Statkrafts vilkår for å få drive kraftproduksjon etter Røssågautbyggingen har vært gjenstand for «omkamp» i nesten 20 år. Om et par år kan sluttresultatet være klart.
– Vi kan ikke bruke båten, åkeren forsvinner, og gravsteder vaskes ut!
Det var klare meldinger fra befolkningen i Åkervika til øvrigheta. Nå ønsker de at gamle og nye synder rettes opp, snart 70 år etter oppdemmingen av Røssvatnet. Mer om det senere.
Vilkår for kraftutbyggingen
Det var helt tilbake i 1954 at den første konsesjonen for reguleringen av Røssvatnet ble gitt, og startskuddet for at storsamfunnet tok i bruk vannressursene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane.
Etter 50 år åpnet det seg mulighet for delvis omkamp, det som kalles vilkårsrevisjon. Det er deler av konsesjonen som kan gjennomgås og skrives på nytt, ut fra den tiden vi er i. Først og fremst gjelder dette miljøhensyn, men enkelte andre deler er også mulig å få reforhandlet.
Prosessen startet allerede i 2004, 50 år etter at konsesjonen ble gitt, men har drøyd veldig ut i tid. Når sluttstrek etter hvert skal settes av kongen i statsråd om ett år eller to har enkelte fulgt saken i 20 år. Imens har regelverket blitt endret, nå kan det kreves ny vilkårsrevisjon etter nye 30 år, den lange behandlingstiden har dermed forskjøvet denne muligheten betydelig.
Etter at NVE kom med sin innstilling er det nå Olje- og energidepartementet (OED) som skal jobbe videre med saken inntil den skal til kongens bord. Og det var nettopp OEDs representanter som var på besøk i vassdraget i forrige uke, både for å gjøre seg kjente med området, og ikke minst, for å treffe mennesker som har blitt berørt av vassdragsreguleringen.
Mennesker som de vi startet med i Åkervika. Men før vi kommer dit på rundturen startet det hele med litt informasjon ved Statkrafts anlegg i Vesterli.
Lang saksbehandling
Med en prosess som går helt tilbake til 2004 er det svært få som har kontroll på hele hendelsesforløpet. Hos Hemnes kommune ble Frode Solbakken og Terje Ånonli oppnevnt fra det politiske systemet til å bistå i planprosessen. Solbakken har holdt ut i alle årene, og var med på rundturen. Imens har han byttet hatt opptil flere ganger, og bærer fortsatt flere av dem. Han er nå leder av Naturvernforbundet i Rana og omegn, og også grunneier med fiskerett i Røssåga. Fra den administrative siden av kommunen møtte Håkon Økland. Han var saksbehandler for saken, men rakk greit å bli pensjonist underveis i den lange behandlingstiden. Han representerte allikevel kommunen under møtet.
De tre kommunene leverte i sin tid et felles kravdokument, der de ba om en rekke forbedringer i konsesjonen, både miljømessig og økonomisk. Statkraft har i sitt svar avvist stort sett alle forslag som betinger forbruk av vann eller penger. Totalt kom det inn 46 krav eller innspill i behandlingen.
NVE har så gjort sine vurderinger, og kom med følgende forslag i fjor i sin innstilling til OED, alle kubikktall er pr sekund:
– Minstevannføring: nedstrøms Sjøforsen 30 m3
– Vårflom: minst 100 m3 nedstrøms Sjøforsen, minst 3 dager i strekk
– Omløpsventiler: i Nedre Røssåga kraftverk med en samlet kapasitet på minimum 30 m3
– Ramping: maksimal endring i vannføring 7,5 m3 pr 15 minutter
– Stormyrbassenget: ikke underskride kote 247,4 fra isen går, eller 15. mai til 15. juli
– Fiskefond: kr 150.000 årlig for å fremme fisk, vilt og friluftsliv i de tre berørte kommunene
Minstevannføring og omløpsventil kan sees i sammenheng, om det skal være mulig å opprettholde 30 m3 pr sekund i Røssåga må en omløpsventil ha samme kapasitet. På tross av dette har Statkraft ved flere anledninger forsøkt å få omkamp om dette, men blitt avvist.
En vårflom har vært ønsket også fra Tustervassdammen og over Fallforsen for å «vaske» elveløpet. En slik flom vil medføre at Statkraft får mindre vann gjennom turbinene, og ønsket er ikke innfridd i NVEs innstilling. Det er heller ikke en minstevannføring fra Fallforsen året rundt på 1,5 m3.
Av de 46 kravene som ble stilt har altså bare 6 sluppet gjennom, og slett ikke uendret. Kravet om fiskefond var nemlig på 1 million årlig.
