Avisa Hemnes fikk møte Pauline Opstad fra Finneidfjord ved hennes gamle barneskole ved Finneidfjord, noen dager etter endt EM i rugby, for å høre om opplevelsen hennes der.
Pauline kommer smilende ned til sin gamle barneskole. I kledd rugbydrakten sin med det norske flagg på armen, og den kule, noe annerledes formede ballen under armen. Lange fletter vaier frem og tilbake da hun går ned steintrappa. Hun har vokst opp like ovenfor Fineide skole og er hjemme noen dager etter EM i Budapest.
Godt miljø
– Hva var det med rugby som «fanget» deg?
– Jeg hadde egentlig bare sett en plakat om det, og syntes det så gøy ut. Det var en utendørs sport, lagspill, ball og en kontaktsport, så jeg ville prøve, forteller den spreke jenta.
– Det er veldig godt miljø i rugby, veldig inkluderende og et sosialt miljø, fortsetter hun.
Pauline forteller at rugbymiljøet i Norge per nå er konsentrert til de store byene, jentesiden er minst i omfang, så de spiller kun den versjonen som har færrest spillere på banen. Herresiden er mye større og spiller flere ulike typer rugby. Opstad ønsker gjerne at sporten sprer seg til flere steder i landet, og så mindre steder.
– Hva skal til for å komme seg på landslaget i rugby?
– Tja, jeg har nå møtt opp på trening, jobbet med det vi har hatt fokus på, og i tillegg drevet en del egentrening, sier en beskjeden landslagspiller og smiler.
Saken fortsetter under bildet
Pauline Opstad stiller sprek opp til bildetaking, med diverse kast og triks. Foto: Edel Annie Tverberg
EM og landslag
Det var i starten av mai hun fikk beskjed om at hun var tatt ut på landslaget. Første del av EM fikk ikke Norge delta på, koronarestriksjoner satte en stopper for det. Andre del fikk de være med på, og endte opp som nummer seks av ti.
– Er dere fornøyde med resultatet og innsatsen?
– Ja, det var nok det vi kunne håpe på, i og med at vi gikk glipp av første del. Så det er ikke så verst, bekjenner Opstad.
– Hvordan var det å delta i EM med flagget på brystet?
– Det var veldig spennende, spesielt siden vi ikke hadde noe kamptrening, og ikke har fått spilt serie i år, på grunn av korona. Det var spennende selv for dem som ikke debuterte på landslaget, så det var godt å få komme i gang, sier den unge rugbyentusiasten.
– Det ser ut til at vi får spille serie til høsten, og det gleder jeg meg til, sier en åpenhjertig finniværing.
Konvertering av mål
Pauline forteller at de under seriespill reiser til Stavanger, Bergen og Oslo, og at siden kampene er så korte som syv minutter gange to, så er det stort sett turneringer som spilles. EM gikk over to dager. I den rugbyversjonen hun spiller, er de syv spillere på hvert lag, og man kan høste mange poeng ved mål.
– Man må få ballen kontrollert over målstreken, den skal ikke kastes eller mistes over streken, da får man ikke poeng, forklarer Pauline.
– Så kan man konvertere målet og få to poeng til, ved at ballen etter å ha blitt lagt i mål sparkes gjennom H-målet, over tverrliggeren. Så her er det en del taktikk med i bildet, for da kommer det an på hvor den er lagt ned, om det blir lett å sparke den dit. Men er du god på å skyte så spiller det jo ikke så stor rolle, opplyser Opstad.
Pauline forteller at i rugby kan ballen kun kastes baklengs, noe som gjør det ekstra spennende og gir rom for mye strategi og taktikkeri.
Saken fortsetter under bildet
Pauline fremsnakker rugbysporten og håper miljøet vokser i hele landet. foto: Edel Annie Tverberg
Oppmerksomhet
– Har det blitt mye oppmerksomhet rundt deg nå?
– Ja, det har nå blitt litt. Jeg snakket jo med dere før EM også, og med Rana Blad i går, forteller hun med et litt sjenert smil.
– Venner har lest det som har vært om meg i media, og synes det er veldig artig, legger hun til.
Vi kommer inn på temaet aktivitet for unge i kommunene og Pauline skøyer om at Hemnes kunne slått til og blitt en stor rugbykommune og gitt barn flere muligheter innen fritidsaktiviteter.
– Det hadde vært gøy! sier hun.
– Byene har jo et bredere tilbud enn små steder som her. For de yngste holder det nok med håndball og fotball, men når man kommer opp i ungdomsalderen hadde det vært fint med flere ting å velge mellom, reflekterer den unge damen.
– Nå etter nedstenging er det jo ypperlig å starte opp med noe nytt, for da er jo alle i like dårlig form og det blir mer likt for alle, sier hun klokt. – Det er viktig for barn og unge å ha noe å holde på med. Det er viktig for både psykisk og fysisk helse, fortsetter Pauline.
Fremtidstanker
– Hva skulle til for at du skulle flyttet heim igjen etter endte studier?
– Nei, det er jo jobb da… Det er ikke nok å ha et sted å bo. Men om jeg får barn skulle jeg heller la dem vokse opp på Finni enn i by. I allefall ikke i blokk, slik jeg bor nå, beretter Opstad.
– Hva sier familien om rugby- og landslagsspill?
– De synes det er veldig gøy, og de var ikke overrasket over valg av type sport da jeg valgte det, jeg er nok typen til det, svarer hun og ler.
Pauline satser i alle fall en sesong til på laget NTNUI i Trondheim, parallellt med studiene i marinteknikk. Hva som skjer videre tar hun etter hvert, hun venter på å se hva som dukker opp.
– Rugby er utrolig artig, jeg blir alltid i godt humør etter å ha spilt, avslutter en smilende landslagsspiller.
