Tusenvis jobber frivillig i fjellet hver sommer. Kristina Blomseth Halvorsen (37) og Thomas Rasmussen (42) ser hyttevaktjobben som en fin ferieopplevelse.
– Å være hyttevakt har vært et veldig spennende familieprosjekt, forteller Kristina Blomseth Halvorsen. For fjerde året på rad tar hun og mannen Thomas med seg døtrene Klara (8) og Agnes (6) for å være hyttevakter på DNT-hytta Vakkerstøylen i Tafjordfjella.
– Det er et veldig fint sted, som ligger ved et lite vann. For barna har det vært supert å være mye ute og å bade i vannet og bekken. De har blitt veldig glade i stedet. Og ikke minst har det vært deilig å ha en digital detox – hytta har verken strøm eller mobildekning, forteller hun.
Selve jobben som hyttevakt har ikke vært veldig krevende.
– Turistforeningen ønsker at det skal være noen på hyttene i høysesongen. Men hytta er jo selvbetjent, så gjestene ordner seg med mat selv, og har ansvar for å vaske etter seg. Vi hjelper blant annet folk med hvordan de skal betale for seg, og gir turtips hvis de ønsker det. Vi har også hjulpet til med å fordele rommene hvis det har vært mange gjester, forteller hun.
Sosiale kvelder
Paret hadde ikke jobbet som frivillige i Turistforeningen tidligere, men var vant til å gå fra hytte til hytte i fjellet.
– Det begynte egentlig med at vi hadde et ønske om fjellferie, samtidig som barna var for små til å gå fra hytte til hytte. Å være hyttevakt var en fin mulighet til å ha en base over lengre tid, samtidig som det virket tiltalende å ha det ansvaret, sier hun.
Jobben er ubetalt, men de får bo gratis på eget rom, og kan forsyne seg av tørrmaten. Midt på dagen er det få gjester på hytta, og de kan hygge seg med alt fra små turer i nærområdet til bollebakst i vedfyrt ovn.
Om kveldene går praten løst rundt peisen.
– Det er veldig sosialt å være på hytta. Når ingen kan sitte med telefonene sine, begynner gjestene fort å snakke med hverandre, forteller hun.
Utløste brannalarmen
En enda mer erfaren hyttevakt er Elisabeth Berg Moen (67). Sammen med venninnen Ingunn Sanner er hun i år hyttevakt for 13. gang.
– Jeg har vært hyttevakt ett år på Hellevassbu, og tolv år på Olavsbu. Jeg er helt forelsket i Olavsbu – det ligger midt i Jotunheimen, så folk kommer strømmende til fra alle kanter. Jeg synes det er kjempekoselig å treffe så mange mennesker. En god del kommer igjen år etter år, sier hun.
Hun ser mer på hyttevaktjobben som gratis ferie enn ubetalt arbeid.
– Det kan jo bli hektisk. Hytta har 54 senger, og når det plutselig kommer 70 gjester blir det mye ordning med sengetøy og madrasser. Men det er mest gøy, mener hun.
Heller ikke på Olavsbu er det mobildekning, og et par ganger har de måttet bruke nødtelefonen.
– Det var blant annet en mann som segnet om i gangen her. Han hadde brukket lårhalsen, men likevel klart å komme seg til hytta sammen med kona og sønnen, forteller hun.
En annen gang gikk brannalarmen midt på natta.
– Alle gjestene kom seg ut. Men det viste seg at det bare var en dame som hadde forvekslet alarmknappen med lysbryteren, forteller hun.
Bygger broer
En annen som bokstavelig talt legger til rette for at folk skal gå i fjellet, er Audun Uleberg (65). Han er med i dugnadsgruppa som kaller seg Brolauget.
– Om sommeren drar vi ut i fjellet og bygger nye broer, eller reparerer skader på de broene som allerede er der. I ettermiddag reiser jeg til Finse for å reparere hengebroer, forteller han.
Broene bygges om vinteren på en nedlagt militærleir i Oslo.
– Noen få i gruppa har bakgrunn som broingeniører, men de fleste er glade amatører sånn som meg, forteller han.
De ferdige broene fraktes vanligvis først med trailer og så med helikopter inn på fjellet.
– I fjor var jeg med på å frakte en bro inn i et verneområde hvor vi ikke kunne bruke helikopter. Broen ble i stedet fraktet i deler på traller, forteller han.
Han synes det er mange gode grunner til å jobbe som frivillig brobygger.
– Jeg synes det er gøy å ha noe fingrene i, det er et godt miljø og vi har fine dager i fjellet, sier han.
Tar du en kikk på neste bro du går over, finner du kanskje navnet hans.
– Vi har en tradisjon for at vi signerer nye broer med svart tusj.
640.000 dugnadstimer
I fjor jobbet frivillige i DNT nesten 640.000 dugnadstimer, med alt fra merking av stier til å lede grupper på tur.
På grunn av korona var antall dugnadstimer i 2020 lavere enn i 2019, da det ble nedlagt nesten 850.000 timer. DNT påpeker imidlertid at trenden generelt har vært at stadig flere ønsker å delta på dugnad.
En undersøkelse utført av DNT Oslo og Omegn blant de frivillige i år, viste at hovedgrunnene for å bli med som frivillig var å være med og skape DNT-tilbudet og tilgjengeliggjøre det for andre, at det var sosialt og at de får være mye ute. Undersøkelsen viste også at over halvparten hadde deltatt som frivillige i over fem år.
– Dugnadsånden i DNT er selve ryggraden vår, og uten innsatsen fra tusenvis av frivillige over hele landet hadde vi aldri klart å opprettholde det store tilbudet vi har i dag, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang.
