Da Maria Bech Urland skulle hjem fra Oslo til Bjerka gjorde hun det lettvint. Hun valgte sykkelen.
Vi tok en prat med den spreke Hemnes-jenta noen dager etter at hun kom hjem, og «forstyrret» henne midt i morgenkaffen ute i godværet.
– Ja, kanskje det var jeg som klarte å dra finværet med meg oppover, ler Maria.
Jobb og studier
– Hva er det du sysler med i hovedstaden?
– Jeg jobber litt, og så studerer jeg sykepleie. Så jeg peiler meg inn mot å bli sykepleier, forteller Maria.
– I tillegg har jeg en bachelor i teater fra tidligere, og det er både en artig og uvanlig kombinasjon, ler hun.
– Jeg har litt lyst til å sikte meg inn mot barneavdelinga, og da tror jeg at jeg kan få god bruk for teaterferdigheter der, legger hun til.
– Og så tenker jeg at jeg nok kommer til å holde på med teater på hobby- og fritidsbasis også, sier hun videre.
Selvpålagt «koronafravær»
– Når var du sist hjemme?
– Det er et helt år siden nå, og det er koronaen som har gjort at jeg har holdt meg sørpå. Jeg har heller arbeidet i feriene, og vært redd for at jeg eventuelt skulle «ta med meg» noe smitte nordover, sier Maria.
– Jeg har vært heldig og ikke dratt på meg noe smitte. Selv om jeg studerer sykepleie, er jeg ikke vaksinert enda, men jeg kjenner mange på min alder som har fått første dose, så jeg får tro at det blir min tur når jeg kommer sørover igjen, smiler hun.
Sykkel-besettelse
– Hva var det som gjorde at du valgte sykkelen da du skulle hjem?
– Det var vel egentlig bare det at jeg hadde lyst, sier Maria og humrer.
– Jeg begynte sånn i det små med by-sykkel nede i Oslo, etter at sykkelen jeg hadde med meg sørover ble stjålet. Jeg skaffet meg et abonnement på by-sykkel, og begynte å sykle som besatt. Jeg raste rett og slett ut av klærne mine, forteller hun videre.
– Jeg tenkte at jeg skulle få litt fred og ro når vinteren kom, og få lagt på meg «vinterfettet». Men så fikk jeg tilbud om å være med i et pilotprosjekt og ha vinter-by-sykkel og være en ambassadør for dette, og det kunne jeg jo ikke si nei til, for jeg var allerede bitt av sykkel-basillen, fortsetter hun.
– Jeg kjøpte meg etter hvert en raskere sykkel, slik at jeg kom meg på litt lengre turer. Sammen med ei venninne syklet vi stadig på lengre turer sammen, og så begynte jeg å tenke på turen nordover og sa til meg selv at «det er da ikke så langt oppover», sier hun og ler.
– Hvordan var turen oppover?
– Den var kjempefin! Det var både artig å sykle, og man får oppleve den nydelige naturen. Det er nesten som å oppleve Norge i sakte film, sier Maria.
– Og så møtte jeg mange trivelige folk på veien også. Kanskje er det det at folk er blitt så utsultet på det å møte andre etter over et år i nærmest «lockdown», flirer hun.
– Nå er jeg nokså åpen og sosial av meg, men jeg har inntrykk av at de aller fleste synes det er trivelig å treffe nye ansikter, legger hun til.
– Følte du deg trygg langs landeveien?
– Jeg følte meg egentlig ganske trygg ja. Men mellom Stjørdal og Levanger måtte jeg sykle et stykke på E6, og da måtte jeg tråkke på opp gjennom bakkene der for å prøve å «holde følge» med bilene, slik at jeg ikke skulle bli en pest og en plage i trafikken, sier Maria.
– Jeg prøvde å følge Google Maps, men de ville bare ha meg ut på motorveien. Så jeg måtte bare skru av den tjenesten og finne mine egne veier, sier hun videre.
– Betyr dette at du har holdt deg på litt mer «perifere» veier på turen nordover?
– Ja, det har jeg. På slutten syklet jeg dessuten på Villmarksveien fra Trofors, via Hattfjelldalen, Røssvatnet, Tustervatnet og ned til Korgen. Det var en nydelig del av turen, selv om det både var overskyet, kjølig og fuktig, sier sykkelentusiasten fra Bjerka.
– På den turen fikk jeg meg forresten både en god morrakaffe og brødskiver hos Rune som blant annet driver med hytteutleie i Vesterbukta, så det er som sagt mye gjestfrihet å møte på en slik reise, legger hun til.
Retur på fire hjul
– Hvor lenge blir du hjemme i Hemnes nå da?
– Søndag 1. august bærer det tilbake til «Tigerstaden». Da er det jobb igjen, og så starter skola om ikke så lenge. De går fort, somrene, sier Maria.
– Hva med returen da? Skal du tilbake til Oslo på to hjul?
– Jeg skulle ønsket det, men det strekker ikke tida til. Det blir å haike nedover med mamma, sier hun.
– Men sykling er noe helt annet enn det å kjøre eller ta tog, for opplevelsene blir både flere og helt annerledes. Man stopper mer opp og får puste mer luft, fortsetter hun.
– Har du tanker om å komme tilbake hit for å bosette deg?
– Det er vanskelig å si. Jeg må først bli ferdig med utdannelsen, så får vi se.
– Den stien er ikke tråkket enda, og med sykepleierutdanning har jeg muligheter til å bo overalt i Norge med tanke på jobb i alle fall. Tida får vise, avslutter 100-milsslukeren.
De som ønsker å se flere bilder fra Marias sykkeltur finner dette på hennes instagramkonto: mariaurland.
