Bedriftsnettverket Opp Hemnes hadde samling 8. og 9. september i Korgen og ved Røssvatnet. Her ble blant annet en positiv sommersesong innen reiseliv oppsummert, og erfaringer utvekslet mellom de ulike aktørene.
Bedriftsnettverket Opp Hemnes hadde samling 8. og 9. september. Her møttes lokale aktører innen reiseliv, bespisning, overnatting og opplevelser, såkalte parkmedlemmer i Okstindan natur- og kulturpark. Arbeid med utvikling innen bransjen kvalitetssikring og samarbeid sto blant annet på agendaen. Første del av dag én ble arrangert på Huset i Korgen, og ble avsluttet på Korgfjellet fjellstue. Dag to skulle delegasjonen opp til Steikvasselv gård.
Nye på laget
Bedriftsnettverket er i vekst, og har fått med seg aktører fra både Rana og Vefsn det siste året, med Henholdsvis Visit Plura og Naturlige Helgeland. Det har kommet med flere lokale aktører til denne samlingen, Sigrid Skjæran ved Best på Hemnesberget, Inderdalen gård, svine/ storfebonde Vidar Tverå, Kristin Johansen fra Visit Helgeland og Bengt Jægtnes som er nytilsatt i kommunen i stilling som prosjektleder næring. Påtroppende leder i Okstindan Natur- og kulturpark Svein Hammer var og der, og sier han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene.
Evaluering av sommersesongen var med under første del av samlingen. Her kom det frem mye positivt i kjølvannet av covid -19, til tross for de negative konsekvensene pandemien har dratt med seg. Reiselivet på Helgelands turiststeder har fått ei dreining i hvem som er gjest. Nordmenn har feriert i eget land de to siste somrene, noe som gir følger.
Voldsom vekst
Marie Bergsli, ansatt hos Mimir – rådgivere for reiselivet, ledet sammen med Inger Lise Pettersen samlingen. Bergsli forteller at på Helgeland, midt i smørøyet som hun kaller det, er det i 2021 registrert 162.925 turistovernattinger i år. Sammenliknet med tidligere år utgjør det ei økning på 52,4%. Lofoten og Tromsø har til sammenlikning hatt en nedgang på 11%.
Saken fortsetter under bildet.
– Norske turister er betalingsvillige, de kjøper middag når de stopper hos oss, forteller daglig leder ved Huset i Korgen, Snorre Kristiansen.
– Mens utenlandske turister stort sett nøyer seg med en kopp kaffe, eller te, utdyper han videre.
Andre aktører bekrefter at dette er en erfaring de også sitter igjen med, og kjenner seg igjen i tallmaterialet som presenteres.
– Norske turister kommer tidligere, og drar senere, belyser Asgeir Molden ved Korgfjellet fjellstue. Han har hatt bra omsetning i kafeen i sommer, samt jevn utleie av de nye hyttene.
Blant de norske turistene finnes både dem som jager Instagramvennlige, wow-opplevelser, og dem som ønsker mer opplevelsen av «hjemme hos», i hjemmekoselige omgivelser med nærhet til aktører og lokalmiljøet. Aldersspennet er sågar like stort. Overnattingsstedene som tilbys blir gjerne brukt som base for mange ulike opplevelser i området, og de Norske turistene blir lengre på samme sted. Aktørene i Opp Hemnes er flinke å sende gjestene til hverandre, noe som er en del av intensjonen med bedriftsnettverket. – Samarbeid og mål om å beholde turistene i området en dag lenger.
Trenger folk i regionen
En ting som blir løftet fram under samlingen er viktigheten av helårsturisme, deriblant ved bruk av snøscooter og hundesledekjøring. En annen problemstilling som blir nevnt gjentakende ganger er ikke mangel på arbeidsplasser i kommunen, men derimot folk å ansette i jobbene.
– Hva skal vi med flere arbeidsplasser når vi ikke har folk å ansette, spør Kristiansen betimelig.
Til tross for at reiselivsaktørene har opplevd en «all time high» de to siste somrene, er det enighet om at det er underkommunisert hva Helgeland har å by på, mens infrastrukturen i innlandet, og skilting til det vi har å by på trenger forbedring.
Else Hoff fra Brattli gård har også opplevd endringer i markedet for lokalmatproduksjon under korona.
– Vi hadde tomme matlager lenge før det som er normalt, meddeler hun.
De store svingningene som Helgeland har vært opplevd var ikke lett å forutse, og flere av aktørene opplever at de derfor ikke har greid å innfri forventningene til kundene sine.
– Vi har allerede lange lister til levering av julematen, fortsetter Hoff.
Visit Helgeland
Kristin Johansen, regionleder for Visit Helgeland, tidligere Helgeland Reiseliv, forteller om en formidabel vekst i bransjen.
