Da landbruksministeren besøkte en av kommunens største arbeidsplasser, Nortura på Bjerka, ble mange tema aktualisert. Samtalen mellom ministeren og Norturas folk viste at bransjen så vel som bedriften har framtiden foran seg.
Et nettsøk om Nortura Bjerka gir gjerne treff på saker der anlegget er truet av nedleggelse eller innskrenkinger. Det samme inntrykket kan man fort få om landbruket generelt.
Det siste halvannet året har endret mye. Overskuddslagrene med kjøtt ble sett på som et tegn på en næring uten markedstilpasning og en politikk som ikke traff. I dag er lagrene tomme, trolig av flere årsaker. Samtidig har anlegget på Bjerka videreutviklet seg uten hjelp utenfra, og blitt Norturas mest effektive anlegg.
Manglende grensehandel som en følge av pandemien har ført til at de aller fleste har fått et klarere forhold til norskprodusert mat. Regnskapstallene til de som selger mat viser også med stor tydelighet hvem som tar ut de største gevinstene, hvem som profittere på økt etterspørsel.
Samtidig har økt interesse for mat, og variasjoner – det er ikke bare biff, koteletter og kjøttdeig som er på lista. Nå lager flere og flere maten fra bunnen, om ikke hver eneste dag. Det blir spennende retter både fra gamle kokebøker og med inspirasjon fra andre himmelstrøk.
På spørsmål til ministeren om landbrukspolitikk er matpolitikk, distriktspolitikk eller næringspolitikk ble selvsagt svaret litt av alt, og kanskje litt til. Målet bør være å bli det enda mer, bruke de verktøy som er i kassa, men samtidig bruke dem enda videre.
Det grønne skiftet har så langt ikke blitt favorittord i bransjen. Det er både merkelig og litt forståelig. En bransje som er hardt presset har mindre evne til kreativ tenking, til innovasjon. Nå bør politikerne være innovatørene, finne gode oppgaver og muligheter for landbruksbransjen til å både ta større del i det grønne skiftet, og være et verktøy.
Det som er helt sikkert er at by og land trenger hverandre, hver dag, hele året. Noen til å produsere, andre til å spise. Bon appetit.
