August

Så er vi inne i den siste sommermåneden. For mange av oss er nå ferien over, og vi er tilbake på jobb. Jeg antar at de fleste har hatt en fin ferie; mye godvær har nok bidratt til at alle har fått ladet batteriene, som det så vakkert heter.

Det har vært stor trafikk langs veiene, og det er tydelig at mange nordmenn har holdt seg til sitt eget land i ferien. Dette har, såvidt jeg forstår, medført at overnattingsstedene har hatt en god sesong. Så langt har vel ikke smitten bidratt til det antall konkurser som man så for seg i fjor.

Trafikken har vært stor, ja, også ute i naturen. Dessverre er det ikke alle som er like flinke til å rydde opp etter seg, og dette medfører en god del forurensing.

Avfall som kastes er ikke bare stygt, det kan også medføre skade på både mennesker og dyr. Trist å lese om at man etterlater seg glass, gjerne knust, og blikkbokser rundt omkring. Helt unødvendig, det er fullt mulig å ta med seg slike ting og deponere dem på et dertil egnet sted.

Holdningskampanjer nytter, en stund, det må nok likevel repeteres hyppig.

Dessverre ser det ut til at de som spådde en smitteøkning fikk rett, ettersom det akkurat nå er hele 43 kommuner med stigende smitte. For en god måned siden var det åtte. Spennende tider, ettersom to tredjedeler av befolkningen har fått første dose, og en tredjedel av befolkningen har fått dose to. Dette må vel nødvendigvis bremse utviklingen, selv om det ser ut til at man kan bære smitte og til og med bli syke selv om man er vaksinert.

Betryggende er det ikke å høre at man i Kina har oppdaget en ny mutant, som det etter sigende skal være vanskelig å hanskes med.

Om en måneds tid vet vi mere om situasjonen; når resultatene etter sommerens aktiviteter kan oppsummeres. Jeg håper virkelig at det vil være mulig å avholde fysiske kommunestyremøter fra høsten av. Nettmøter har sine fordeler, men kan nok være mer belastende av og til.

På den politiske fronten har det vært ganske stille, selv om det har vært en viss aktivitet i forbindelse med høstens valg. Mest spennende synes jeg det er, når de ulike parter skal analysere og finne årsaken til at det gikk som det gikk. Og som vi alle vet finnes det ingen angrefrist. Gjort er gjort, og det er nok best slik.

Den lokale enkeltsaken jeg er mest spent på, er om Campus Nesna vil få leve videre. Med den mangel på lærere og helsepersonell vi har i dag, må det vel sies å være galskap å legge ned undervisningstilbudet der ute. Men der som ellers: Makta rår!