Det er valgkamp, og denne gangen var det landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) som gjorde et kjapt stopp i Hemnes. Noe upolitisk lyttet hun mer enn hun snakket selv, kanskje fikk hun med seg noen gode ideer fra Nord-Norge og Hemnes?
Med seg på turen hadde Bollestad blant annet førstekandidaten til KrF fra Nordland, Ingelin Noresjø. De har selv bedt seg inn på Norturas anlegg på Bjerka, men Noresjø forsvinner ganske raskt inn i et digitalt møte. Noresjø er foruten førstekandidat også statssekretær for samferdselsminister Knut Arild Hareide, og har flere hatter å passe – selv i valgkampen.
Bollestad er ingen typisk rikspolitiker. De første sporene av hennes politiske karriere er som kommunepolitiker i 2003, samme året fylte hun 42. Fire år senere ble hun ordfører i Gjesdal, og etter ytterligere seks år havnet hun på Stortinget. Nå har hun vært landbruks- og matminister siden januar 2019.
På slakteriet
Nortura stilte sterkt med rådgivere og ledelse, og fikk følge av ordfører Paul Asphaug (Sp). I stekende solskinn ruslet delegasjonen inn i den 10.000 kvm store fabrikkbygningen og finner et møterom. Det blir en intens time der ministeren først og fremst lytter og spør framfor å misjonere valgkamp.
Fabrikksjef Roger Nyland forteller først litt om anleggets historie, og ikke minst de endringer de har gjort.
– Vi har tre slaktelinjer, og byttet i mars ut den ene. Det gjorde vi i egen regi, og driver nå billigst av alle slaktelinjene i landet, sier en stolt fabrikksjef.
Han fristet også matministeren med et ferdigforedlet produkt de lager:
– Om du har vært på restaurant og spist dry aged biff så kommer den mest sannsynlig herfra. Vi leverer kun til restauranter, forklarer han.
Ministeren som altså både har mat- og landbrukshatt må igjen bytte hatt når Christer Skreslett tar over presentasjonen. Han er tilførselsleder ved slakteriet, og har kontakten ut med produsentene.
Andre utfordringer i nord
– Vi er midt i landet, og har distriktet videre nordover. Bøndene i nord har andre utfordringer enn sørpå. Det er et hardere klima og store avstander, forklarer Skreslett.
Han forteller om en nedgang på både produksjon av svin og småfe de siste årene, og viser til at det dreier seg om både økonomi og rovdyr.
Men det betyr ikke at alt er negativt.
– Prisene har gått opp, jeg er spent på om dette er en følge av koronaen og at prisene vil falle igjen.
Bollestad stiller mange spørsmål, de er innom rovdyrproblematikken, dyrevelferd og filmer som har skapt mye støy i miljøet.
– Det er mange filmer som har skapt bråk, det har blitt en mistenkeliggjøring som kanskje går ut over satsingsviljen? spør hun.
– Det treffer selvfølelsen til bøndene, de er stolte over dyrevelferden, det er så mange som har sterke meninger om temaet uten å ha kunnskap, forklarer Skreslett.
Mat- og landbruksministeren er opptatt av det lave forbruket av antibiotika i norsk landbruk, og trekker dette fram flere ganger. De snakker om MRSA-utbrudd, og hvor godt samarbeid det var mellom de ulike ledd.
– De gårdene som ble rammet måtte stenge ned, alle dyrene slaktes og anleggene helt eller delvis saneres. I vårt distrikt ble sju gårder rammet, og to av dem er fortsatt ikke tilbake i produksjon. Det er en prosess som tar flere år før det igjen kan bli drift. Her tar heldigvis staten regningen, sier Skreslett, og nikker mot ministeren.
Med MRSA-utbruddet forsvant også 14.000 slaktedyr årlig for anlegget på Bjerka, og dermed mange kilo som skulle ut i markedet.
Lite antibiotika
– Lavt forbruk av antibiotika henger sammen med folkehelsen. Å unngå multiresistente bakterier gjør at våre innbyggere tåler bedre for eksempel å bli lagt i respirator, forklarer hun, og viser til den pågående pandemien.
Bollestad er også opptatt av hvor pengene tar veien i verdikjeden.
– Hvor forsvinner pengene egentlig? Bøndene får en kilospris som er et resultat av landbruksoppgjøret. Når det blir prisendring på varer de trenger kan de ikke øke prisen. Samtidig ser vi at de som står selger varene videre har tjent svært godt under koronapandemien. Norsk mat har fått et omdømmeløft under pandemien, men det er viktig at forbrukerne er klar over at ett kilo ost utgjør ti liter melk, sier hun, med en klar henvisning til grensehandel.
En av grunnene til de økte prisene i markedet er at der det tidligere var berg av kjøtt på lager er det nå tomme lokaler.
– Det var store lager, og jeg hadde møter med alle de tre store grossistleddene. De styrte produktene inn mot sesong, det var ikke mulig å få lammelår eller fårikål utenom sesong, jeg har lyst på det hele året, jeg! sier en ivrig minister.
Rådgiverne til Nortura som er med på møtet forteller også at bransjen har blitt flinkere til å lage produkter som forbrukerne kan bruke til kjappe måltid, nå som ingen lenger går på husmorskole.
– Vi trenger gode kokker, det er stadig flere som ønsker å lage maten fra bunnen, kursene er fulle, sier Bollestad.
– Ja det har blitt bedre. Når folk kjøper bestykningsdeler framfor deig blir det bedre pris for produsenten, sier Christer Skreslett.
– Landbruket er utrolig mye mer enn bare en matprodusent. Det handler om en kulturbærer, det er beredskap og det er en tradisjonsbærer. Landbruket er også veldig flink på innovasjon, sier Bollestad, og kommer med en rekke eksempler på bønder som har drevet fram utviklingen av nye produkter.
Tiden går fort, på tur ut lover Nyland og Skreslett at ministeren skal få en skikkelig rundtur i hele anlegget om hun avsetter flere timer. Så spørs det hva velgerne sier, om ministeren er minister når opptellingen av stemmene etter valget er gjort unna.
