I kommunestyremøtet torsdag 23. september skulle kommunestyret (KST) ta stilling til hva som skal være veien videre når det gjelder legekontorene på Hemnesberget.
Saken ble innledet med at rådmann Amund Eriksen redegjorde for bakgrunnen i saken.
– I 2008 ble det fremlagt en omfattende rapport, der kommunestyret ble gjort kjent med tilstanden på kommunens bygningsmasse. Det er gått mange år siden det og bygningsmassen har vært et tema for alle kommunestyrene, sa Eriksen.
– KST har bedt rådmannen gjennomgå hele bygningsmassen, og tanken er å kunne se alt i sammenheng før store beslutninger fattes. Dette arbeidet har tatt tid, fortsatte rådmannen.
– I lys av dette stiller kanskje noen spørsmål om hvorfor beslutninger om Hemnesberget legekontor nå forseres. Det ligger fra før av inne med et beløp i økonomiplanen i 2023, la han til.
Flere årsaker
– Det er flere årsaker til denne forseringen. Det er for det første at det allerede pågår et arbeid der, basert på et grunnlag utarbeidet av legene og Tanken arkitektur, sa Eriksen.
– En gjennomgang i etterkant av varslingen som kom i sommer viser uansett at det må foretas endringer i forhold til tegningene i grunnlaget, for å få en fornuftig flyt med hensyn til materiell og pasienter, fortsatte han.
– Gjennomgangen viser også at det er behov for en oppgradering i forhold til minstekrav til arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Eksempelvis noe så grunnleggende som det å etablere ren og skitten sone i områder som laboratorium, la han til.
– Summen av dette gjorde at rådmannen nå har invitert politisk nivå til å forsere denne saken og foreta et veivalg mellom 3 alternativer. Det fremgår av saken at beregningene av de ulike postene er basert på kalkyler på et meget tidlig stadium, fortsatte Eriksen.
Et veivalg
Tanken er at et veivalg tas nå. Deretter vil administrasjonen komme tilbake til politisk nivå med et mer gjennomarbeidet kostnadsoverslag.
– Både i formannskapet (FSK) og i direkte spørsmål til dagens sak i KST stilles det detaljerte spørsmål om enkeltposter. Det vil ikke være mulig å besvare slike spørsmål i en sak der vi foreløpig spør om hvilket alternativ KST ønsker at rådmannen arbeider videre med, sa Eriksen.
– Det er jo selvfølgelig også mulig for KST å sende saken tilbake med beskjed om at prosjektet skal vurderes sammen med øvrig boligmasse. Da kan også andre lokaliseringer av Helsesenter, på Hemnesberget, vurderes. Ønsker dere ei rask oppgradering og at dette bygget prioriteres, så må vi gå i gang med den videre prosess med et litt usikkert kostnadsgrunnlag nå, avrundet rådmannen.
Teknisk sjef Thomas Whirtgen gikk så inn på de problemene som er viktige å få gjort noe med i bygget, og ba også KST om en bestilling på hva den videre prosessen i dette prosjektet skal være.
Kjør debatt!
Første mann opp på talerstolen var Kjell-Idar Juvik (AP).
– Diskusjonen prinsipielt, både i FSK og her i KST, er om man skal gå for et nytt bygg, oppgradere det eksisterende bygget til nytt, eller gjøre ei oppussing, omtrent som man gjør på «hjemmebane».
– I FSK var det enighet om at det er et stort behov for å gjøre noe med bygget, og at man ikke vil gå for et nybygg. Og man vil heller ikke bruke så mye penger at man oppgraderer til et nybygg på dette tidspunktet.
– Med kostnadsrammen som legges frem for oppussing, forstår alle at det ikke er snakk om et 50-års perspektiv. Her kjøper man seg tid, og oppgraderer til et bygg man kan leve med i 10-15 år til før man gjør nye valg.
– Det man skulle ha gjort er selvsagt og brukt noen og tjue millioner og bygd et nytt bygg på Hemnesberget. Da hadde vi hatt et fremtidsrettet bygg, men vi vet at det vil komme mange innspill i denne runden med tanke på andre bygg som trenger vedlikehold og oppgradering, og sett i et Hemnesberget-perspektiv, vet jeg at dette blant annet gjelder skolebygningen der.
– Jeg tror at det er særdeles viktig nå at vi konkluderer med hva vi skal gjøre med bygget. Med dette forslaget konkluderer vi med at bygget fortsatt skal være der, vi skal pusse det opp slik at det blir bedre enn i dag, og mer funksjonelt for både de som arbeider der og for pasientene.
– Vi skal også ut for å rekruttere leger og legesekretærer, og fasilitetene vil være en faktor i dette arbeidet. Jeg mener derfor at det er særs viktig at KST i dag er veldig tydelige i hva vi ønsker oss.
Gjør som vi får beskjed om
Rådmannen presiserte etter dette at det fra administrasjonens side ikke ville bli fremlagt noe ytterligere tallmateriale til beslutningsgrunnlaget i løpet av møtet, og at det knytter seg en del usikkerhet rundt tallene som ble lagt frem.
– Dette er grunnen til at vi ønsker å komme tilbake med en detaljert og gjennomarbeidet kostnadsoversikt etter at veivalget er tatt. Men det er klart at dersom vi får beskjed fra KST om å pusse opp for kroner X, så gjør vi selvfølgelig det, sa Eriksen.
