Også vi i avisa har fått tatt oss noen feriedager, og for en ferie det ble. Det er rett og slett beundringsverdig hvordan værgudene greier å komprimere og levere så mye på så kort tid.
For andre året på rad ble det hytteferie, bare avbrutt av noen turer hjemover for å vanne blomster og klippe plen. På hytta skulle det males, klippe litt plen, helst lese noen bøker, og generelt gjøre minst mulig.
Den første uka kunne jeg gledelig oppdage at det var umulig å male, man maler nemlig ikke i steiksol – fint å vite for en som har maling i nedre avdeling av ting som man har lyst å gjøre. Halve plenen ble motvillig klippet, resten fikk stå som blomstereng for humler og de som bare liker å se blomstereng.
Og sånn fortsatte det, i nesten ei uke til. Slaraffenliv ute i sola ble bare avbrutt av noen padle- og sykkelturer, stort sett det drøyeste man kan gjøre uten å frykte hater, ja ikke sånne sykkelhatere, men sånne hatere med vinger.
En kjapp tur hjemover fikk gjort unna enda mer plenklipping og vanning av blomster. Det ble 12 dager med steiksol, en sjekk på Yr fortalte at dette var mot normalt, faktisk langt over normalt. Yr fortalte noe mer, at det skulle bli avlastning for solbrente skuldre.
Enda en kjapp tur hjemover resulterte slett ikke i en nyklippet plen denne gangen, og værendringen ga ikke bedre vilkår for å male. Jeg hadde glemt at nordpå så er været som oftest på, helt på. Det gikk fra 27 grader og knapt et vindpust til 7 og masse vind, og jammen ble det ikke vått også, avlevert vannrett som seg hør og bør. Om jeg skulle male nå måtte jeg demontere bordkledningen og ta den inn for tørk.
Det var kanskje litt i overkant, hva med å lese ei bok, innendørs denne gangen? Det ble egentlig ikke nødvendig å undersøke med Yr om den neste uka ble under normalt. Når hunden kvier seg for å gå ut for nødvendige ærender er det mot normalt, noe som vel egentlig er normalt?
Yr ble igjen sjekket, de lovte en normal dag, fredag i siste ferieuke. Det var bare å rigge seg til, og male i vei. Det var absolutt ikke normalt. Det var helt overskyet, men et rundt hull i skylaget med noe skarpt gult i. Det var sol rett i øynene uansett hvor man snudde seg, 10 grader, og fortsatt like mye vind. Det var å klamre seg fast i veggen for ikke å falle ned, og snu malingskosten mot vinden slik at malingen ikke blåste av.
Nå er det nymalt, nokså unormalt faktisk. Sommeren 2021 ble «for en sommer!», men kanskje med flere ulike tonefall, en sommer å huske. Fortsatt god sommer!
