Hver høst opplever de som har fullført tiårig grunnskole «en ny vår» – med skolebytte, og for mange fra Hemnes kommune betyr det også å flytte hjemmefra, og trå inn i hybellivet. Hvilke tanker gjør de unge seg om dette? Og hva med foreldrene?
De aller fleste ungdommene fra de tre ungdomsskolene i Hemnes Kommune har søkt seg til skoler i Rana og Vefsn etter endt grunnskole. Noen reiser lenger – som til Sandnessjøen eller Bodø. Dette betyr for mange en ny tilværelse som hybelboer, et steg ut av det trygge og kjente redet, og mot et liv som selvstendig og voksen.
Tørrtrening
Aksel Svartvassmo (16) har vokst opp i Bleikvasslia, og fullførte 10.klassen i en klasse sammen med fem andre gutter. Fra høsten av har han søkt seg inn på musikk, dans og drama i Mosjøen og skal bo på hybel midt i byen, 200 meter fra skolen.
– Hva tenker du om å flytte på hybel? Skrekk, eller glede, frihetsfullt eller slitsomt?
– Det blir interessant, tror jeg. Alle de tingene du nevnte, kanskje mest spennende, svarer Aksel og tenker seg litt om.
Han og mamma har i mange år snakket om at denne dagen kommer, da hybellivet venter. Hun har forberedt ham gradvis, og i sommer har de øvd litt på ting som både klesvask og matlaging, og å komme seg opp på egen hånd.
– Ja, vi har tørrtrent litt, forteller mamma Isabell Svartvassmo humoristisk.
Nytt miljø
– Hva blir det beste med å bo på hybel?
– Jeg vet ikke…. svarer han, og tar seg en tenkepause.
– Det å ordne ting selv, klare seg uten støtte fra andre, legger unge Svartvassmo til, og ser på mamma.
– Er det mange du kjenner som skal bo i nærheten?
– Jeg kjenner en som skal gå i klassen min, og to som skal bo på hybel i Mosjøen. Det blir interessant med et nytt miljø og mange nye folk, sier han ærlig.
Viktig med vennskap
– Hva blir det mest utfordrende?
– Kanskje å komme på noe nytt å finne på å spise hver dag. – Og å finne venner, og etablere seg i byen, reflekterer den unge herren.
Aksel både synger og spiller piano, og en tilværelse som artist er nok den store drømmen. Mamman maser, som seg hør og bør, om en utdannelse å falle tilbake til om det ikke skulle gå helt slik. Aksel ler, den visa har han hørt før, og sier han ikke har bestemt seg helt for hva han skal gjøre etter videregående. Den tid, den sorg.
– Har du tenkt å reise hjem i helgene?
– Ja, det tror jeg, men jeg har hørt at det skjer mye på fritiden også, så det kan vel være greit å være der noen helger også, for å være med på det som skjer og skape samhold, svarer han kjapt.
Isabell følger opp den tanken og mener også at det er viktig å knytte vennskap og være med på det sosiale som skjer.
– Er man aldri der i helgene går man jo glipp av mye, ikke bare da, men etter helga også når det snakkes om det man har gjort, sier hun.
Saken fortsetter under bildet.
Aksel Gabriel Svartvassmo gleder seg til hybellivet som venter ved skolestart. Foto: Edel Annie Tverberg
Drømmer
– Tenker du å flytte heim til Hemnes kommune etter endte studier?
– Jeg tror det, sier han og drar litt på ordene.
Aksel er glad i heimkommunen sin, og spesielt Bleikvasslia. Trondheim og Bodø nevnes som mulige bosted, kanskje til studier, og muligens for å bosette seg. Men så var jo drømmen artistlivet, og da vil i alle fall Bleikvasslia være utelukket, konstateres det.
Mammatanker
– Hvordan kjennes det ut for mamman at barnet flytter ut?
– Det er litt blanda følelser, skummelt, men samtidig greit. Han er en rolig fyr som jeg vet ikke finner på noe tull, og så har han jo fått prøvd seg på diverse i sommer.
– Hva tenker du blir størst endring for ham?
– Maten, kommer det kjapt fra Isabell.
– Å ikke få den servert, og å spise variert. Det kan bli litt mye pasta, forteller hun. Aksel ler.
– Klarer mor å «slippe kontrollen»?
– Ja, det tror jeg. Han er flink. Så har jeg prøvd å legge mer og mer ansvar på ham selv gradvis. Er det problemer, må han prøve å ordne opp selv. Han har skaffet hybelen selv, blant annet.
Aksel forteller at han brukte Facebook til den oppgaven og var innom flere alternativer før han traff blink. En annen sak er at stipendet ikke dekker utgifter til hybellivet. Han skal ut med 4000 i måneden, pluss strøm. Betaler mamma strøm, har han 200 kroner til mat i måneden.
– Her skulle det vært gjort noe politisk, stipendet er ikke indeksregulert, og dekker ikke mye av det som det å flytte hjemmefra krever økonomisk, sier den engasjerte mammaen.
Godt forberedt
– Har du noen bekymringer for Aksel og hybellivet?
– Det må nok bli at han blir sittende alene på hybelen og ikke får venner, det er det verste som kan skje. Venner er så viktig. Så er det vel at han ikke får i seg mat, som kommer som nummer to. Han er pliktoppfyllende, og har vært nødt til å stå opp på egenhånd så det fikser han. Men han kan nok forsove seg også, men det går nok bra, svarer mamma.
– Har dere noen avtaler om å ringe hjem eller noe?
– Vi har ikke kommet så langt enda, sier Aksel og ler. Vi har ordnet mye, men mangler fortsatt kjøleskap og diverse, forteller han. De skal avgårde til hybelen samme dag som avisa stikker innom, for å ordne litt.
Bra tiltak
Isabell forteller leende at hun nok har forberedt Aksel på dette siden han var to år gammel, men at det var først den dagen han var på omvisning på de videregående skolene at han begynte å glede seg.
– Det er flott at skolene i Hemnes gjør dette, det må de fortsette med! Oppfordrer Isabell.
– Det var som om en bryter ble slått på da, og siden har han gledd seg, legger en fornøyd mamma til.
Aksel nikker bekreftende, og nevner at det var mange som bestemte seg for hva de skulle søke seg inn på, da de var på denne omvisningen.