Langreist sau under Oksskolten

Sauebøndene Eva og Bjørn Mosheim i Bjørnådalen i Vefsn fikk forrige søndag heim ei søye med to lam fra langtur. Sauene deres beiter i Varnfjellet i Hattfjelldal, men ble funnet under Oksskolten, og berget heim av hjelpsomme sauebønder i Leirskarddalen.

Eva og Bjørn Mosheim driver med sau i Bjørnådalen, og kjører sauene til utmarksbeite i Hettfjelldal kommune. De følger dem opp fra Sørdalen, over ei bru over ei elv, og lukker igjen grinda. Herfra går sauene deres stort sett i Krutfjellet og Varnfjellet.

Faste beiteområder

– Noen få går til Fisklausvatnet og Greipfjellet, men de fleste holder seg stort sett i Krutfjellet og Famvassdalen, forteller Eva på telefon.

– En dag kom Bjørn til meg, helt blek, og sier vi må hente sau i Leirskarddalen. Jeg trodde ikke på ham først, forteller hun.

– Han fortalte at ei søye med lam var funnet oppunder Oksskolten, og bragt ned til Leirskarddalen av to bønder der som hadde fått beskjed om at det var sau der oppe. Så da dro vi med henger og hentet ei søye med to store lam der forrige søndag, forteller en takknemlig sauebonde videre.

Gps- sporing uten spor

Mosheim har gps-sendere på noen av sauene, og har brukt av både typen Smartbjelle og de som Telespor leverer.

– Seks av dem har ikke virket i sommer, og selvfølgelig var den som satt på denne sauen en av dem, forteller hun.

Hun er ivrig på å følge sporene til de sauene som har slike bjeller.

– Hadde hennes virket, ville jeg reagert med en gang hun begynte å gå et bort fra området de skal være i, forteller sauebonden i Vefsn.

Evig takknemlig

Vefsningene har spekulert i hvorfor sauen fikk denne reisetrangen, men har ikke funnet noe svar, og mangel på sporing gjør det ikke lett å se hvor hun har lagt ruten heller.

– Vi tenker hun må ha kommet seg rundt Røssvatnet og så videre, men hvorfor vet vi ikke. Noen elver har jo vært ganske tørre i sommer, og derfor mulig å komme seg over. Kanskje hun hadde bestemt seg for å dra hjem, eller så kan hun ha blitt skremt av rovdyr. Det har blitt funnet avføring fra bjørn i området langs Nordlandsruta i dette området, oppgir sauebonden.

Hun oppgir at sauen var en 2018-modell som tidligere bare har holdt seg der hun skulle, og passet på lammene sine, så det var overraskende at hun dette året bestemte seg for å reise så langt.

– Jeg takker av hele mitt hjerte alle de som medvirket til at sauen og lammene ble funnet og kom hjem, sier Eva oppriktig.

Fire timer leting

De to som dro ut på saue-søk, var Jan Ketil Fjelldal, og Kjell Magne Sandmo, som er bosatt i Leirskarddalen. Fjelldal driver med sau, og Sandmo både melkekyr og sau. To beskjedne herrer som avisa klarte å lokke i tale til slutt.

– Hvem kontaktet dere om disse sauene?

– Det var Håkon Finnbakk som kontaktet oss, fredag 19. august. Han hadde sett sauen ved Gresvatnet, hvor det ikke vanligvis går sauer, forteller de to.

Dagen etter bar det til fjells. De kjørte til Gresvassdammen, og ble hentet i båt av Finnbakk som fraktet dem over vannet til Gåsvollan.

– Da var ikke sauen der hvor Håkon hadde sett den dagen før, så vi lette i fire timer, søkte hele Spjeltfjellbukta. Vi hadde mer eller mindre egentlig gitt opp, og Kjell Magne skulle bare gå en siste tur for å se, da han fant dem, forklarer Jan Ketil om sankingen høyt til fjells.

Skremt?

Sauene hadde da trukket høyere opp i fjellet, over skoggrensen og opp mot Oksskolten. Den gikk nært reinsdyr og brekte, men var ikke lett å sanke på.

– Hun må ha blitt skremt av noe, for hun reagerte voldsomt på gjeterhunden. Hun tok springfart og rant i ham, ja, jeg har aldri hørt noe liknende. Da syntes jeg synd i hunden, sier Kjell Magne.

Reinsdyr i området gjorde sankejobben ytterligere utfordrende. Bøndene fikk likevel, med hjelp av hunden Timian som ikke hadde latt seg skremme av sauen, med seg sau og lam i båten. Etter tretti minutter på vannet fortsatte ferden hjem med bil og sauehenger.

– Det hadde ikke gått uten hjelp med båt, da hadde vi ikke fått dem ned. Det eneste alternativet ville da være å sanke dem ned Spjeltfjelldalen, og det hadde blitt en fryktelig lang tur, stadfester bøndene.

– Når skjønte dere at det ikke var noen av deres sauer?

– Før vi dro. Våre sauer skal ikke klare å komme seg dit, på grunn av store elver, redegjør Sandmo.

Noen få av Jan Ketil sine sauer kan ferdes opp til området ved Rabothytta, men aldri helt opp til Gresvatnet. Da de fikk sjekket øremerkene på reisesauen ble de ganske overrasket over hvem sine sauer det var.

– Sauene har gått langt, og vi tror at de må ha blitt skremt av noe. Noen har spekulert i at de har forflyttet seg litt og litt med fjellvandrere langs Nordlandsruta, og til slutt havnet her, men slik som de reagerte på hunden, er det nærliggende å tenke rovdyr også, nevner Fjelldal og Sandmo.

Ønske fra bøndene

De to beskjedne, lune og hjelpsomme bøndene ønsket ikke noe påskjønnelse for hjelpen, men forteller at Eva Mosheim har kommet med både blomster og konfekt.

– Men en ting vi ønsker, er at folk sier i fra når de ser sauer seinsommer og høst på slike steder der det vanligvis ikke er sau. – Og at de sier ifra med en gang, slik Finnbakk gjorde. Ellers blir de borte i slike områder, for det blir ikke leita der. Det er bare å kontakte en sauebonde, så finner vi nok ut av det, poengterer Kjell Magne.

– Disse sauene hadde ikke blitt leita etter der om ikke det hadde blitt gitt beskjed, avslutter de to enstemmig.