Brannbamsen Bjørnis har de siste dagene, i anledning den nasjonale brannvernuka, reist rundt i barnehagene i Hemnes kommune og hilst på barna. Vi var heldige og fikk være tilstede da han kom til Korgen fysak-barnehage tirsdag.
Den nasjonale brannvernuka arrangeres hvert år i uke 38. Brannvernuka arrangeres om høsten fordi det er den årstiden antall boligbranner vanligvis øker, og folk kan trenge en påminnelse om brannsikkerhet før det tennes lys og skrus på ekstra belysning og varme. For de yngste barna er det Brannbamsen Bjørnis som er frontfigur i brannvernarbeidet.
Nasjonalt brannvern
Målet med brannvernuka er å inspirere til økt hyppighet av, og bedre kvalitet på brannøvelser på arbeidsplasser, i barnehager, skoler, institusjoner og ute i de tusen hjem. Om det skulle begynne å brenne gjelder det å gjøre de riktige tingene raskt og i riktig rekkefølge og all erfaring viser at det nytter å øve.
Barnehagene jobber årlig med brannvern, både for å gjøre barna kjent med forebygging av brann, og hva man bør gjøre dersom uhellet er ute. Noen barnehager bruker ferdige program, med eksempelvis Brannbamsen Bjørnis i, mens andre lager egne opplegg. Denne uken har Bjørnis selv, i egen høye person, vært rundt om i kommunen og besøkt barnehagene.
Stor, men snill bjørn
Tirsdag var Bjørnis innom i Korgen og Bleikvasslia, og Avisa Hemnes fikk være med og møte ham i Korgen Fysak-barnehage. Barna visste om det forestående, og var spente på besøket som skulle komme.
Da den store brannbilen kom kjørende stimet barna til gjerdet og porten, og ventet spent på at Bjørnis skulle komme ut av bilen. Den store bjørnen gjorde inntrykk. Det ble både gisp, latter og gråt da han kom innenfor porten. For de aller minste var nok den fremmede og ganske så store bjørnen noe skummel, men han skulle vise seg å være bare snill. Med seg hadde Bjørnis både Bjørn Erik Dambråten, Eirik Svartvassmo, og brannsjef Kent Andreassen, slik at barna også får se de lokale heltene i uniform.
Spennende besøk
–Wiiii! Bjøøørnis! Hvines det i flokken.
Bjørnis rekker frem hånden sin, og hilser på barna. Noen ser opp fra regnhetta si, litt tilbaketrukket og tar et steg bak, mens andre skritter frem og tar ham i hånda. Etter kort tid har han en hel flokk rundt føttene sine, og noen ber om hjelp til å få av seg vottene, for de har lyst å kjenne på pelsen hans.
Ei lita jente har vært og sett på den store bamsen, og kommer sprettende bort til avisas utsendte, tydelig oppstemt. Hun peker på ham og hopper opp og ned.
– Hva er det Bjørnis gjør her?
– Han er stoooor! sier hun, før hun hopper entusiastisk bort til ham igjen.
Stillferdig bjørn
En gutt står og ser vekselvis på Bjørnis og på kameraet mitt.
– Har du snakket med Bjørnis?
Han rister på hodet.
– Vet du om han kan snakke? snakker han norsk?
Rister på hodet igjen mens han biter på en finger.
Så går vi sammen til ham og hilser på Bjørnis, og får et vink tilbake.
De minste barna har funnet ei trygg voksenhånd å holde i, eller en voksen som bærer, litt på avstand fra den fremmede.
Pedagogisk leder Katrine Bang Sjåvik forteller at de ikke har hatt brannvernuke enda, men at dette kan brukes som ei fin innledning til det.
For de aller minste dreier brannvernukene seg om å bli kjent med ting, som Bjørnis, og så bygger man på kunnskapen videre opp i barnehageårene.
