Tog er et godt, sikkert og miljøvennlig fremkomstmiddel både for personer og gods. Dersom tilbudet skal være mest mulig klimavennlig er det viktig å gå over fra dieseldrevne lok til elektrisk, hydrogen eller andre mer klimavennlige energikilder. Å gjøre jernbanen fossilfri er en del av regjeringens plan for å halvere klimagassutslipp innen 2030.
Nordlandsbanen er Norges lengste togstrekning med sine 602 km, og her kjører dieseldrevne lok fortsatt. Hvorfor?
Senterpartiets Siv Mossleth, medlem av transportkomiteen fremmet et forslag som ble enstemmig vedtatt i Stortinget.
Vedtak 61, 29.november 2018: Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart av forsøk med hydrogentog i mindre skala for å få teste ut om teknologien kan skaleres opp til å benyttes på de lange strekningene som bruker dieselframdrift i dag.
Regjeringa har fått Jernbanedirektoratet til å lage en rapport, NULLFIB. Her er det brukt noen faktorer i beregninga av Hydrogenalternativet som er svært diskutable, eksempelvis pris, og hvordan type hydrogen, som benyttes mest i dag, til togdrift. Jernbanedirektoratet har sagt at valget mellom batteri og hydrogen for tog først skal tas i 2025. Hvorfor kan ikke en test av Hydrogentog skje før det? Norges lengste jernbanestrekning, Nordlandsbanen, er spesielt godt egnet for hydrogen fordi banen trenger en null-utslippsteknologi som gir lang rekkevidde.
Senterpartiet mener at rapporten ikke svarer ut stortingsvedtaket på basis av Mossleths forslag i november 2018.
Mange tunneler, og eksplosjonsfare på Nordlandsbanen, var et argument fra regjeringspartiene for å ikke gå inn for forsøket.
Når Bodø nå får infrastruktur for hydrogen, vil terskelen senkes for å kunne starte test av hydrogentog. En slik infrastruktur må både ferger, og tog, kunne dra nytte av.
Vi må lære av andre, og følge med på utviklingen i Europa. Det kjøres hydrogentog i fjellandet Østerrike og Italia. Denne kunnskapen, og testerfaringen, er overførbar til Norge, og Nordlandsbanen.
Senterpartiet ønsker å satse mer offensivt på jernbane, også på Nordlandsbanen. Arbeidet med utredning av Nord-Norgesbanen må starte opp. Prosjekter, og tiltak, må prioriteres samlet i hele jernbanekorridoren Oslo–Trondheim–Bodø, for å kunne oppnå størst effekt av tiltakene. Terminaler langs Nordlandsbanen må utvikles og moderniseres i takt med behov, med god tilknytning til vegnettet og havner. Framføringstid på strekningen Oslo–Bodø bør under 18 timer, noe som vil styrke jernbanens posisjon betydelig. Etablering av Nord-Norgelinjen (containerbåtrute) vil være en sjøvertsforlengelse av Nordlandsbanen fra Bodø til Troms. Dette prosjektet testes nå ut.
Nordlandsbanen er viktig for utvikling av persontransport på hele strekningen, og med regiontog i Salten og Helgeland. Det er behov for etablering av en Helgelandspendel tilsvarende Saltenpendelen.
Forsterket satsing på jernbane er et kostnads- og miljøspørsmål. Det er også et spørsmål om satsing på distriktene.
Det er for tiden en positiv utvikling vedrørende godstransport på bane. Mengden gods er betydelig økt siste år. Det snakkes varmt om regionforstørring, og felles bo- og arbeidsmarkedsregioner. Å satse på tog også i persontransporten, og pendling, vil være et godt tiltak. Dersom det satses på Helgelandspendel med oppstart fra Trofors, eller lenger sør, så vil dette bidra til styrking av kollektivtilbudet på Helgeland. Tog er også relevant i reiselivssammenheng. Dette er god miljøsatsing.
Å satse på tog er god distrikts, miljø- og transportpolitikk. Senterpartiet ønsker å utbedre Nordlandsbanen, og Ofotbanen, i tråd med behovet. Senterpartiet mener det er på tide å igangsette arbeidet med å realisere Nord-Norgesbanen. Stem Senterpartiet!
Ellen Schjølberg,
ordfører i Grane
Berit Hundåla,
ordfører i Vefsn
Paul Asphaug,
ordfører i Hemnes
