Etter nesten ett års avbrekk som følge av koronapandemien starter nå blandakoret Akkord opp igjen.
Leder Gerrit Jan Van der Wiel og dirigent Elisabeth Ødegård er glade og fulle av iver da de forteller at det omsider er klart for å lete frem noteark og sangstemmer igjen.
– Ja, no bi det, utbryter Ødegård med et smil.
– Fra og med 31. august er vi klar for nye toner, og vi gleder oss stort, fortsetter hun.
Digital øving funket dårlig
– Da pandemien traff oss forsøkte vi likevel å holde «hjulene i gang». Vi testet digitale øvemetoder, men det funket ikke. Det var umulig å få til å synge i samtid, så det la vi fort bort, forteller Ødegård.
– Vi prøvde å dele oss i stemmegrupper, og sørge for god avstand og gode hygieniske tiltak. Det fungerte på et vis, men det er jo ikke et kor, og selve kor-ånden forsvant litt i det vi gjorde, fortsetter hun.
– Folk ble forståelig nok også litt redde for det vi sto i, og selv om vi hadde et stort øvingslokale så er det nærmest håpløst å stå og synge med to meters avstand mellom oss, legger hun til.
– Ikke kunne vi ha kaffepauser på normalt vis, og vi følte til slutt at det eneste vi kunne gjøre var å sette koret «på vent», oppsummerer hun.
Folkehelsekor
– Det var aldri på tanken at vi skulle legge ned, og at siste akkord var sunget, og i vinter slo vi heller et slag for folkehelsen, sier dirigenten.
– De som hadde lyst til fortsatt å møtes på tirsdagene, gikk turer sammen, lagde bål og slapp ikke helt tråden på det å treffes. Men når først dørstokkmila var kommet til de ulike hjemmene så ble vi færre og færre, sier hun videre.
– Nå håper jeg at folk har savnet dette like mye som det vi har gjort, legger hun til.
– De jeg har snakket med, legger Van der Wiel til, – har alle sagt at de bare venter på innkalling til øvelse.
– Akkord er ikke et gammelt kor, men det er, i all beskjedenhet, et ganske bra kor. Derfor håper vi at alle finner veien tilbake til kor-rekkene, sier Ødegård.
– Det viktigste er at vi samles! Og vi tar gjerne imot nye medlemmer også. Har du sunget tidligere er det bare å møte opp på øvelse. Har du ikke drevet med sang tidligere, men lurer på om dette kan være noe for deg, kan man ta kontakt med meg, så finner vi tid og sted for litt ufarlig prøve-synging, smiler hun videre.
Samfunnsoppdrag
– Jeg var selv reist til Spania da min mor gikk bort i fjor før jul, og det første snevet jeg kjente av julestemning fikk jeg da jeg så en video av åtte av våre sangere som sang julesanger, forteller korlederen.
– Det fikk meg til å tenke på at et kor slikt som vårt også har et slags samfunnsoppdrag ut over det å være en fritidssyssel for noen få, legger han til.
– Det vi gjør kan faktisk bety noe også for andre enn oss selv, fortsetter han.
Planer
– Vi satser på at vi ikke trenger all verdens av tid på å komme tilbake til det nivået der vi slapp, sier en ivrig dirigent.
– Mye av repertoaret er delvis innøvd, så jeg har en teori om at det bare er å knipse i fingrene, så har vi det på plass, fortsetter hun.
– Den støtter jeg ikke, og det kan jeg siteres på, skyter Van der Wiel inn, og begge ler høyt og hjertelig.
– Vi har uansett planer for både julekonsert og enten vår- eller høstkonsert. Jul er jul, mens temaet for den andre konserten er Amerika, der både Johnny Cash og Elvis er representert med låter, sier Ødegård.
– Nå er vi altså klare til ny dyst, og som tidligere så øver vi altså på tirsdager fra klokken 19.30, på samme sted som før. Same procedure as every year, der altså, avslutter hun.
