Denne sommeren er John Hobberstad og hunden Kayla ute på sitt hittil lengste eventyr noen gang. De går Norge fra nord til sør, og planen er å gjøre det på 130 dager.
For ivrige brukere av Facebook og Instagram er John Hobberstad bedre kjent som Eventyrgutten. På denne turen er planen hans å se hele Norge, og alt det landet har å by på. Han har med seg kamera og drone, og tar på den måten sine følgere «med på tur», og han deler både nydelig natur og ærlige betraktninger om livet på fjellet.
– Det vanligste når man går Norge på langs er å gå fra Lindesnes til Nordkapp, for da kan man starte litt tidligere på våren. Jeg ville gjøre det motsatt, for jeg ønsket å få sommeren i Nord-Norge, forteller John.
Ikke planlagt pause
På Bjerka Camping ble det nødvendig med en ekstra, om enn ufrivillig pause for John.
– Jeg kom hit for et par dager siden og ville ta meg et bad sammen med Kayla i det varme sommerværet. På tur opp av vannet trådde jeg på en pinne, en stein eller kanskje et skjell, og fikk rett og slett et nokså stort kutt midt under foten, forteller han.
– Det er vel slik at når man skal gå i 130 dager, omkring 3.000 kilometer, så er man nærmest «dømt» til at det på et tidspunkt må skje et eller annet, fortsetter han.
– Det går helt fint, og såret gror godt, men jeg kjente at det ikke var lurt å belaste det for hardt de første dagene, legger han til med et smil.
– Her på Bjerka fikk jeg derfor tid til å møte min mor og min stefar, som er på ferie her nord. Planen min var å gå hele turen opp til Rabothytta, og så videre over fjellet og sørover. Men på grunn av skaden i foten, blir det litt endring. Foreldrene mine kjører meg opp til enden av veien, og så tar vi turen opp til Rabothytta sammen. Når alt kommer til alt var dette langt fra det verste stedet å pådra seg en slik skade. Jeg har det helt topp her på campingen i det fine været, sier turentusiasten.
Eventyrhunden
Med seg på turen har John hunden Kayla, som er blitt fem år og er en leken og energisk Border Collie. Hun var uheldig og brakk foten i fjor, og det var lenge usikkert om denne turen lot seg gjennomføre.
– Jeg syntes det var tidlig å amputere foten, og Kayla var gjennom en vellykket operasjon. Etter den har vi hatt masse og fin opptrening. Klarsignalet på at dette ville gå bra fikk vi i vår, forteller John.
– Vi begynte med kløv-bæring første dag, men jeg så allerede da at hun syns det ble litt mye. Derfor har hun fått slippe kløv helt til vi var på Mo i Rana, og hun har bygget mye muskler på de to månedene vi har vært på tur. Så nå prøver vi igjen med bare litt vekt i kløvet, sier han.
– Tar Kayla to kilo, er det to kilo mindre på meg. Og hun elsker å være ute, så hun lever på en måte drømmen sin hun også, smiler han videre.
– Det blir spennende å se hvordan hun reagerer når vi en gang kommer hjem, og det ikke blir like mye utetid, legger han til.
– Det er i alle fall veldig fint å ha Kayla med på dette, for ellers kunne det fort blitt fryktelig ensomt. Jeg har alltid sett på meg selv som en einstøing, men så er jeg kanskje ikke det likevel, flirer han.
En guttedrøm
– Hva er det som motiverer deg for slike lange turer og ekspedisjoner?
– Tja, det er et godt spørsmål. Man kan på en måte si at det er yrket mitt, for det er jo dette jeg lever av. Jeg jobber til daglig som storyteller i Bergans, og derfor er jobben min primært å gjøre sånt som dette. Men det ligger egentlig også en guttedrøm i bunnen av det, forteller Eventyrgutten.
– Allerede i ung alder var interessen min for friluftsliv stor, og den er bare blitt større med årene, fortsetter han.
– En stor del av motivasjonen ligger også i det med å oppleve så mye som mulig av Norge, men på en slik tur må jeg gå mest mulig «flatt». Så jeg må uansett gå forbi de fleste fjelltoppene, ellers kommer jeg meg aldri sørover igjen, smiler Hobberstad.
– Lofoten er normalt et område man ikke er innom på en slik «Norge på langs»-tur, men jeg ville ha det med på denne ferden. Det ble en liten «omvei» på 3-400 kilometer, ler han.
– Hvor lange «ro-perioder» unner du deg underveis?
– Når jeg slapper av er det som regel en, kanskje to dager. Da prøver jeg å komme meg litt tidlig i camp, og så har jeg hele neste dag fri før jeg går videre. Da får man tid til å slappe av, og selv om akkurat dét er godt, så kjeder jeg meg veldig fort, ler han.
– Jeg har ikke lyst til å ligge for lenge, for da føler jeg at jeg ikke får gjort noe, legger han til.
– Og jeg har det akkurat på samme måten hver gang jeg kommer hjem til Oslo. Da skal jeg samle trådene, bearbeide inntrykk og gjøre masse kontorarbeid, men det går ikke mange dager før det begynner å krible etter å komme seg ut på nye eventyr, fortsetter han og trekker på smilebåndet.
En trend
– Du har av andre blitt omtalt som «din generasjons Lars Monsen». Føler du at det stemmer?
– Tja, det blir stadig mer populært å være ute på turer med både telt og hengekøyer. Kanskje særlig blant de yngre. Men det er muligens ikke så mange som har tatt det opp til det samme nivået som meg, med tanke på antall døgn på tur og total distanse på turene. Så det er kanskje en sammenligning med hold i, smiler John.
– Det er uansett liten tvil om det er stadig flere av min generasjon som har fått opp øynene for de opplevelsene naturen kan gi oss, og det er kjempeflott. Følger man med på Instagram og Facebook, så er det åpenbart at det blitt mer trendy å oppsøke slike opplevelser, sier han videre.
– Denne trenden startet vel kanskje før koronaen, men den har uten tvil fått en «boost» i denne perioden vi har hatt siden mars i fjor. Det har jeg blant annet sett på min egen Instagram-konto, som også begynte å vokse i antall følgere før koronautbruddet. Og da særlig av unge folk, fortsetter han.
– At turliv er en voksende trend må jo være fint. Bra for folkehelsa, bra for alle. Kanskje også bra for Norge og turismen. Vi har en utrolig fin og variert natur, og selv om jeg bare er halvveis på turen, har jeg fått vanvittig mange inntrykk, legger han til.
Mat er viktig
I tillegg til svakheten for tur- og teltliv er John en turmatentusiast, og nå har han til og med gitt ut boka «mat på bål».
– Ja, jeg har skrevet bok, og den ble lansert i mai, like før turen tok til, forteller han.
– Den er laget mest for å inspirere andre til å komme seg ut, og den er enkelt oppbygd. I den finner du oppskrifter som passer når du skal lage mat ute, og baserer seg på råvarer som er nøye testet for å bli laget på bål, legger han til.
– Kan du si noe om hvor interessen for mat kommer fra?
– Den har vel kommet over tid. Min mor drev eget bakeri i noen år, og nå jobber hun på Fjordland og lager mat der. Så jeg har nok på en måte fått det inn med morsmelka, og jeg har alltid syntes at mat er spennende, sier han.
– Da jeg begynte å gå mye på tur ble det med mat en viktig faktor for det med gleden på tur. Det å kunne lage seg skikkelig god mat, og ikke bare ha med seg en pakke kjeks i sekken, avslutter Eventyrgutten, før han setter kursen opp gjennom Leirskardalen og videre mot Turistforeningshytte nummer 500.
