Redaksjonen opplever stadig at værprognoser ser vesentlig dårligere ut for Nord-Norge enn for Oslo og for Østlandet generelt, selv om tallverdier ser nokså like ut. Og vi føler selvsagt at vi snakker for «alle» her i nord!
Dette er en type forskjell vi faktisk opplever ukentlig. Vi har fulgt med på dette over tid, og tatt stadige «stikkprøver»…
Avisa Hemnes kontaktet Meteorologisk institutt for å høre om de kunne si noe om hva dette skyldes. Kan det være for at de stakkars «søringan» ikke skal forlate Østlandet, eller er det redselen for at de der nede i Oslo-gryta skal oppdage at det finnes sol og godvær også andre steder i dette landet? At det ikke kun er noe som finnes på Instagram-poster hos flinke influensere…
Ustabile nord
– Er dette faktiske forhold som kan forklares på meteorologisk vis, eller er det for å skåne «sarte søringer» for gremmelsen av å se regndråper i værvarslene?
– Neida, dette har nok en mye mer vitenskapelig og «kjedelig» forklaring, sier Jørn Kristiansen, som er avdelingsdirektør for Senter for utvikling av varslingstjenesten hos Meteorologisk institutt.
– Hver tredje time kjøres det 30 ulike realiseringer, der vi prøver å gjøre endringer i situasjonene og få frem 30 ulike realiseringer av værvarselet, forklarer han.
– Basert på dette forsøker vi å konvertere resultatene ned til symbolet vi bruker og nedbørsintervallene, så det ligger en god del manuell «tuning» i hvor grensene skal gå. Det er slik at når det også er regndråper med i symbolet, så er sjansene for regn basert på tallintervallene større enn når symbolskyen er uten regndråper. Jo flere regndråper i skyen, desto større er sannsynligheten for regn, fortsetter han.
– Det er nok uansett ikke feil å si at usikkerhetene når det gjelder værvarslet er større i nord enn i sør. Vi kan dokumentere at kvaliteten på værvarslene avtar fra sekstiende breddegrad og nordover, og det gjelder ikke kun for yr.no, sier Kristiansen.
– Det skyldes to ting. Det ene er at været varierer mer i nord, som igjen skyldes at det er en del prosesser som er unike. Mye av været i nord kommer med kalde luftstrømmer fra sjøisen, sånn som polare lavtrykk og slike ting, legger han til.
Færre bakkestasjoner
– I tillegg kommer det til det med observasjoner. Når luftmassene dannes over sjøisen, så har vi svært lite av typiske bakkebaserte observasjoner. Nedover Europa kryr det av bakkestasjoner, mens det er svært få som er plassert på sjøisen. Vi kan bruke satelitt-observasjoner i disse områdene, men utfordringen med der er at observasjonene gjøres fra langt ute i atmosfæren, mens vi ideelt sett ønsker å gjøre observasjonene fra så nært bakkenivå som mulig. Sjøis er i tillegg svært reflektiv, og det å utnytte satelitt-observasjonene er et felt vi har investert mye i, og kommer til å investere mer i fremover, forteller Kristiansen.
– Det er også en del værprosesser som er unike og spesielle for nordområdene, og så er det det at informasjonstilgangen må utnyttes på en annen måte, nettopp på grunn av dette med at klima er annerledes i nord, med sjø og is, fortsetter han.
– Det betyr altså at usikkerheten typisk er litt større, og det er da det slår ut slik at man får de regndråpene i symbolene for dere i nord og ikke for de i sør. Dette er vel den enkleste generelle forklaringen på disse ulikhetene, og det er altså ikke noe bevisst vi har gjort, humrer han.
Se på detaljer
– Dersom man ser på den sist oppdaterte nettversjonen av yr.no, så finnes det der en ny fane som heter «detaljer». Der finner man videre noe som heter nedbørssjanse, som viser sannsynligheten for nedbør hver time de kommende to og et halvt døgn. Dette gir nok mer informasjon enn bare å se på symbolene og intervallene i appen, forklarer Kristiansen.
– Personlig bruker jeg nettopp denne fanen veldig mye. Jeg synes den er god å ha når man skal planlegge dagen eller helgeturen, fortsetter avdelingsdirektøren.
– Uansett må man legge egne preferanser til grunn for hva man regner som trygt nok til å legge ut på tur. Detaljene i nedbørssjanse-fanen gir uansett en veldig god indikasjon på hva du kan forvente den dagen, og treffer nokså godt på timen også faktisk, sier han.
Balansere behov
– Over sommeren kommer symbolene til å få ei markering som sier om de er sikre eller usikre. Det vil da gi en tilleggsinformasjon til symbolene som er utgangspunktet for problemstillingen dere har tatt opp, og det vil kanskje bli lettere å bruke informasjonen. Det er ei kjensgjerning at vi har mye vær i Norge, og så skal alt dette komprimeres ned til et symbol, sier Kristiansen.
– En student tok en doktorgrad rundt temaet, og den viser at omkring 70 prosent av brukerne bruker 10-30 sekunder på nettsida før de tar en beslutning på hva de skal gjøre. Det betyr at de søker veldig mye informasjon på kort tid. De 30 prosentene som bruker lengre tid er gjerne de som skal ta viktige beslutninger der økonomi, sikkerhet og slikt kommer inn i bildet, fortsetter han.
– Vi jobber med å balansere disse behovene. Man kan ikke ha for mye informasjon, for da blir det mer enn man klarer å håndtere. Samtidig kan man ikke ha for lite informasjon heller, for man må kunne danne seg et kjapt bilde av situasjonen, legger han til.
– Skal man invitere venner på grillselskap er det kanskje greit med 50 prosent sjanse for nedbør, men skal du gifte deg den dagen tar du ikke sånne sjanser. Da bestiller du partytelt, sier Kristiansen og ler.
Ønsker tilbakemeldinger
– Dataene bak værvarslene er nå definert som global digital felleskode, på bakgrunn av at de er så åpne, at vi deler varslene, og at folk har nytte av disse, forklarer Kristiansen.
– Vi håper forresten å sette ny rekord i brukere i år. I fjor hadde vi 11 millioner unike brukere i løpet av ei uke, og det forteller om en ganske heftig trafikk på tjenesten, og det er slik at dersom det blir «mye vær» går trafikken opp, for da sjekker vi oftere, sier han.
– Vær engasjerer, og det er alltid hyggelig med interesse. Det er uansett veldig fint med alle bruker-tilbakemeldinger vi får. Det er det som gjør yr.no til en stadig bedre tjeneste, og vi gjør hele tiden vårt beste for å gjøre den stadig bedre. Værvarselet er ikke komplett før det er forstått og brukt, avslutter han.
Så får vi i redaksjonen anta at avdelingsdirektørens forklaringer stemmer, og at det er slik det henger sammen. Helt sikre er vi ikke… 🙂