Er skogbruket så bærekraftig og klimavennlig som de skal ha det til? Nei, dagens skogbruk er en direkte trussel artsmangfold og er heller ikke bra for klimaet.
Skognæringen kjører nå valgkamp der de hevder at økt hogst, gjødsling og dagens skjøtselsmetoder er bra klimatiltak. De får med seg SP og noen andre politikere. De hevder det tas gode nok naturhensyn og definerer dagens skogbruk som bærekraftig. Men er dette sant?
Nei. Dette er skogbruksargumenter basert på økonomiske interesser forsøkt kamuflert som klimatiltak, der både skognaturens mangfold og klimaet blir taperne. Derfor er dette farlig retorikk. Dagens skogbruk er feil medisin når vi står i en global natur- og klimakrise.
Naturvernforbundet vil påpeke at skogen må brukes best mulig i klimasammenheng. Men det er også helt avgjørende at vi tar mye mer hensyn til og forsterker forholdene for naturmangfoldet. Mange av dagens skjøtselsmetoder må endres eller fjernes, og skogvernet må øke betydelig. Både gjødsling, grøfting, sprøyting, markberedning og ikke minst flatehogst er alle metoder som er dårlige klimatiltak innenfor Parisavtalens tidshorisont på 30 år. Dette er også metoder som definitivt er skadelig for natur og arter.
Kunnskap viser at det må tas mye mer naturhensyn i skogbruket. Skogen er det økosystemet som er lengst unna naturlig tilstand i Norge (Naturindeks 2020, NINA Rapport 1886). Naturindeks setter 1 som referanseverdi på teoretisk intakt natur og skog er så langt nede som på 0,41. Fjell kommer nest dårligst ut med 0,56 mens havområdene ligger på 0,7. Skogøkosystemet er sterkt negativt påvirket av skogbruk. Dette dokumenteres også gjennom at mange skogtyper er rødlistet, jf. Rødlista for naturtyper, (Artsdatabanken 2018). Omkring halvparten av alle truede arter har skogen som leveområde (Rødlista for arter, Artsdatabanken 2015).
Derfor er viktig å ha minst to tanker i hodet samtidig: Klimaløsningene i skogen må være effektive, og de må bidra til å bevare eller forsterke hensyna til natur og arter. Ikke forverre dem, slik mange av dagens metoder i industriskogbruket gjør. Flatehogst og planting i dag vil jo hjelpe fint lite innen 2050. Snarere vil et slikt skogbruk bidra til økte klimagassutslipp. Klimagassutslipp fra hogstfeltene overgår nye planters opptak de nærmeste 50 årene! Vi vet at skogvern er et effektivt klimatiltak samtidig som det er den beste metoden for å bevare biologisk mangfold. Markberedning og grøfting er dårlig både for natur og arter og medfører store klimagassutslipp. Det er stor usikkerhet om gjødsling har reell klimaeffekt, men vi vet at gjødsling gir tap av naturmangfold. Det å la eldre skog stå en del tiår lengre før den hogges er effektivt i klimasammenheng. Lukket hogst er en viktig metode som bidrar til å holde mer karbon i skogsjorda sammenliknet med flatehogst.
Skognæringen ser i stor grad på trærne over bakken og ikke på skogen som økosystem. De glemmer det store karbonlageret i jorda. I skogøkosystemet er opp mot 80 prosent av karbonet lagret i skogsjorda. Lite av skogens karbon finnes i tømmerstokkene og i langlevde treprodukter. En økning i industriskogbruket vil i et 50-100-års perspektiv være dårlig for klimaet fordi vanlige metoder som flatehogst, grøfting og markberedning fører til store klimagassutslipp fra jordas karbonlager.
Målet må være et klima- og natursmart skogbruk som både tar vare på naturen og artene og som gir klimaresultat innenfor Parisavtalens som tidshorisont. Et slikt skogbruk krever mer vern, ikke hogst i biologisk gammel skog, utsettelse av hogst i eldre skog og mer lukket hogst. Bevaring av den eldste skogen gir størst klimanytte på kort og mellomlang sikt. Gammel skog fortsetter å binde karbon, kanskje i tusen år dersom skogen ikke hogges. Jorda i slike skoger er enorme karbonlagre, som gir store utslipp hvis skogen flatehogges. Økt hogst er ikke klimasmart på kort og mellomlang sikt. Snakker vi år 2150, er det annerledes, men da er det viktig at vi for lengst har nådd viktige klimamål, forvaltet skogen så bra at vi har bevart det biologiske mangfoldet og at skogproduktene har solid kvalitet som langtlevende bygningstømmer.
Skognæringen og politikere hevder feilaktig at økt flatehogst, mer planting og enda mer bruk av dagens miljøskadelige skogbruksmetoder er bra for klimaet og for å nå Parisavtalens mål. Det er altså feil. I tillegg vil dette øke presset enda mer på skognaturtypen og artene. Vi kan ikke akseptere klimatiltak som ødelegger natur. Vi kan ikke la næringspolitikk og økonomiske interesser, feilaktig kamuflert som klimatiltak, styre oss inn i en eskalerende klima- og naturkrise. Vi oppfordrer politikerne til å si ja til et klima- og natursmart skogbruk. Og at du bruker din stemme på det som er bra for natur og klima. Vi har ingen tid å miste!
Arnodd Håpnes,
biolog, Naturvernforbundet
