DJ iDJa og ÅVLA slapp sitt første album 14. juli. Albumet heter Gieriesvoete som betyr kjærlighet. De to unge musikerne vil gjøre joik mer tilgjengelig for folk flest, og kombinerer sørsamisk språk og joik med house og disco.
Det ligger mange timer med jobb bak albumet som Dj IDja og Åvla slapp i juli – fra at Markus Thonhaugen og Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell i 2019 lagde sine første spontane innspillinger av musikkideer i skogen på en festival, til at det ble deres første singel, og frem til dagens plateslipp.
Gjennomgangstema er kjærlighet – til moder jord, naturen, mennesker og livet.
Dj natt
Markus Thonhaugen har vokst opp på Valla, bor i dag i Bodø. Han jobber for NRK Nordland, og den historieglade musikeren har en master i dokumentarfilm. Hobbyen som DJ og musikkskaper gir ham utløp for formidlingsglede.
– Som 26-27 åring begynte jeg å sette meg inn i det samiske språket, jeg opplevde at det å bli eldre gjorde det viktigere å kjenne mine røtter. Jeg har jo elsket å formidle hele livet, men jeg ville finne min egen stemme, og musikken er et godt verktøy til det, sier en åpenhjertig Dj iDJa.
Artistnavnet kommer av det samiske ordet idja, som betyr natt.
Tilgjengeliggjøring av joik
De unge musikerne ønsker å sette joiken inn i et samtidsbilde, og tilgjengeliggjøre samisk joik for flere. – På dansegulvet.
Thonhaugen er fornøyd med å ha fått økonomisk støtte til å realisere prosjektet, både fra sametinget, Nordland fylke og Hemnes kommune. Releasekonserten var på Riddufestivalen, og en av låtene ble sendt på NRK´s program Festivalsommer.
Med seg på albumet har han artisten ÅVLA, Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell, som lager tekster, synger og joiker, samt Ramona Linnea Victoria Kappfell Sørfjell fra Sømna som også bidrar med vokal.
– Dere har noen sanger der teksten dreier seg om temaer som blant annet miljø og kjærlighet til naturen. Har alle sangene deres en dyp mening?
– En fellesnevner er kjærlighet, eller «Gieriesvoete» på samisk, slik tittelen på albumet sier. Kjærlighet til eksempelvis natur, hverandre og jorda. Noen har dype bakenforliggende tanker, mens andre låter er mer feelgod–låter, belyser Thonhaugen.
– Når dere samarbeider om musikk og tekst, er det vanskelig å videreføre den andres idé og treffe rett i forhold til tanker og verdier som ligger bak?
– Nei, vi deler nok noen grunnverdier som gjør at dette går fint. Så har vi samme ønske om tilgjengeliggjøring av det samiske språket og joiken, og bruker samtiden for å nå flere. Noen ganger er det Ole- Henrik som sender en joik til meg, som jeg lager musikk til, og andre ganger er det motsatt. Det finnes fordeler og svakheter med begge metodene, sier Markus.
Gode tilbakemeldinger
– Hvordan har responsen vært så langt?
– Den har vært veldig bra! Sier en tydelig fornøyd DJ. – Jeg har vært veldig spent, men folk synes det er kult. Jeg har aldri fått noen negative kommentarer på musikken, fortsetter han, og forteller om fine opplevelser med publikum i alle aldre, og hyggelige tilbakemeldinger.
– Jeg tror vi har greid å fange bredt. Joiken kan være veldig følelsesformidlende, og det treffer folk, sier Thonhaugen.
For DJ-en har det blitt mange ulike musikksjangre siden han startet å lage musikk for mange år siden. Han har vært innom disko, house og pop hittil, og nå er det undergrunnselektronika kombinert med joik som produseres. Thonhaugen er selvlært både musiker og DJ.
– Jeg er glad i å lære nye ting, og har lært alt på egen hånd, ved bruk av internett og bøker, meddeler han.
– Nå ønsker jeg å ta musikken videre, den er spennende som fag, og dette er en fin hobby som gir meg mye, nikker Markus.
