Vil du kutte strømregningen, kan løsningen være å produsere kraft selv, med naturens hjelp – eller oppgradere boligen. John Martin Askevold har gjort begge deler.
– Vi ønsket å bli mest mulig energieffektive. Så da vi hadde kjøpt et hus fra 1950-tallet som måtte totalrenoveres, ville vi sjekke hvilke muligheter vi hadde, sier John Martin Askevold (35).
Muligheter viste seg å være ganske mange, og i 2018 var huset i Levanger i Trøndelag ferdigrenovert og oppgradert.
– Da vi først kom i gang, ble vi bitt av basillen. På taket av huset og garasjen er det nå solcellepaneler. I tillegg har vi oppgradert hele bygningskroppen. I huset er det installert gjenvinning av gråvann, balansert ventilasjon, varmepumpe og vannbåren varme, sier tobarnsfaren, som innrømmer at han har en over gjennomsnittet stor interesse for teknologi og tekniske løsninger.
I etterkant har familien mottatt nesten 200.000 kroner i Enova-støtte til i alt ni ulike tiltak, inkludert energirådgiving på veien.
– Sett i lys av at vi reiv nesten alt og bygde opp fra grunnmuren, er det ikke så mye, men alle monner drar. Dessuten fikk vi veldig god pris på solcellepanelene og la inn mye egeninnsats, sier Askevold.
Smart hus
I Askevold-huset er det mange sensorer som gjør at huset kommuniserer, kan reguleres via app og tilpasser seg utetemperatur.
– Huset har hjemme- og bortemodus, slik at temperatur og ventilasjon reguleres etter hvorvidt det er noen i huset eller ikke. Vi kan også regulere det via telefon. Systemet inkluderer også optimalisert bruk av egenprodusert strøm, sier John Martin.
Det innebærer at strømforbruket fordeles gjennom døgnet, slik at for eksempel bilen lades når solcellepanelene produserer overskuddsstrøm, som de ellers ville solgt via strømnettet.
– Etter at vi kjøpte elbil i mai, har vi faktisk brukt kun 15 kroner på tre måneder på å lade bil. Resten av ladingen sørget egenprodusert kraft for, sier Askevold.
På varme dager kan overskuddsstrøm også brukes til å kjøle ned huset.
Overveldende
Han er for tiden i gang med å planlegge en vindmølle også, men den får han ikke støtte til.
– Jeg er nok i overkant interessert i dette, og så blir man revet med når man ser hvor mye strøm man kan produsere og spare. Jeg fikk jo lyst til å sette opp flere solcellepaneler, men da satte kona foten ned, ler han.
John Martin er i og for seg enig med kona Merete, ettersom den eneste muligheten for å få mer solenergi nå, ville vært å montere paneler på veggen.
– Det handler om det estetiske også. Men den dagen det er mulig å skaffe seg ny kledning med solceller, kan det bli aktuelt, sier han.
De fleste som ser huset og løsningene, syns det er veldig stilig og interessant, men også overveldende.
– Jeg har én kompis som har latt seg inspirere, og vil gjøre mye av det samme. Men for de fleste sitter det langt inne å ta steget helt ut, ettersom det er mye teknisk å sette seg inn i, sier John Martin, som tror på enklere og mer brukervennlige systemer i framtiden.
Solcelletakstein i Nordland
I fjor sommer var prisen på 1 kilowattime strøm i Norge i snitt 3,27 øre – historisk lavt. Det siste året har prisene eksplodert. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittlig strømpris for norske husholdninger, utenom avgifter og nettleie, 50,9 øre per kilowattime i andre kvartal. Det er over tre ganger så høy pris som i andre kvartal 2020, da strømprisen stupte.
De siste årene har trenden med å produsere strømmen selv eller gjenbruke den, grepet om seg – både for å spare miljø og økonomi.
I Valnesfjord i Nordland bor Jens og Herdis Kyed med fem døtre i alderen 4 til 11 år. På taket til fjøset har de fått lagt nesten to tonn takstein med integrerte solceller.
Avgjørende for akkurat dette valget var at de kraftforsynende taksteinene ser ut som helt vanlige takstein.
På det beste produserer taket nå 46 kilowattimer med strøm. Til sammenligning vil en kraftig panelovn forbruke 1 kilowattime. På sommerstid dekker taket over 20 prosent av familiens strømforbruk, men på vinteren må det mer kraft til utenfra for å holde varmen.
– Vi er veldig fornøyd med å kunne lade bil og kjøre tørketromler og vaskemaskiner fra egenprodusert energi, sier Herdis.
– Vi har en filosofi om å være selvforsynt, det gjelder mat også, og det føles veldig godt. Men selvsagt har det vært litt stas å ikke bli så påvirket av det når strømprisene fyker til værs, sier Herdis.
Mye å spare
I lys av de rekordhøye strømprisene ønsker flere nå å se på muligheter for å produsere egen strøm. Men hva lønner seg der du bor, for din bolig og i ditt nærmiljø? Bør du satse på solceller, vindmølle eller kanskje et mini-vannkraftverk?
– Det mest aktuelle for de fleste vil nok være å se på bruk av solenergi og varmepumpe. Men skal vi få ned energibruken i boliger og nå EUs mål om reduksjon av klimagassutslipp, må vi også oppgradere bygninger til en høyere energistandard, seniorforsker Kari Thunshelle ved SINTEF Community.
– En stor andel av eksisterende bygninger må opp til nesten nullenergibygg eller bedre, fastslår hun. Et nullenergibygg bruker ikke mer energi per år enn det produserer selv.
Thunshelle påpeker at det er mye å spare. En eldre bolig kan ha et årlig energibehov som er mer enn dobbelt så høyt som maksimumsbehovet tillatt for nye leilighetsbygg. Ekstra isolering og oppgradering til balansert ventilasjon er viktige tiltak for å redusere energibehovet. Samtidig gir oppgraderingen et bedre inneklima. Likevel er oppgraderingsgraden i Europa for øyeblikket kun på 1 prosent.
Ulik motivasjon
Thunshelle sier det er viktig å gå litt systematisk til verks i planleggingen av oppgraderingen. Du bør sjekke byggeår og hva som allerede er gjort, og gjerne få inn en rådgiver for å finne riktig løsning for din bolig. Hva folk til slutt velger, avhenger mye av motivasjon.
– Noen er veldig teknologiske interesserte og ivrige, andre vil bare ha en litt mer grønn profil og spare kilowattimer, mens andre igjen tenker at de vil være selvforsynte. For noen veier pris og mulighet for innsparing tungt, de må få hverdagen til å gå rundt, sier Thunshelle.
Hva man har råd til å investere, hvor mye vil man legge i arbeidet, om er man villig til å flytte ut eller leve med byggearbeider for en lengre periode, er også viktige faktorer.
– Dessverre har vi lenge sett at mange velger oppussing av overflater og enkelttiltak istedenfor en større oppgradering til høyere energistandard, sier Thunshelle, som savner mer oppmerksomhet rundt energieffektiv oppgradering.
