Høyres toppkandidat ved stortingsvalget, Bård Ludvik Thorheim, besøkte Hemnes en uke før valgsedlene skal telles opp. Det ble bedriftsbesøk hos Tanken Arkitektur og lunsj på Huset i Korgen.
Høyre har aldri hatt noe godt grep om nordlendingene, og etter åtte år i førersetet merkes slitasjen. I det vi setter oss ned begynner telefonen å gi lyd. Det var VG som ønsket Thorheims kommentar på deres siste meningsmåling i Nordland.
Men det var ikke det vi ønsket å snakke med Torheim om. Med seg har han varaordførerne fra både Hemnes og Rana, Christine Trones og Anita Sollie, samt Jon Erik Graven fra Hemnes Høyre.
Har vi nok folk?
Vi starter med å dra fram det som ser ut til å være den største utfordringen for både Hemnes og Nord-Norge, innbyggere, eller mangel på innbyggere, og et sted å bo for de som ønsker å bo her.
– Hva har Høyre gjort og vil gjøre for at det skal bli flere som velger å bosette seg i nord?
– Folk må først og fremst ha noe å leve av. Nå skjer det mye i området med store etableringer. Det vil øke boligprisene, noe som igjen vil øke etableringen av nye boenheter, mener Thorheim.
De kommer nettopp fra Tanken Arkitektur, og har tydeligvis blitt både imponert og inspirert.
– Vi må ikke glemme de små og mellomstore bedriftene. Tanken Arkitektur har ansatt en ny person i året siden de etablerte seg. Dette er spennende, det betyr mye for et lokalmiljø, og det blir mer attraktivt å bosette seg og satse når slike bedrifter oppstår.
Han trekker også fram flere utfordringer, samt en av regjerningens nyskapninger:
– Begge skal ha jobb, sier han, og sikter til at om en i et parforhold får seg en spennende jobb, så må også maken ha en meningsfylt jobb.
Tar jobben med
– Vi hadde et forslag i vinter som betyr at en kan søke en jobb i et direktorat i Oslo, men bosette seg i Hemnes, sier han, og forklarer at mange offentlige jobber i stor grad kan utføres hvor som helt fra, så lenge det er tilgang til nett.
– Det snakkes veldig mye om distriktspolitikk, men hva er distriktspolitikk, spør han retorisk, og ser ut mot E6 som går forbi. – Distriktspolitikk handler ikke bare om subsidier, E6 er viktig, det er ikke så mange ting som er viktigere enn gode kommunikasjonsløsninger.
Christine Trones sier seg veldig enig. I pandemien har hun stort sett jobbet fra hjemmekontor.
– Jeg sitter på Teams og jobber med kollegaer over hele landet, det er ikke lenger behov for å reise til Oslo for å møtes, sier hun, og er godt fornøyd med hjemmekontor.
– Men er ikke det sosiale med en arbeidsplass viktig?
– Jo, og det gis nå støtte til kommuner som tester ut løsninger for framtiden. Det opprettes sosiale og faglige fellesskap, der flere offentlige arbeidsplasser kan samles sammen med private arbeidsplasser, omtrent som Væxt-modellen, sier Thorheim, og viser til en annen nyetablering i Hemnes.
Han mener at bolyst og kultur ikke kommer først når folk skal bosette seg et sted, men derimot spennende jobber.
– Det holder ikke bare med fine tomter eller hus, folk må ha jobber de finner spennende, og vi trenger desentralisert utdannelse.
– Men nå har jo dere valgt en modell der politikerne ikke avgjøre hvor studiestedene skal ligge, er ikke det å gi bort ansvaret?
– Universiteter og høyskoler må holde samme høye kvalitet, uansett hvor i landet de ligger. Vi har lansert en strategi for desentralisert utdanning. Vi må ha studiesentre i alle regioner, og tilby det næringslivet trenger, i samarbeid med universitet og høyskole.
– Dere har krevd at lærere må ta etterutdanning slik at mange blir avskiltet, hvorfor?
– Det er feil å kalle det avskilting. For de som gikk på skole for 30 år siden vil de oppleve at skolen i dag er helt annerledes. Lærerne må oppdatere sin kompetanse, og de får tilbud om å gjøre dette mens de er i jobb. De fleste har ønsket dette velkommen, hevder han.
Kravet om minst 4 i matematikk trekkes også fram, og førstekandidaten får igjen støtte fra Trones:
– Det har aldri vært så høy gjennomføringsgrad på lærerutdanningen som i dag, og det har aldri vært flere lærere enn nå, hevder hun.
Kraftpolitikk
– Hva med kraftinntektene til kommunene, de har vært utfordret en rekke ganger under dagens regjerning?
