Hva betyr egentlig høye strømpriser for oss? Svaret varierer litt ut fra hvem «oss» er.
Mandag ettermiddag var spotprisen på strøm i Nordland 51,6 øre pr kWh, tirsdag var den falt til 43,87 øre. Nøyaktig ett år tidligere var prisen ekstremt lavt, 1,73 øre.
Strømprisene var i 2020 rekordlave, men ikke så lave som denne tilfeldige høstdagen. Ifølge SSB var den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge for 2020 på 20,7 øre/kWh, noe som var 57 prosent lavere enn året før. En kjapp sjekk viser at kraftprisene i Nordland på denne datoen i perioden 2015-2019 har variert fra 21 til 36 øre. Prisene er høye, men kanskje ikke så høye som mange synes å tro. For en gjennomsnittsforbruker, definert som 20.000 kWh pr år, betyr det allikevel et innhugg i økonomien, 3-400 kroner ekstra i måneden vil gå til strømregningen.
Forbrukerne må i tillegg betale for nettleie og ikke minst elavgift til staten. Elavgiften er nå på 16,69 øre/kWh, og kan endres av politikerne.
Andre steder i Norge er kraftprisene langt høyere. Landet er inndelt i fem prisdistrikt, og det er de tre distriktene Sør-, Vest- og Østlandet som har de høyeste prisene. Spotprisen der ligger 60–80 øre over prisen i prisdistrikt Nord-Norge. I tillegg er det bare Nord-Norge som slipper unna merverdiavgift på strøm.
Årsaken til de store prisvariasjonene mellom distriktene skyldes i stor grad forsyningskapasiteten innenlands mellom distriktene. Vi har noen overføringslinjer sørover og til Sverige, men disse er ikke dimensjonert for storstilt eksport.
Den enes brød
Høye kraftpriser gir gode inntekter til de som produserer kraften. I Norge er dette typisk staten gjennom Statkraft, eller lokale kraftlag, slik som Helgeland Kraft. Disse siste er som regel eid av kommuner og fylkeskommuner, og bidrar dermed med penger inn i kommunekassene. Hemnes kommune eier 7 prosent av Helgeland Kraft, og har de siste årene fått utbetalt mange millioner kroner i utbytte fra selskapet. I 2021 får trolig Hemnes drøyt 8 millioner i Helgeland Kraft.
Det som merkes direkte i kommunekassen er konsesjonskraften. Kommunen kan kjøpe kraft til «innkjøpspris» og selge videre til markedspris. Volumet er i utgangspunktet 10 prosent av det som produseres av Statkraft i Hemnes, men dessverre for de små kommunene så begrenses dette til den strømmengden som forbrukes i Hemnes, kalt alminnelig forbruk. Den overskytende kraften tilfaller fylkeskommunen. I en e-post forteller økonomisjef i Hemnes, Harald Mårnes, at den totale mengden konsesjonskraft i 2021 er på 174,21 GWh, der kommunen får hånd om drøyt halvparten, 88,3 GWh, eller 88,3 millioner kWh.
Et kjapt regnestykke viser at om eneboliger og leiligheter i Hemnes har forholdsvis normalt forbruk av strøm utgjør dette knapt 40 GWh. Om kraftprisen går opp utgjør inntektsøkningen for kommunen i teorien dobbelt så mye som merutgiftene til innbyggerne. Samtidig er Hemnes kommune den største kraftkonsumenten i kommunen, med sine 8,7 millioner kWh. Enkelt sagt, om kraftprisen øker med ett øre så øker kostnadene til kommunen med 87.000 kroner, mens inntektene teoretisk sett da øker med 883.000 kroner. Samtidig må den gjennomsnittlige husstanden plusse på 200 kroner i strømutgifter. Dette betinger imidlertid at kommune og innbygger kjøper i spotmarkedet.
Fastpris
– Hemnes kommune har en fastprisavtale på kjøp av kraft i 2021–2023 med opsjon for 2024, forteller økonomisjef Mårnes.
Prisene som er avtalt er for 2021 28,3 øre/kWh, 28,91 øre/kWh i 2022 og 28,91 øre/kWh i 2023.
– Spotprisen har i snitt vært 35,6 øre/kWh så langt i år, sier Mårnes, og viser til at dagens pris er enda høyere.
Dermed kan kommunen stille lene seg tilbake og håpe på skyhøye strømpriser.
På inntektssiden er all konsesjonskraft for 2021 solgt. De kan velge å selge all kraft samlet, eller selge ett og ett kvartal. Gjennomsnittsprisen som ble oppnådd ved salget var 23,3 øre/kWh. Dette ga kommunen 20,5 millioner kroner i inntekter, 4 millioner mindre enn det ble budsjettert med i desember 2020. Kommunen har tidligere stått for salget i markedet selv, men har nå leid inn Kommunekraft for å oppnå en best mulig pris. Om det oppnås 10 øre høyere pris for 2022 vil dette bety 8,8 millioner kroner i merinntekter. God timing på salgssiden kan derfor bety betydelige økonomiske utslag for kommueøkonomien.
Hemnes kommune mottar også andre inntekter som følge av kraftproduksjon. Eiendomsskatten fra Statkraft bygger på flere faktorer, blant annet gjennomsnittet av kraftprisene de siste fem år. Ettersom kraftprisene i 2020 var unormalt lave vil det ta flere år før eventuelle varig økte priser vil bli synliggjort i eiendomsskatten.
Statkraft produserer ifølge egne nettsider 3.326,6 GWh ved sine kraftstasjoner i Hemnes. Dette er 37 ganger mer enn kraftforbruket i Hemnes.
Utenlandskabler
Det er etablert flere kabler til utlandet, og 1. oktober skal en ny kabel til Storbritannia være klar til å ta mot opptil 1.400 MW. Til sammenligning er Oslos forventede maksimalbehov 2.000 MW. Dette er den maksimale effekten som kan sendes gjennom kabelen. Tidligere har kablene vært for å sikre trygg kraftleveranse mellom ulike land og for å ta unna overkapasitet, noe som ifølge NVE har ført til lavere strømpriser i Norge. Med flere kabler vil trolig kommersielle hensyn spille mer inn, og NVE har uttalt en forventning om at dette vil gi noe høyere priser, men gevinsten for samfunnet vil allikevel være stor ettersom det er stat og kommuner som vil få de økte inntektene.
