Vil ha folk på lensmannskontoret og litt til

Etter den store politireformen ble lensmannskontoret på Hemnesberget flyttet til Korgen. Samtidig forsvant nesten alle ansatte, nå er det bare en person igjen. Det ønsker Senterpartiet å gjøre noe med.

Senterpartiet, eller Sp, har seilt i en kraftig medvind de siste årene – over hele landet, og spesielt i Nordland. Nå jakter de sitt tredje mandat til Nordlandsbenken i Stortinget, det kan være innen rekkevidde om vi skal tro pollofpolls.no og deres gjennomsnitt av lokale meningsmålinger.

På rådhuset i Korgen møter vi tre som står på valgseddelen for partiet i Nordland, Willfred Nordlund (2), Eirill DeLonge (5) og Skjalg Hamnes (7). De har tidligere på formiddagen vært på Hemnesberget og blant annet besøkt NCP, Væxt og Lapphella kulturarena.  De har nettopp vært og kjent på den låste døra til Hemnes lensmannskontor, og har blitt orientert av politisk og administrativ ledelse i kommunen om prosessen der lensmannskontoret besto, mens fire av fem ansatte forsvant.

Sp har gitt klart uttrykk for at de har vært motstander av nærpolitireformen slik den ble gjennomført.

Feilet reform

– Hva er det dere ønsker, skal hele prosessen reverseres?

– Reformen har feilet komplett, og har mange steder i landet ført til en sentralisering. DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, red. anm.) har i sin evaluering sagt at målsetningene ikke er nådd, sier Willfred Nordlund.

Nordlund har i siste periode vært innvalgt på Stortinget, som en av to Sp-representanter fra Nordland. Han har representert partiet i Kommunal- og forvaltningskomiteen, og er som nevnt partiets andrekandidat ved høstens valg.

Kritikk etter 22. juli

I evalueringen etter massakren 22. juli kom det fram kritikk mot myndighetenes håndtering av både selve massakren og arbeidsmetodikken. Dette førte videre til prosessen med å gjennomføre en strukturreform og en kvalitetsreform i politiet. I 2015 ble så nærpolitireformen vedtatt.

Nordlund forteller at i Gjørv-kommisjonen som ble nedsatt etter 22. juli var det jobbkultur og hvordan det burde jobbes på tvers, deretter strukturen.

– I reformen har de startet med strukturen, og tar deretter kulturen. Vi er ikke uenige i at kampen mot nettkriminalitet og overgrep har blitt styrket. For innbyggerne så oppleves det mindre trygt når politiet har forsvunnet fra gatene. Vi skal jobbe for at alle nedlagte lensmannskontor som kommunene ønsker tilbake skal gjenoppstå. Vi vil ha en gjennomgang av virkningene av reformen, og en ting kan være å flytte flere beslutninger ut til dem som er i operativ tjeneste uten å ta kontakt sentralt, forklarer han, og legger til at de vil ha stedlig og synlig politi.

Tomt kontor

Han tar så opp den spesielle situasjonen i Hemnes, der lensmannskontoret først ble vedtatt nedlagt, deretter ble det omgjort.

– Kommunen protesterte mot nedleggelsen, og det ble endret. Allikevel ble det ikke flere ansatte enn en ved kontoret. Dette er en drastisk endring, og kommunen får ikke dialog om temaet. Dette må vi jobbe videre med, et punkt i reformen var at de lensmannskontor som ble igjen skulle styrkes, ikke nedbygges. Folk har en oppfatning av hvilke tjenester de skal få levert gjennom et lensmannskontor, men når det bare er åpent noen få timer i uka blir det vanskelig, mener Nordlund, og viser til at 600.000 innbyggere i Norge ansees å ikke ha digital tilgang, og er derfor avhengig av å ha fysisk oppmøte.

– Selv om man har digital kompetanse kan det være mange emner man heller vi ta opp ansikt til ansikt med et annet menneske enn å fylle inn i et digitalt skjema.

Vil endre ved valgseier

– Om dere vinner valget, hvor fort kan en endring skje?

– Her i Hemnes er det greit. Lensmannskontoret skulle jo styrkes. Enten så må dette vedtaket oppfylles, eller så må politiet be om å få slippe. Ellers ønsker vi bedre kapasitet og beredskap ute, og bedre utstyr. Vi må se på finansieringen slik at nyutdannede får jobb, og så må studenttallet økes. Det må opprettes stillinger ute i distriktene og sikre lokal rekruttering. Nå har selv større steder mistet mange ansatte, sier han, og viser til at Mosjøen har fått 18 færre stillinger.

Mosjøen var administrasjonsstedet for det nå nedlagte Helgeland politidistrikt. Nå er det et felles distrikt for hele Helgeland, og administrasjonen sitter i Bodø.

– Vi skal løse det som ikke er godt nok i dag, vi er ikke der vi skal være i dag. Det handler om trygghet i hverdagen, denne skal vi gjenopprette, mener Nordlund.

Fag eller politikk?

– Politimesteren i Nordland hevder at reformen har vært vellykket, mens fagforening og politikere hevder det motsatte. Har reformen fjernet seg fra en faglig debatt og over til å bli en politisk debatt?

Nordlund funderer over spørsmålet.

– De som er ute i operativ tjeneste oppfatter at de ikke har blitt i bedre stand til å løse de oppgaver det forventes av dem. Politimesteren har rett i at enkelte ting har blitt bedre. Det er vel slik at alle ønsker mer penger til sitt felt, og de ansatte ble lovet at reformen skulle løse problemene, sier Nordlund, fortsatt noe tankefull.