Håkon Økland forklarte hvorfor han mente dette var et rimelig krav:
– Vi har sett på andre konsesjonssaker og sammenlignet ødeleggelsene vi har i strandsonen rundt Røssvatnet. Om vi skalerer opp disse til størrelsen på Røssvatnet blir det minst en million. Denne konsesjonen dreier seg jo også om flere magasin enn Røssvatnet, det har vi ikke tatt med i beregningen, sa han, med klar adresse til OEDs folk som skal behandle dette videre.
Vilkår fra en annen tid
Økland la også vekt på at den opprinnelige konsesjonen fra 1954 var gitt i en annen tid da miljøhensyn i svært liten grad ble tatt. Det førte til tørrlagte elveleier, noe som ville vært helt uaktuelt om utbyggingen hadde skjedd i dag. For å illustrere dette trakk han frem et eksempel:
– Minstevannføringen på 15 m3 som var satt var ikke av hensyn til miljø eller fiske, men rett og slett for at elva skulle danne et naturlig gjerde mellom Baklandet og Valla slik at dyrene ikke vandret over.
En vilkårsrevisjon skal i utgangspunktet ikke omfatte økonomiske spørsmål. Dermed ble det heller ikke åpnet for et næringsfond som er vanlig ved nyere konsesjoner.
Et annet stridstema ble aktualisert etter Statkrafts renovering av både Nedre og Øvre Røssåga kraftstasjon. Økland fortalte om da Statkraft presset på for å få en utbyggingsavtale slik at de kunne starte renoveringen uten flere års behandling i byråkratiet. I utgangspunktet sa Hemnes nei, men ble så tilbudt en forbedret avtale.
Føler seg lurt
– Vi var i en rekke møter med Statkraft, men de fortalte aldri at selvkostprisen ville øke dramatisk som en konsekvens av forbedringen av anlegget. Vi føler oss litt lurt på dette, sa han.
Etter renoveringen kan kraftstasjonene produsere 200 millioner kWh mer kraft enn tidligere, det øker også muligheten til å produsere mer kraft når prisene er høye, og redusere når prisene er lave. Resultatet er at Statkraft øker sine inntekter, men også at staten øker sine inntekter, både gjennom utbytte og skatt.
Hemnes får deler av sine inntekter gjennom konsesjonskraften, og det er her ting slo negativt ut. Statkraft kan plusse på kostnadene de hadde ved renoveringen, og dermed får de en høyere pris pr produsert kilowattime. Kommunene får så kjøpe til «innkjøpspris», og selger dette videre i markedet. Etter renoveringen økte innkjøpsprisen, og dermed falt gevinsten markant.
Det er bare kraftanlegg bygd før 1959 som følger disse reglene, nyere anlegg har en felles pris, fastsatt av OED. Økland mer enn antydet at OED bør innføre en slik pris også ved de eldste anleggene, som nå er rustet opp til 2020-standard.
En ting som overhodet ikke er tatt med i NVEs forslag er tiltak i fjorden som følge av is. Det er enda ikke klarlagt om isforholdene ble forverret etter oppgraderingen av kraftanleggene, og Økland mente at Statkraft bør være med på finansieringen av blant annet bobleanlegg.
Frode Solbakken beskrev den lange prosessen som meget krevende.
– Jeg har fulgt saken hele veien. Det har stadig kommet nye innspill og mye fram og tilbake. Det har vært slitsomt for frivillige lag og kommunen å følge med, sa han, og fortalte at han mistet mesteparten av håret i første del av saksperioden, og nå har det blitt hvitt.
Møte med grasrota
Etter orienteringen blir det busstur for gjestene. Målet er Åkervika, og været som dagen før var strålende blir stadig litt verre. Vel framme møter delegasjonen representanter fra ei bygd som er tydelig preget av oppdemmingen av Røssvatnet. Med stort engasjement forteller den ene etter den andre om de daglige utfordringene som reguleringen har skapt.
De ønsker mer stabil vannstand, og ikke minst både muligheter for å sette ut en båt og sikring mot erosjon. Både OEDs representanter og Statkrafts folk fikk med seg grasrotas ulemper som følge av storsamfunnets gevinster.
– Etter oppdemmingen lot min far ei stripe med trær stå igjen som en buffer mellom åkerland og vannet. Gradvis har erosjon spist seg inn, og nå er trærne borte. Det gjøres ingenting for å sikre, sa en av de berørte.
Andre fortalte at det er nærmest umulig å benytte båt, både fordi vannstanden varierer sterkt, og at det ikke lenger er mulig å sette ut båt. De ønsket først og fremst en mer stabil vannstand, og husket med lengsel da driften ble styrt fra Korgen.
OED kunne stort sett bare lytte uten å ha mulighet til å love noe. Trolig vil det ta et par år før avgjørelsen faller, men imens er det fortsatt mulig å spille inn meninger og forslag til OED.
