Hver mann sin hane?

Bør hver mann ha sin høne, slik Sponheim en gang sa? Hva med haner? Er det det innafor å ha alle steder? flere enn en? I boligfelt også? Vi har snakket med Mattilsynet og Huseiernes landsforbund om temaet.

I 2004 var Øystein Hedstrøm fra Fremskrittspartiet bekymret for at det ikke skulle bli nok norske egg til påske, og ønsket at regjeringen skulle gjøre unntak fra importreglene for at det ikke skulle bli et problem. Landbruksministeren ble spurt om å kanskje komme med et gullegg, og svarte «President, jeg kunne kanskje svart at hver mann burde hatt sin høne, så hadde dette problemet vært løst», hvorpå hele Stortinget brøt ut i latter.

Nå er det sånn at det viser seg at både høner og haner gir en del følger som kan være både positive og negative for flere enn bare eier, dersom de befinner seg i boligfelt…

Sjølberging er trendy

Tiden vi lever i har blitt preget av mange ulike skifter, bølger og vinder. Sjølberging, bærekraft. Å holde seg selv med mat betyr i noen tilfeller å så frø og dyrke egne grønnsaker, mens i andre tilfeller å skaffe seg høns, griser eller kyr. Ved såing, og dyrking av grønt er det sjelden at naboen føler seg brydd, men har man skaffet seg høns, og kanskje allerhelst haner, kan kanskje naboen kjenne på det om nattesøvnen stadig uroes av «kykkeliky».

Plagsomme haner

Avisa Hemnes har fått tips om at det både på Finni, Bjerka og i Korgen har vært sjenerende støy fra høns i boligfelt- da også til tider på døgnet da støy er nederst på ønskelisten, nemlig på nattestid.

Hvilke regler er det som gjelder ved anskaffelse av høns til hobbybruk? Hva bør man gjøre dersom man plages av støy fra naboen? Vi har snakket med både Mattilsynet og Huseiernes landsforbund for å finne ut litt mer om dette.

Registrering hos mattilsynet

Jostein Grøneng hos Mattilsynet kan fortelle at regelverket er slik at det per definisjon kan kalles et hobbybruk inntil 199 høns, og de er da ikke registreringspliktige.

– Men slik som i vår, da det var fugleinfluensa registrert i Norge, skal hobbyhøns likevel registreres, forteller Grøneng.

– Har man under 200 verpehøns kan man selge egg på hobbybasis, og trenger ikke å være med i et salmonellaprøvetakingsprogram, men kommer man opp i 200 høns regnes man som kommersielle, fortsetter Mattilsynets mann.

Uansett antall skal man følge forskrifter for hønse- og kalkunhold, og oppfylle de krav som stilles for at dyrevelferden skal være ivaretatt både med tanke på mat, vann, varme, strø, sykdom og andre grunnleggende behov.

– Høns som lager støy i nabolag har vi fått noen henvendelser om, men ligger ikke innenfor vårt ansvarsområde, avslutter Grøneng.

Villahøns og naboloven

Etter praten med Mattilsynet hadde vi fått litt «kjøtt på beinet» hva regler for hønsehold gjelder, men angående støy fra haner var det fortsatt litt skrint, så vi tok en telefon til Huseiernes landsforbund også.

Carsten Henrik Pihl ville gjerne svare på våre hønsespørsmål.

– Er det vanlig med henvendelser til dere angående høns i boligfelt?

– Fra tid til annen har vi hatt henvendelser om hobbyhøns, ikke ukentlig, men det ble en veldig økning da koronaen kom.

– Det var som å slå på en bryter i mars i 2020, og har vært ei generell økning den siste tiden. Vi tenker det er av to grunner:

– Det bor flere folk i tettbygde strøk, og under korona har folk vært mer hjemme og derfor hørt mer av det som foregår hos naboen og irritert seg over generell støy derfra, både fra oppussing, bråk i oppgangen eller av husdyr som hunder og høns, belyser Carsten Pihl.

– Når det kommer til hobbyhøns er det som gjelder av regelverk det som går under nabolovens generelle bestemmelser, og den sier at man ikke skal ha ting på tomten sin som skaper uforholdsmessige problemer, støy eller ulempe for naboen, forklarer Pihl.

Vurderes for seg

Videre sier han at hver enkelt sak må vurderes for seg. Hva er vanlig i området? Er det et landbruksområde? Er det et gårdsbruk som nærmeste nabo vil tålegrensen være høyere. Er det utenfor områder med landbruk, vil tålegrensen være lavere. – Som i et boligfelt eller villastrøk.

– I Norge er det tradisjon med landbruk, og at det treskes korn på søndag på grunn av tørt vær må tåles, fordi det ikke kan gjøres i alle slags vær, og derfor må slike belastninger for naboer vurderes ut fra hva som er vanlig i området, utdyper Pihl videre.

I et vanlig boligfelt utenfor landbruksområder må man derfor ta mer hensyn til naboen, og kanskje ikke skaffe seg en flokk med bråkete haner.

Anbefaler dialog

Huseiernes landsforbund råder til å opprette dialog med naboen dersom man plages av støy fra naboens tomt.

– Om det er fra høner, haner eller andre ting er å ta det opp med dem det gjelder, på en ordentlig måte. Vi anbefaler å snakke med dem det gjelder, og spør om man kan gjøre noe selv, om de kan gjøre noe, gå inn i en dialog med naboen og prøv å få til noe sammen, det er den beste løsningen. De færreste ønsker jo å plage naboen. Det neste alternativet er forliksrådet, og det ligger jo i navnet at da bli begge litt misfornøyde da man skal komme til et forlik, en middelvei. Så i saker som havner der er det vanlig at det blir litt misnøye, og det er jo en litt tyngre vei å gå, avslutter Carl Henrik Pihl.

Vil ikke være til bry

Liv Vindstad bor i boligfelt på Bjerka, og er en av dem som har gått til anskaffelse av høns. Det begynte med noen høner som hun fikk egg av, og så forsøkte hun å ruge frem noen kyllinger. Liv drømmer egentlig om å bo på et småbruk med flere husdyr, da hun har vokst opp på landet og trives med det og er glad i dyr. Enn enn så lenge nøyer hun seg med en katt, noen fisker i en fiskedam, samt noen høner og en hane. Ei stund hadde hun to haner. Men via omveier fikk hun vite at det var gjengs for andre i området å irritere seg over hanegal, og skrive om det på facebookgrupper hun selv ikke var medlem i. Som en konsekvens av det kvittet Liv seg med den hanen som var mest ivrig på å gi lyd fra seg.

Snakk med nabo´n

– Jeg likte jo ikke heller at den laget så mye lyd, og prøvde å få den til å slutte, men det var ikke så lett, forteller Liv, som ikke så annen utvei enn å avlive den bråkete hanen som egentlig var en fin fyr, bortsett fra lydnivået.

Den andre hanen lever på nåde, og blir båret innomhus på kveldene, og slipper ikke ut i luftegården før tidligst 10.00 på morgenen av hensyn til naboene.

– Jeg skulle jo ønsket at folk kom og snakket med meg direkte, isteden for å skrive ting på Facebook, sier Vindstad, som bekrefter akkurat det som Pihl hos Huseiernes landsforbund sier, – de færreste ønsker å plage naboen.

Så kan vel bunnlinjen bli som følgende: Snakk med nabo´n om du plages av støy fra den aktuelle nabotomta, og som hønseeier – kanskje det holder med en hane i boligfelt, jamfør tanken om at det ofte blir nok kakling med ei høne per mann…?