– Det bruke mange tall, men vinningskriminaliteten har ikke vist store endringer fram til 2016, det har oppstått mange nye kriminalitetsbilder og ting er ikke så endret som det hevdes. Det handler heller om hva politiet skal bruke tid på, når det satses på forebyggende arbeid blant barn og unge innen rus fører det til henleggelser på vinningsforbrytelser fordi det ikke er ressurser nok, men det blir jo aldri nok, sier stortingsrepresentanten.

En sjekk hos SSB viser at statistikken over anmeldte lovbrudd har falt kraftig så lenge statistikken har vært ført. I 2003 ble det anmeldt 92,4 saker pr 1.000 innbyggere. I 2010 var tallet falt til 81,1. Før koronaen i 2019 var tallet falt ytterligere til 58,2, mens det i 2020 var 56,0. Dette utgjør en nedgang i anmeldelser på drøyt 39 prosent. Om vi kun tar med tallene for vinningskriminalitet er nedgangen enda høyere, med over 57 prosent fra 2003 til 2020.

Digitalisering skaper nye muligheter

– En god del av sentraliseringen er vel en følge av digitaliseringen som vi ser i alle ledd i samfunnet?

– Ja, men det betyr at jobbene like godt kan utføres på mindre steder, der stillingene kan ha fritt kontorsted, sier Nordlund.

Og dermed glir vi umerkelig over i et delvis nytt tema, muligens til litt fortvilelse hos resten av reisefølget som stjålent titter på klokka oftere og oftere. En avtale i Mosjøen er nå så nært at selv nye veier med joviale fartsgrenser vanskelig kan nås. Men vi prater videre, for dette er interessant.

– Det er mulig å jobbe hjemmefra, og «hjemmefra» er ute i distriktene langt fra det egentlige arbeidsstedet når stillingene blir «digitale», men er det egentlig dette folk ønsker, er ikke fellesskapet på jobb viktig?

Valgfrihet og fellesskap

– Jeg tror mange kan tenke seg å jobbe noen dager i fellesskapet, og så noen dager hjemmefra. Det er nå mulig med flere desentraliserte stillinger. Det kan bli mer vanlig å samle flere funksjoner på ett kontorsted, der det kan utveksles ideer, akkurat slik det var på Væxt. Det samme gjelder offentlige stillinger, der det kan samles flere i ett fellesskap, samme arbeidsgiver, men ulike funksjoner, sier han, og peker på løsningen i Hemnes rådhus, der statlige arbeidsplasser i NAV og lensmannskontoret også er samlet.

– Vi må sikre et variert arbeidsmarked med nye arbeidsplasser på alle steder. Staten skal være en balanserende faktor, jeg tror staten må ta et større ansvar for arbeidsmarkedet.

– Med en sterk statlig deltagelse hører du kanskje mer ut som en fra SV enn fra et parti som tidligere hørte til på borgerlig side?

– Sp er først og fremst et sentrumsparti. Vi har aldri vært motstander av å bruke staten, men den skal ikke gripe for mye inn i privatfolks dagligliv, sier han og peker på at der SV mener at staten skal bestemme hvor det skal være lov med snøskuter mener Sp at slikt skal overlates til lokaldemokratiet.

– Du snakker mye om arbeidsplasser, men næringslivet i Nord-Norge går godt, og det er svært lav arbeidsledighet. Derimot har vi vel et annet problem?

– Ja, folk. Det blir for få, men jeg har tatt mitt ansvar, smiler han, og forteller om to små krabater hjemme. Han mangler imidlertid den viktige tredje, den som fører til vekst.

– Vi må kanskje legge bedre til rette for at det er mulig å få barn når man studerer. Når de venter til de er ferdige med studiene blir det knapt med tid til å få det tredje, sier han, noe tankefullt. Kanskje ble en ny idé sådd?

Trenger mange grep

– Vi må ta en rekke kraftfulle grep, og da snakker jeg ikke om en Nord-Norgepakke, men en helhetlig plan. Vi må ha et skikkelig tjenestetilbud, og vi må markedsføre landsdelen. Det er mange ledige stillinger, men vi mangler kvalifiserte søkere. Vi må ha høyere utdanning som er tilpasset lokalt næringsliv, og ikke tvinge de unge til å reise sørover for å finne studietilbudet, da forsvinner de. Vi må ha en plan og en aktiv stat. Vi ber ikke om almisser til Nord-Norge, om vi som land ikke greier å samarbeide og bruke hele landet tar vi verdiskapning.

– Er ikke et av problemene i nord at vi har en elendighetsbeskrivelse av vår situasjon, og skremmer de unge sørover, selv om det kanskje finnes studietilbud i nord?

– Nei, jeg tror ikke befolkningsnedgangen skyldes noen elendighetsbeskrivelse. Det går godt økonomisk, men vi har så langt ikke greid å utnytte dette til å skape netto innflytting til landsdelen.

– Kan ønsket befolkningsvekst løses med innvandring?

– Vi må ha en kontrollert arbeidsinnvandring. Når det gjelder flyktninger må vi ikke ta mot flere enn det vi greier å integrere, avslutter Nordlund, samtidig som ordfører Paul Asphaug gjør det klart at han ikke tar ansvar for forsinkelsen:

– Nå blir de rasende i Vefsn, men det får du ordne opp i selv!