Hemnesjazz arrangeres for 25. gang, og arrangørene hadde tilrettelagt for en flott åpning i Aulaen.
Som seg hør og bør så startet det hele med velkomstord fra festivalsjef Marte Præsteng. Koronaregler og smittevern var i fokus, og alt var tilrettelagt for å kunne overholde dette. Årets festival er nemlig lagt opp i en noe mindre versjon enn tidligere, men kvaliteten er godt ivaretatt.
– Her skal alle kunne kose seg og finne noe de liker, sa festivalsjefen.
Etter tradisjonelle og velmente takkeord til både sponsorer, frivillige ildsjeler og andre gikk Marte Præsteng over til å snakke om årets ærespris og hvem denne skulle gå til.
Etter lange og hemmelighetsfulle vendinger omkring denne personen, endte hun til slutt opp ved Sigrid Pauline Brennhaug.
Deretter fikk ordfører Paul Asphaug ordet. Han berømmet og gratulerte festivalen og de frivillige.
– Denne festivalen er et fantastisk eksempel på hva et (unnskyld) lite sted kan få til. Festivalen har satt Hemnesberget og hele Hemnes Kommune på kartet, sa ordføreren blant annet.
Deretter var det bytting av blomster før årets konferansier ble presentert. I jubileumsfestivalen er det Inger-Lise Granli som har fått denne rollen.
Åpningskonserten
Alfhilds Balkong De Lux og Shannon Mowday sto for den musikalske delen av åpningen. Alfhilds balkong som til vanlig er et ministorband hadde for anledningen vokst til et storband de lux.
Under ledelse av Sør-Afrikanske Shannon Mowday skjønte publikum fort at denne konserten kom til å bli spesiell og med masse rytmer. Mowday, som er saxofonist, komponist og arrangør, var i mai på Hemnesberget og hadde da en samling med bandet.
Og sjelden har man hørt et mer samspilt og humørfylt storband. Det var tydelig at alle hadde stor glede av å spille under ledelse av saksofonisten opprinnelig fra Sør-Afrika.
Hun snakket dårlig norsk så dialogen gikk på «hurtig» engelsk, men musikken fikk nok alle med seg. Gnistrende solister dukket opp hele tiden, og kompet hadde sin fulle hyre med å holde rytmen og takten oppe. Men det taklet de helt flott.
Mowday snakket mye om den Apartheid-politiske bevegelsen i Sør-Afrika. Også i hennes komposisjoner og arrangement kunne man høre dette. Men det var også mye glede i musikken, når det som hadde vært undertrykt og gjemt under dette regime kom fram.
Mange artister og kunstnere har hatt svært dårlige tider under pandemien som nå raser, og kveldens orkesterleder fortalte om venner som hadde gått bort. Hun hadde skrevet en vakker melodi til en venn som bare ble 43 år.
Shannon Mowday er en verdensartist, og publikum gledet seg stor over det hun selv fremførte og det hun fikk Alfhilds Balkong De Luxe til å gjøre. Denne flotte åpningskonserten ble avsluttet med Arvid Marthinsen på scenen. Ikke som dirigent eller trombonist, men som sanger.
Jo, og så ble det jo ekstranummer.