– Men veksten kan ikke fortsette, antall gjester er ikke mulig å fortsette å utvide, man må heller utvide sesongen. Hun nevner at de norske gjestene også ønsker seg noe etter at de fleste aktørene har stengt etter sommersesongen.
– Turistene henvender seg til oss, og ønsker å ha noe å gjøre i slutten av august når det meste har stengt, sier hun.
Saken fortsetter under bildet.
Visit Helgeland er eid av alle kommunene på Helgeland, og jobber med å utvikle og markedsføre regionen, samt vise frem foretrukket reisemål og derigjennom skape merverdi for næringsaktører og lokalsamfunn.
– Vi har jobbet masse med den digitale flaten, og har tre satsingsområder: vertskap, markedsføring og salg, og produktutvikling.
Pressområder og overturisme
Johansen snakker om grønn turisme, om bærekraft og belastning i naturen, og utfordringer det gir.
– Vi får noen pressområder som får store belastninger uten å være tilrettelagt for det, med toaletter, parkeringsplasser og slikt, belyser hun.
Marmorslottet i Rana er et slikt eksempel, hvor grunneier ikke ønsker det store trykket som det nå har vært, med instamoment – jegere. Det har ført til svært høy slitasje både på selve marmoren og med store mengder dopapir i området, grunnet manglende toalettfasiliteter.
På spørsmål om Visit Helgeland ikke fjerner sin informasjon om slike steder, for at ikke trykket skal fortsette, svarer Johansen følgende:
– Vi ønsker å gi riktig informasjon om steder i regionen. Finner ikke turistene det de ønsker å vite hos oss, finner de informasjon andre steder. Derfor har vi ikke fjernet Marmorslottet fra våre sider, men vi fremhever ikke destinasjonen. Vi gir informasjon om slitasje på stedet, manglende toalett og at turen derfor må planlegges og søpla må bringes med heim, utdyper hun.
Kvalitetssikring
Parkmedlemmene jobbet med kvalitetskriterier for å sikre gjennomgående god kvalitet i de varer og tjenester som tilbys hos dem selv. Gullsmed Merete Mattson har vært leder for ei gruppe som har laget første utkast til kriterier for kvalitetssikring.
– Et felles mål er at vi skal ha en viss kvalitetsstandard, og at det skal være forutsigbarhet i bransjen, poengterer Mattson.
Diskusjoner rundt hva som skal kunne kreves av aktører går rundt bordene:
– Kan man ha en felles standard for alle parkmedlemmer? Bør det lages et varemerke som kvalitetsstempel for dem som oppfyller kriterier?
Både svanemerking, miljøfyrtårn og andre typer sertifiseringer nevnes. Dette skal det jobbes mer med. Et mål som bli dratt frem er at regionen skal få endret overskrifter fra «krangleregionen» til å være en grønn region.
En annen bærekraftig tilnærming i nettverket er fokus på fremsnakk, samarbeid og å støtte hverandre, og i dette planlegger bedriftsnettverket besøk hos hverandre for å kvalitetssikre varer og tjenester etter gitte kriterier.
– Skal man kun sitte for seg selv og krysse av på kriteriene blir det et skrivebordsarbeid som fort kan bli liggende i en skuff, nevner Kristin Johansen, og møter bred enighet fra de øvrige i nettverket.
Universell utforming
Det er ikke bare grønn reise som nevnes, men også universell utforming. Både i fysiske verden, men også den digitale. Det skal være mulig for eksempelvis syns- og hørselshemmede å finne digital informasjon på nettet, og det skal være mulig å tilrettelegge fysisk for alle gjester uansett funksjonsgrad.
Riktig gjest på riktig sted
…til riktig tid og riktig pris, snakket Mimir-rådgiver Lena Nøstdahl om.
Saken fortsetter under bildet.
Hun videreformidler en ny måte å tenke turisme på, med tanker fra den irske turistkonsulenten Cillian Murphy, – ved å bytte ut spørsmålet «Hvordan skaffe flere turister?» med «hva gjør dette til et attraktivt sted å bo, og hvordan kan turister bidra?». Tanken bak er at turistene skal være med på å trekke nye naboer hit og arbeidskraft til stedet, fremfor å trekke flest mulig turister og bidra til overturisme. Videre snakket Lena om at ikke alle ønsker den samme gjesten, og at aktørene i bedriftsnettverket derfor bør tenke gjennom hvem som er deres målgruppe. Gjennom et verktøy kalt strategisk kompass gikk rådgiveren dypere inn i denne tanken, og fyrte i sving noen nye tanker hos de oppmøtte aktørene.
– Hvilken gjest er det som får det til å bruse i blodet ditt? Og hva må du gjøre i din bedrift for å «treffe gjesten i magen»? spør hun energisk før gruppene måtte arbeide litt med dette gruppevis til slutt.
Dag to brukte delegasjonen oppe hos Håkon og Kari Økland ved Steikvasselv gård.