Thonhaugen liker å gå i fjellet for å finne inspirasjon til musikken. Han forteller at han etter å ha vært rundt omkring i landet noen år oppdaget hvor fint vi har det her.
– Nå har jeg tenkt meg opp til Okstindan for å søke inspirasjon. Jeg henter lyder til musikken fra naturen, for eksempel fra bekker og reinflokker.
Markus forteller at det samiske betyr mye for ham, og å se på røtter og hvor vi kommer fra. Det var for seks- syv år siden virkelig begynte å dreie seg mot det samiske og begynte å lære språket.
Gleder seg
Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell har vokst opp i Bleikvasslia og bor for tiden i Oslo. Han stilte opp per telefon i anledning plateslipp.
Artistnavnet ÅVLA kan han fortelle er hans navn, Ole, på samisk.
– Jeg ble kalt det da jeg var barn, på sameskolen av både barn og voksne. Jeg liker det, og det er ingen andre som bruker det som artistnavn heller, kommenterer Ole-Henrik.
– Hvor lenge har du drevet med musikk?
– På ordentlig er det nok bare i 2 år, sier Ole-Henrik.
– Enn joiken da?
– Den har fulgt meg helt siden jeg var barn. Ikke nødvendigvis hjemmefra, men jeg gikk på sameskolen i Hattfjelldal, og der hadde jeg en lærer, Charlotta Kappfjell som brukte joik i all undervisning. Uansett hvilket fag hun underviste i, om det var sløyd eller matte, så brukte hun joiken. Så der fikk jeg inn den, og jeg er veldig glad for det, forteller Ole-Henrik.
– For fem- seks år siden begynte jeg å lete etter min egen joik. Da startet jeg å lete i digitale arkiv, og høre på pitesamisk og sørsamisk joik, og fant noen innspillinger fra slektninger til og med. Det har vært en langsom og gradvis prosess for å finne sin egen joik, gjør den unge herremannen kjent.
Joik og tekst
– Dere har et gjennomgående tema om kjærlighet, og tekster med substans og felles verdier i bunn. Hvordan synes du det er å formidle slikt via joik, kontra vanlige tekst?
– På albumet er det litt av hvert, både tekster og joik. Noen tekster handler konkret om kjærlighet, men det som er så fint med joiken den er ikke så implisitt som tekst – den er liksom et ledd lenger bort, reflekterer Lifjell.
– Er alle tekstene personlige og politiske tekster?
– Når man er samisk har man med seg noe som ikke de andre har opplevd, som preger hvordan ting er i dag, og det er nok lett at man bruker som tema. Vi har hatt en statlig politikk som har vært fæl, og det preger oss. Men vi har to sanger på albumet som har et litt annet felles tema, at det er viktig å bare ta det med ro, være. Og å være seg selv, sa en reflektert ung herremann på telefonen.
– Joiken er jo ikke bare for samer, det ville jo være kjempetrist om det var slik. Vi mikser litt sjangere og gjør det mer tilgjengelig for folk flest, og presenterer et et lydbilde som ikke så mange andre har gjort før oss, oppgir Lifjell.
Stolt
Ole- Henrik kan fortelle at det samiske betyr mer og mer for ham. Han er stolt, ikke bare av å være samisk, men stolt over det dem før har klart å stå i.
– Noen har valgt å ikke stå i det, men så mange har stått i det, og holdt på det samiske slik at jeg kan ta del i det i dag, og det er viktig for meg, sier han.
Han setter veldig pris på måten samer setter pris på slektninger, det som andre mener er fjerne slektninger ser de på som familie, og måten de ser på natur, i forhold til bruk og kast, liker han.
– Man fisker bare det man skal spise, kaster ikke mat, og har en annen tilstedeværelse og respekt for naturen, forteller Ole-Henrik gjennomtenkt.
– Har dere planer om spilling i heimkommunen i sommer?
– Nei, vi har ikke noen planer om det foreløpig, men vi kommer gjerne til Hemnes og spiller! Det hadde vært veldig artig, avslutter ÅVLA.