Lokalisering
Mette Varem (AP) ønsket å si noe om hvorfor legesenteret på Hemnesberget skulle prioriteres akkurat nå.
– Vi har mange slitne bygg i Hemnes kommune, og jeg skjønner at det er mange andre i kommunen som stiller spørsmål ved om det bare er å levere inn et varsel, så kommer millionene dalende fra himmelen, eller det kommer et nytt bygg til mange millioner.
– Dette er spørsmål jeg har fått servert, og det er slik enkelte tenker andre steder i kommunen.
– Når man skal se fremover er det selvsagt som å banne i kirka om det blir snakk om å ha ett legesenter i kommunen, men den debatten vil nok komme dersom man velger å bygge nytt. Det føler jeg meg nokså sikker på.
– Sett fra et Hemnesberget-perspektiv skjønner jeg veldig godt at de ønsker å ha et legesenter der. Jeg tror derfor det er lurt å gå for det billigste alternativet, men likevel få det så pass bra at det både kan være en arbeidsplass, og et legekontor som kan drives forsvarlig.
Svakt beslutningsgrunnlag
Roger Stensen (H) innledet med å si at han ble en smule forbauset når han hørte at man starter med å trekke frem diskusjonen om ett eller to legesentre i kommunen.
– Det har vi i KST bestemt skal være to, og rådmannen har bekreftet at det er fornuftig å ha to legesentre i Hemnes. Jeg synes at det blir unødvendig å bruke dette som et «skremselsbilde» i denne debatten.
– Jeg har sett på de tre alternativene, på kalkylene og hva som skal gjøres, og på hva som er konklusjonene.
– Det er altså 5 millioner i det rimeligste alternativet som ikke egentlig har med bygget å gjøre. Det er mulig at dette har ei forklaring, men jeg stiller spørsmål ved kostnadsberegningene som er gjort, og jeg ber derfor rådmannen utdype dette.
– I alternativ 3 står det at det blant annet at det er en kortsiktig overflatebehandling, at dette er en usikker innvestering, at dagens byggkrav og forskrifter ikke oppfylles, at arbeidsmiljøet ikke blir særlig forbedret, at bygget ikke kan forsvares som et legekontor, at store utvendige oppgraderingsbehov ikke blir ivaretatt, og at det gir ingen energisparinger. Det er etter undertegnedes mening helt utrolig å foreta en innvendig renovering til 21.800 kroner per kvadrat, uten at de ovennevnte kriteriene blir forbedret.
Rådmann Amund Eriksen måtte nok en gang presisere at det her dreier seg om svært usikre tall, hentet ut av et kalkuleringsprogram for bygningsingeniører.
– Tallene gir en treffsikkerhet på 40-50 prosent, og det er heller ikke slik at rådmannen anbefaler alternativ 3, for å presisere dette. Det er det FSK som har gått inn for.
– Det beste alternativet er jo i alle tilfeller et nytt bygg, men alternativ 3 vil selvfølgelig være en forbedring av dagens standard.
Teknisk sjef Thomas Wirthgen presiserte også at bygget etter oppgradering må opp på en standard som ikke gjør at nye avvik eller varsler dukker opp, og at de uansett må tilbake til kommunestyret med konkrete tall.
Bred støtte
Rune Trettbakk (SP) ledet debatten tilbake til sporet med en presisjon av at det er et veivalg som skal gjøres, og at det er det kommunestyret må ta stilling til.
Per Øyvind Eriksen (SDH) poengterte at et nytt bygg hadde vært det beste.
– Den muligheten mener jeg at vi har gitt fra oss, da vi ble enige om ikke å ta nye store prosjekter etter barnehagen i Korgen.
– Derfor støtter vi innstillingen. Med alternativ 3 unngår vi å øke kommunens lånebelastning.
Wivian Mediå Horseng (SV) ville også bort fra det som har med lokalisering å gjøre.
– Vi trenger rom, ikke en diskusjon om hvor vi skal ha rommene.
Kåre Nilssen (SDH) sa at han forsto Roger Stensen innlegg, men at han valgte å støtte Rune Trettbakk.
– Vi har behov for oppussing, og at vi raskt kommer opp på et nytt nivå for bygget.
I tur og orden var også Otto Johnny Derås (AP), Susanne Holmen (AP), Tone Øvermo Bruun (AP) og Robin Sjøgård (SP) på talerstolen. Alle var enige om at veivalget må tas, og at legesenteret på Hemnesberget skal gjøres noe med.
Chris Erik Haugli (H) mente også at man må gå for alternativ 3.
– Et nytt bygg til 25 millioner vil utløse en lokaliseringsdebatt, og på et eller annet tidspunkt må vi se på dette.
Vedtatt
Ordfører Paul Asphaug leste så innstillingen fra FSK.
– Formannskapet ønsker at rådmannen går videre med alternativ 3. Samtidig ber formannskapet administrasjonen se på muligheten for å redusere kostnadene.
– Videre politisk behandling frem til finansieringsvedtak delegeres til formannskapet.
Etter den lange meningsutvekslingen endte altså saken med at alternativ 3 i rådmannens innstilling, en delvis/mindre rehabilitering av dagens legekontorlokaler på Hemnesberget, ble enstemmig vedtatt 22 mot 0 stemmer.