Førstekandidaten har bakgrunn som rådgiver i Utenriksdepartementet, der spesielt nordområdene har vært hans oppgaver. Kraftpolitikk er kanskje et felt han må søke kunnskap om fra lokalt hold, og hjelp, det fikk han kjapt fra varaordførerne.
– Det skal tilfalle mye til vertskommunene som har ofret av sin natur. Rana og Hemnes har jobbet sammen i LVK med høringen etter rapporten fra Kraftskatteutvalget, forklarer Anita Sollie, og får straks hjelp fra Trones som blar ivrig mellom epostene på telefonen:
– Her har jeg pressemeldingene vi sendte da vi var i Oslo og det ble avgjort at rapporten og forslagene skulle legges i skuffa, sier hun.
Rapporten foreslo en kraftig dreining i skatt fra kraftproduksjon fra kommune til stat, men ble altså lagt bort, blant annet etter kraftige protester fra høyrevaraordførerne.
– Vi vil at flere avgjørelser skal tas i kommunene, og vi har sørget for at produksjonsavgiften fra havbruk tilfaller kommunene, og mer inntekter fra vindkraft skal dreies mot kommunene. Det er en rød tråd i vår politikk, mer makt og penger til kommunene, hevder Thorheim, og peker også på at de vil legge ned fylkeskommunen.
– Vi mener at de politikerne som er nærmest har best kunnskap for å ta beslutninger, dermed skal kommunene overta oppgaver. Så betyr det også at staten overtar andre oppgaver, blant annet fylkesveiene, sier han, og fyrer av en kraftsalve mot Nordland fylkeskommune:
– Høyre vil kutte i fylkesadministrasjonen med 200 millioner i året. Deres håndtering av båt og ferge er under enhver kritikk. Det er ingen fylker som har så god økonomi som Nordland, i fjor gikk de 100 millioner i overskudd selv etter at det var avsatt midler til fond. Dette er penger de ikke vil bruke på vei, ferge eller skole, og posisjonen på fylket stemte mot å halvere fergeprisene, sier han.
Landbruket med Høyre
– Hva med landbrukspolitikken, er det matpolitikk eller distriktspolitikk?
– Det er ikke noe som er enten-eller. Det har skjedd en rasjonalisering i landbruket som ikke kan reverseres. Jeg ser på bøndene som selvstendige næringsdrivende som skal sitte igjen med mer når de driver godt. Samtidig må rammene økes, blant annet for å dekke opp for de økte kostnadene, sier han, og føyer til at han mener det var en tabbe at landbruksnæringen forlot forhandlingsbordet under landbruksoppgjøret.
– Men har ikke de endringer som er gjennomført lagt opp til at brukene skal bli stadig større, det passer vel ikke så godt inn i en hverdag i Nord-Norge?
– Det er plass for bønder i Nordland. Dette er jo et grasfylke med mye mer lys om sommeren når det dyrkes. Det er ikke så viktig om det er av hensyn til distriktspolitikk eller matpolitikk, det viktigste er at de som gjør en skikkelig jobb sitter igjen med mer.
Nær eller bare politireform?
– Dere har vært med på å gjennomføre en reform som i Hemnes har ført til at et lensmannskontor med seks ansatte nå er flyttet og endt opp med et kontor med en politikontakt uten lensmann. Har nærpolitireformen feilet?
– Jeg kaller den for politireformen. Vi har aldri hatt flere politifolk i Nordland, og aldri hatt bedre utstyr. Jeg hører lensmenn og politifolk som sier at de er fornøyde, og vil ikke tilbake til slik det var. De får bedre kompetanse og bedre utstyr, og det har vært en sterk satsing mot nettovergrep med svindel og lokking til å ta bilder med påfølgende utpressing. Kriminaliteten har flyttet over på nett. Men det har også blitt flere mobile enheter ute, der det før bare var åpent i kontortiden er det nå alltid noen på vakt, sier han, men innrømmer at det også er ulemper.
– Det er ikke lensmenn i alle kommuner. Men vi ser at tilliten til politiet har økt i Nordland etter reformen. Politiet skal ikke brukes til distriktspolitikk, da får vi heller flytte andre offentlige kontor ut. Det er helt feil at folk ikke er trygge lenger, politiet sier selv at de aldri har hatt bedre beredskap.
Det går mot slutten av lunsjen. Mens vi rusler ut lover Thorheim at han skal jobbe knallhardt på tinget, også for Hemnes og andre mindre kommuner.
Dårlige tall
VGs måling viste seg ikke å være knalltall, om målingen blir det endelige resultatet kan de gå fra to til bare ett mandat fra Nordland, om de ikke berger seg med å ta utjevningsmandatet. Om målingen slår til vil de tape sitt andre mandat til FrP, og Thorheim kan bli alene fra Høyre i Nordland. Om det er rett vest eller mer til høyre skal være usagt.
