En oljeskatt for fremtiden

Forslaget til ny oljeskatt gir forutsigbarhet og langsiktighet for Norges viktigste næring, og trygger tusenvis av jobber. 

Da regjeringen forrige uke presenterte et forslag til ny petroleumsskatt tolket noen dette som et angrep på oljebransjen. Det var feil. Mange reagerte med frykt for at jobbene deres nå skal forsvinne. Det har de ingen grunn til. Reaksjonene fra næringen og analytikere de siste dagene har gjort det klart.

“For nye felt ser dette gunstig ut”, sier Tore Gulbrandsøy, leder av Rystads Energys Stavanger-kontor, i et intervju med Stavanger Aftenblad. Videre estimerer han at den såkalte balanseprisen for nye investeringer, altså den oljeprisen som skal til for at selskapene kan tjene på å bygge ut et felt, med dette forslaget vil reduseres med i snitt 14 prosent. Det kan bety økt aktivitet.

Tidligere sjef i oljeselskapet Okea, Erik Haugane, sier til DN at han selv foreslo dette for 15 år siden, og at dette vil være gunstig for de mindre aktørene som vil drive på norsk sokkel.

Olje- og gassnæringen har gitt oss velferd og arbeidsplasser, og gjort Norge til et av verdens rikeste land. Da næringen sto overfor store utfordringer i fjor sørget derfor Stortinget for en omfattende redningspakke, med midlertidige skatteendringer for å opprettholde aktiviteten på sokkelen og i norsk leverandørindustri. Neste år starter utfasingen av disse reglene. Nå er derfor timingen god for å se fremover.  Den nye skatten bygger på mange måter en bro mellom den midlertidige ordningen og den ordinære som var moden for endring.

Olje og gass vil fortsette å være Norges viktigste næring i overskuelig tid. Samtidig ser vi mye av norsk industri er i en omstilling, og på full fart inn i fremtiden med kompetanse opparbeidet blant annet innen olje og gass næringen.

Forslaget til ny oljeskatt vil gi flere positive effekter.

For det første, så får industrien bedre forutsigbarhet. Vi har nå klargjort hva slags skattesystem de må forholde seg til når de midlertidige reglene fases ut fra 2022.

For det andre, så vil selskapene få tilført mer likviditet siden man får avskrevet investeringer, letekostnader mm samme år som kostnaden påløper.

For det tredje, så vil det nye skatteforslaget rydde av veien mange av diskusjonene om oljenæringen i dag, grunnet spesielle avskrivningsregler, friinntekt og leterefusjonsordningen. Diskusjonen om hvorvidt skattebetalerne tar på seg større risiko enn selskapene kan nå legges død. Med dette forslaget vil prosjekter som er lønnsomme for selskapene også være lønnsomme for skattebetalerne. Punktum.

For det fjerde, skal vi bygge ny, grønn industri på skuldrene av dagens leverandørindustri. I Nordland skapes tusenvis av jobber fordi vi har de grønne løsningene som Europa og resten av verden etterspør innen batterier, hydrogen og karbonfangst- og bruk eller lagring. Vi får klimautslippene ned, og jobbskapingen og befolkningsutviklingen opp. Det nye oljeskattregimet betyr at risikovillig kapital vil vurdere muligheter innen ny, grønn industri på noe likere vilkår sammenlignet med petroleum enn tidligere. Det er bra for den samlede industri- og jobbskapingen i Nordland.

Miljøorganisasjonene har jublet for at leterefusjonsordningen avvikles, men sannheten er at den blir gjort overflødig. Som en del av omleggingen til en kontantstrømskatt vil nemlig selskaper nå få utbetalt (refundert) skatteverdien av alle investeringskostnader, både til leting og annet. Som en rekke oljeanalytikere har bekreftet, så vil avviklingen for de fleste selskaper ikke ha betydning.

Regjeringens har foreslått en ny oljeskatt for fremtiden, som gir næringen forutsigbarhet og gjør den mer bærekraftig i møte med en ny tid. Det tjener både selskapene og samfunnet på, og ikke minst alle som jobber i næringen.

Tina Bru (H), olje- og energiminister, Bård Ludvig Thorheim (H), førstekandidat, og Marianne Dobak Kvensjø (H), andrekandidat