvære ikke spesielt høyt oppe på lista. Økt velstand for massene og det å bygge landet sto øverst, og hos lokale myndigheter var nok takknemmeligheten over sårt tiltrengte arbeidsplasser som ga lokale skatteinntekter stor.
Etter hvert som velferden økte, økte også både kravene fra lokalsamfunnet til lokal avkastning, og til at naturinngrepene skulle være så små som mulig.
Vilkårsrevisjonen skal ordne opp i litt av disse tingene, men bare litt. Om det betyr at det blir økonomiske tap av litt størrelse for utbygger innfris ikke kravet, uansett urimelighet.
Vi har fulgt prosessen over mange år, og har fått høre om kommunal økonomi, hensyn til laksefiske og lignende. Allikevel, størst inntrykk ga de som opplever ulempene langs Røssvatnet daglig. Her er det småpenger for storsamfunnet som har blitt spart, fordi deres sak ikke har vært viktig nok, eller mange nok berørt.
Det blir spennende å følge innspurten i denne saken, og se om en slik justering av regler også betyr justering av gammel urett.
