Noen politiske slagord gir ikke mening før du har lest partiprogrammet. Andre hamrer løs på motstanderne. Her har retorikk-ekspert Ida Seljeseth vurdert partienes slagord før årets valg.
Noen politiske slagord gir ikke mening før du har lest partiprogrammet. Andre hamrer løs på motstanderne. Vi har bedt retorikkekspert Ida Seljeseth vurdere partienes slagord før årets valg.
– Politiske slagord skal appellere til patos, til følelsene i oss. Ideelt sett skal de vekke følelser som skal bevege publikum til å stemme på partiene, sier Ida Seljeseth. Hun har en doktorgrad i retorikk og er ordsmed og prosessveileder i Flyt ledelse.
Partiene kan ofte ha flere forskjellige slagord som brukes på hjemmesider og reklamemateriell. I forbindelse med høstens valg har Seljeseth vurdert et utvalg av dem for NTB.
– Partiene tar gjerne i bruk ideologiske argumenter, som kan henges på alt mulig. Vanligvis har de også en direkte appell til kjernevelgerne, og er i liten grad laget for å omvende andre velgere. Det kan tenkes at de er formulert slik at de kan vippe noen i partiets retning, men de er i all hovedsak beregnet på dem som allerede er enige.
Seljeseth mener slagordene gjerne bærer preg av hvilken posisjon partiet har hatt i de foregående årene – om det har hatt regjeringsmakt eller vært i opposisjon. For regjeringspartiene gir det lite mening å kreve store forandringer, mens opposisjonen lettere kan bruke slagord som er direkte eller indirekte rettet mot dem som har sittet ved makten.
– Det som ofte er viktig, er at slagordet er kort og lett å huske, fastslår hun.
Høyre: «Vi tror på Norge»
– Det er litt upresist, alle de andre partiene kunne vel også sagt dette. Samtidig er det vanskelig å lage noe slagkraftig når du har styrt i åtte år. Kanskje antyder Høyre at de andre ikke tror på Norge, det er jo interessant, sier Seljeseth.
Hun mener dette slagordet kan kobles til nær sagt alle påstander på alle politikkområder, men at det ikke trigger de store følelsene.
FrP: «Stopp Rødt, SV og MDG – Stem FrP»
– Dette er veldig konkret, og appellerer nok sterkt til kjernevelgerne og frykten for at de røde skal komme og ødelegge.
Seljeseth sier slagordet harmonerer med valgkampstrategien partiet har valgt, der de har vært «tøffe i kjeften» og flere ganger hengt kallenavn på andre politikere.
– FrP har jo brukt uttrykket «å kalle en spade for en spade», og slagordet deres er i den gata. Dette ligner på Trump, det er rett på sak.
KrF: «Vi vil styrke, ikke styre familiene»
Seljeseth mener at KrF i all hovedsak henvender seg til sin egen velgermasse her.
– Dette gir mindre mening for folk på utsiden. Jeg kjenner ikke programmet deres i detalj og får ikke vite så mye mer om hva de faktisk mener med dette slagordet. De ønsker nok å posisjonere seg som et familieparti, sier Seljeseth,
Hun synes slagordet viser at partiet ikke sikter mot regjeringsmakt, og mener det er utformet slik at partiet ofte må gå omveier for å få det inn i en debatt.
Venstre: «Vi kutter utslipp og styrker skolen»
– Dette er også veldig presist. Venstre velger seg to kjernesaker.
Seljeseth trekker fram at det er lite bruk av følelser i slagordet, i stedet er det opp til publikum å selv kjenne etter om dette betyr noe.
– Man ser tydelig at det er et lite parti, slagordet viser ikke noe helhetsperspektiv. Det er rettet mot folk i 30- og 40-årene som har barn i skolen og er opptatt av miljø.
MDG: «Ingen er perfekte, men alle kan gjøre litt. Sammen kan vi endre norsk politikk for alltid.»
– Denne er litt snedig. To setninger gjør slagordet ganske langt. Det går direkte i debatt med dem som sier at vi ikke får gjort en dritt. Noe som er utypisk og trolig rettet mot folk på vippen. Siste setning er mer et typisk slagord, mer patos, sier Seljeseth.
Hun mener dette slagordet er helt motsatt av Frps slagord som hausser opp stemningen, mens MDGs roer det ned.
– Dette er et typisk opposisjonsargument som appellerer til følelser, sier Seljeseth om Arbeiderpartiets slagord.
Seljeseth tolker det også som en kamp mot FrP som har brukt lignende slagord, og et stikk mot Høyre.
– Man må riktignok vite en del om hva Arbeiderpartiet står for hvis det skal gi mening, men slagordet er lett å bruke i mange sammenhenger.
– Sp er et parti med klare kjernesaker som distrikts- og bondepolitikk, og dette slagordet er ideologisk sett rettet mot kjernen av partiets velgere.
Hun mener også at det er funksjonelt.
– Hver gang de argumenterer mot sentralisering, kan de bruke dette. Med «hele landet» viser de at partiet tenker på alle, også de små.
– Det er interessant. Det har noe av den samme følelsen som slagordet til Ap. SV er lite parti som prøver å gjøre seg relevant for flere. Litt som MDG så retter de seg mot folk på vippen.
På den annen side så mener Seljeseth igjen at man å vite ganske mye om hva partiet står for dersom dette slagordet gi mening.
– Dette er nok et slagord som også fungerer godt strategisk internt.
– Her har vi klassisk slagordutforming som er ideologisk gjenkjennelig. Bokstavrim gjør det enklere å huske, og det kan hukes på de fleste politiske forslag.
Hun mener utsagnet er i opposisjon til dem som ikke er opptatt av fellesskapet.
– «Fellesskap» er et ord som appellerer til følelsene. «Fungerer» er et ord som kan knyttes mer til fornuft og rasjonalitet. Det er interessant at det like gjerne kunne vært utformet av et posisjonsparti som et opposisjonsparti.
