Hemnesfolk svarer på 4 kjappe spørsmål om ferien. Marianne Evjen har mange ferieminner, mange gode og noen som kanskje er best å tenke på i etterkant, med et smil om munnen.
– Hvordan blir ferien i år?
– Årets ferie er nå godt i gang og vi har allerede mange fine opplevelser som kommer til sitte i «minnebanken» for alltid. Vi har tatt ferien litt på sparket og bestemt oss for å utforske hva nærområdet har å by på. Erfaringen så langt er at Helgeland eller Nordland er så innholdsrikt at vi trenger mange ferier for å få sett og gjort alt man ønsker. Vi har besøkt klatreparken på Krokstrand, utforsket Setergrotta, badet i både salt og ferskvann og hatt noen fine fjell og teltturer. Sist helg var vi på Hamarøy med venner. Der bodde vi på Hamsun lodge, skrivestua hvor Hamsun skrev Markens grøde. Vi ble også «lurt» til å klatre Hamarøyskaftet, en luftig tur med nydelig utsikt over mot Lofoten. Resten av ferien har vi planer om å følge kysten sørover mot Trondheim og besøke slekt og venner på turen. Det blir også en uke på hytta på Famvatne hvor vi fisker, padler og nyter fjellets ro. I fjor gikk vi hjem via Nordlandsruta og vi har planer om å gjøre noe lignende i år, men med nytt rutevalg.
– Hvordan ville årets ferie blitt om det ikke var korona?
– Om det ikke hadde vært korona hadde det nok blitt utenlandsreise på oss. I fjor hadde vi (nokså ulikt oss) vært ute i god tid og bestilt tur til Sardinia. Det ble det selvfølgelig ikke noe av, og om verden blir normal igjen blir det helt sikkert en tur dit. Samtidig tenker jeg at disse 2 årene med ferie i nærområdet fungerer vel så bra som lange turer til fjerne strøk.
– Hva er ditt verste ferieminne?
– Ferieminnene mine er stort sett bare fine. Det handler kanskje om at man husker det man vil huske.
En gang ble jeg brent av flere brennmaneter under en snorkletur på Filippinene. Pessimistisk som jeg ofte er var jeg overbevisst om at dette var giftige maneter og at min siste time var kommet. Jeg har også et snev av flyskrekk og under samme tur tok vi flere innenlandsflyvninger hvor mekanikeren sto og mekket på flyet fra en gardintrapp like før avgang. Senere leste jeg at dette flyselskapet var på versting-lista over fatale ulykker.
En annen gang kjørte vi oss vill på bilferie i Italia og havnet på merksnodig vis på Sienas supersmale «Karl-Johan» . Undertegnede var lettere hysterisk da noen morske politifolk geleidet oss ut. Mange måneder senere landet en saftig bot i postkassen.
Ellers husker jeg veldig godt en tur det aldri ble noe av. Jeg hadde jobbet en hel sommer med et mål i sikte: Romantisk kjærestetur til Rodhos. Mannen min skulle «bare» sykle Birkebeinerrittet først. Det endte med knust skulder og avlyst tur 5 timer før avgang. Det har jeg bare sånn halvveis tilgitt han..
Så var det turen til Granca da. Vi valgte oss Mai måned for da er det ofte snøstorm her hjemme. Da vi gikk ut av flyet observerte vi lokalbefolkning i ullgensere og ungene fikk gleden av å bade seg blå i folketomme basseng. Samtidig var det varmebølge i Nord-Norge, og VG kunne melde at: «Nå er det varmere i Karasjok enn Las Palmas».
– Hva er ditt beste ferieminne?
– Gode ferieminner fra inn og utland har jeg mange av og det er umulig å velge bare ett. Barndommens sommre hjemme på Skjeftmoen står for meg som veldig idylliske. Bestefar Karl skapte så mye liv og røre, hadde alltid feriegjester, det var alltid sol og Tante Lisas nystekte melkelapper glemmer jeg aldri. Eller feriene hos besteforeldrene mine på Bleikvatnet. Båtturer for å koke kaffe på Storholmen, massevis av geitekillinger å leke med, utallige Donald-blader å lese og kamkaker stekt i uteovn.
Nå i voksen alder håper man å kunne skape like gode minner for ungene. Jeg tror ikke lengden på turen har all verden å si. (selv om lite slår en italiensk gelato) Det viktigste er å bare være sammen.
