Nesna har hatt en stagnerende befolkningsutvikling siden 1960-tallet, i likhet med mange små distriktskommuner i landet. Den utviklingen vil ikke endres av om det gjenopprettes av en lærerhøgskole, eller ikke. Det Nesna trenger er større ambisjoner.
Vi har tatt oss god tid til å snakke med ulike lag av befolkningen på Nesna. Det gjør inntrykk når man møter Folkeaksjonen og andre som vil kjempe for et godt studietilbud på Nesna. Som politikere mener vi at vi har en plikt til se helheten, ikke bare jatte med det siste taler har sagt. Lytte til innspillene, men også stake ut en ny kurs og bidra til en god fremtidig samfunnsutvikling.
Det krever et helhetlig overblikk å ha ambisjoner på Nesnas vegne. Nesna ligger under en times kjøring fra Mo i Rana hvor det vil skapes opptil 1500 nye industriarbeidsplasser. Man forventer en befolkningsvekst på 10 000 mennesker der. Boligmarkedet på Mo er allerede hett. Det vil trengs både flere steder å bosette seg i omkringliggende områder, og det er et stort behov for kompetanse og arbeidsfolk som skal dekkes opp.
Utviklingen på Mo kan heller ikke ses adskilt fra Nesnas egen industri med utgangspunkt i Westcon. Det ligger store muligheter for oppdrag knyttet til havvind kun noen år frem i tid. Dette har vi hatt samtaler med Tina Bru om. Nå skal det settes i gang nye utredninger av områder for fremtidig åpning, og det ser vi frem til. Helgelandskysten skal også vurderes på nytt. Fellesnevneren for industriutviklingen i regionen er at klimautslippene skal ned, jobbskapingen opp.
Ute i skjærgården fra Nesna ligger Lurøy, et kraftsentrum for havbruk selv i nasjonal målestokk. Der ute har de ikke opplevd noen befolkningsnedgang men trenger flere mennesker med rett kompetanse til et næringsliv som satser. Industrimiljøene i Mosjøen og Sandnessjøen melder også om behov for mer kompetent arbeidskraft. I Nesna selv er man overrepresentert med lovende gründerbedrifter og et reiseliv i vekst.
Alt dette vil de fleste nordlandspolitikerne helst ikke snakke om. De foretrekker elendighetsbeskrivelsen. Men hva betyr alt dette egentlig for Nesna? Jo, det er en sterk vekst i hele regionen. Det skapes masse jobber og hovedutfordringen er folk med rett kompetanse. Nesna har en godt utbygd campus og erfaring med å tilby kompetanse og studietilbud.
Regjeringen la i juni frem en strategi for desentralisert utdanning. Man skulle tro den var skreddersydd for utfordringene i Helgelandsregionen. Et hovedtiltak er å støtte opp om lokale studiesentere som skal svare på behovet for kompetanse som det lokale næringslivet etterspør. Et slikt studiesenter kan tilby hva det måtte være, men tilbudet må gis i samarbeid med et anerkjent universitet, høgskole eller teknisk fagskole for å sikre høy kvalitet.
Regionen trenger folk som kan automasjon til prosesser i batteriproduksjon. Fagarbeidere og ingeniører til leverandørindustrien og aluminiumsproduksjon. Kompetanse innen havbruk og reiseliv. I tillegg trengs kanskje et modulbasert tilbud for rollen som distriktsskolelærer, i tråd med Campus Nensas lange tradisjoner.
Rapporten utgitt av Jenny Myklebust og Aino Olaisen er inne på mye av dette. Men ingen har plukket det opp. Som de eneste nordlandspolitikerne tar vi nå til orde for å skape noe nytt med utgangspunkt i Campus Nesna. Noe som er fremtidsrettet og svarer på det store behovet for kompetanse som næringslivet i regionen etterspør. Noe som faktisk kan skape vekst i lokalsamfunnet både i studier, jobber, befolkning og muligheter. Campus Nesna bør utvikles til et flerdisiplinært lokalt studiesenter som utformes i tett samarbeid med lokalt næringsliv i Helgelandsregionen. Et slikt initiativ er overmodent for å tas.
Alle som har satt seg inn i Nesna-saken vet at en selvstendig lærerhøgskole vil streve hardt med de nye kvalitetskravene som er fastsatt nasjonalt. Dette er kvalitetskrav som er like viktige for elever i bygd som i by, men som til gjengjeld gjør det krevende å være et lite, selvstendig studiested. Å gjenopprette akkurat det som var, vil hverken utvikle Nesna, endre befolkningsutviklingen, eller tappe inn på den fenomenale utviklingen som regionen rundt nå gjennomgår.
Derfor sier vi: Det Nesna trenger er større ambisjoner. Eller sagt med Olav Duuns klokskap: «Nye ting må ha lov å skje dei og».
Bård Ludvig Thorheim,
1. kandidat til Stortinget for Høyre fra Nordland
Marianne Dobak Kvensjø,
2. kandidat for Høyre fra Nordland
