Avisa Hemnes har besøkt 10. klasse ved Hemnes sentralskole og latt dem lufte sine drømmer, ønsker, håp og mål for fremtiden. Hvor tror de at de befinner seg om 10 år, hva synes de om Hemnes, og hva skal til for at de skal bosette seg her i hjemkommunen?
Avgangselevene i år skiller seg neppe mye ut fra tidligere generasjoner. De har som ungdom flest både opprør og usikkerhet i seg, iblandet en solid dose optimisme, humor og godhet.
Reflekterte og rebelske
Vi serverte tiendeklassingene fem spørsmål som omhandler deres egen fremtid, og hvilke tanker de gjør seg om den. Og svarene befinner seg både i kategoriene reflekterte og rebelske. Som det skal være hos ungdom.
Det første vi ba dem om å tenke over, var følgende: «Hvor tror du at du er om 10 år?». Og de aller fleste av ungdommene ser for seg at de da befinner seg i Bodø, Trondheim eller andre større byer i Norge, mens enkelte sier at de regner med å befinne seg i utlendighet.
– Om 10 år tror jeg at jeg er i jobb i Trondheim innenfor noe i helse, sier Ida Hennie Jensen.
Emilie Pettersen Nygård sikter også mot helserelatert arbeid.
– Jeg tror jeg kommer til å ha flyttet vekk, til en by, og jobbe i ambulansen, sier hun.
– Om 10 år tror jeg at jeg er i Bodø eller en større by og har jobb og hus, sier Sondre Kråkstad-Norø som altså også ser seg selv i et bymiljø 10 år fra nå.
– Eg e på Route 66 med han bestefar! Kanskje er det mest på fleip, men William Øvrevoll Christensen er veldig konkret når han «kikker inn i» krystallkula si. Det er uansett ikke enkelt for noen å anta noe som helst om hvor man er og hvordan verden ser ut ti år frem i tid, og for sekstenåringer generelt sett er nok denne horisonten ekstremt langt unna.
Ut for utdanning
Å flytte på seg for å ta videre utdanning er etter hvert blitt en nødvendighet for de aller fleste. Dagens tiendeklassinger på Hemnesberget er intet unntak, og til høsten vil mange av dem befinne seg på en hybel et eller annet sted utenfor hjemkommunen.
– Jeg har planer om å gå på KDA i Bodø. De hadde den linja på Polarsirkelen videregående skole på Mjølan, men den er blitt lagt ned nå, forteller Pia Konstanse Sørensen.
– Da får jeg også studiekompetanse til videre utdanning, legger hun til.
– Jeg skal til Mosjøen og studere musikk, så det blir hybel på meg også, sier Oliver Bang Skreslett.
– Jeg skal først gå skole i et par år, og så forhåpentligvis ta litt av utdannelsen min i militæret, forteller Lise Risvik Roghell.
– Der får jeg også muligheten til å ta opp fag gratis, fortsetter hun.
– Jeg har tenkt å bli politi, og har vært bevisst på dette ganske lenge, legger hun til.
En annen som også er klar på hva han har tenkt å bli, er Sondre Kråkstad-Norø.
– Jeg har et mål om å bli flymekaniker. Da blir det et år på elektro på Mo, og så skal jeg videre til Bodø for å gå andreåret, sier han.
– Jeg har søkt på studiespesialisering (tidligere kalt gymnas, journ. anm.), så kan jeg tenke mer på hvilken retning jeg utdanner meg i, sier Dina Mujic Karlsen.
– Jeg er også veldig usikker på hva jeg skal gjøre, men jeg har kanskje lyst til å bli marinbiolog. Jeg skal uansett først ta studiespesialisering, så får vi se, Aurora Pauline Furuhatt Rønning.
– Jeg har kanskje litt lyst til å bli lege, men det er jo et langt studium, så jeg vet ikke helt enda, forteller Leona Yibrah Nilsen.
– Jeg ønsker i alle fall å få en jobb hvor jeg kan være i kontakt med andre mennesker, og en jobb der jeg tjener godt, legger hun til.
– For meg blir det i alle fall yrkesfag, men jeg kjenner at jeg er litt lei av skole nå, sier William Øvrevoll Christensen. Noe som neppe kan sies å være uvanlig blant tiendeklassinger, det heller.
Jobb, penger og lykke
Vi lurte litt på hvilke drømmer avgangselevene har for sin egen fremtid, og svarene spriker naturlig nok mye. Ambisjonsnivået er varierende, men rikdom og lykke er noe unge mennesker ikke på noen måte er sluttet å ønske seg.
– Jeg drømmer om å være lykkelig i yrket mitt, og tjene mye penger. Få en fin stor familie, ha sommerhus i maldivene. Men jeg vil ikke bo så langt unna resten av familien min, for jeg vil at ungene mine skal ha et bra og nært forhold til besteforeldrene, sier Aurora Pauline Furuhatt Rønning.
– Jeg drømmer om å ha feriehus i Kroatia. At jeg bor i et fint hus med en flott familie og er i drømmejobben, sier Ingeborg Møllevik Skjæran.
– Jeg håper å starte egen bedrift og ha ansatte, sier Øyvind Lyngås.
– Jeg drømmer om å få en jobb som jeg trives i, og med grei betaling, sier Julian Eliassen Kvitnes.
Kanskje det da kunne bli i Øyvinds bedrift?
– Min drøm er å enten drive med musikk eller skuespill når jeg blir voksen. Jeg har lyst til å slå til og nå mine store ambisjoner. Jeg vil gjerne få meg en jobb hvor jeg tjener en god del penger, slik at jeg kan leve godt, men også ha noe ekstra, sier Oliver Bang Skreslett.
Både ut og tilbake
På spørsmål om hvor de ønsker å bo i fremtiden, svarer 62 prosent av klassen at de vil bo i en større by. Enkelte vil gjerne bosette seg i et annet land, og både England og USA er nevnt.
– Jeg vil til et annet land enn Norge. Det er fint her, men jeg vil bort, sier Pia Konstanse Sørensen.
– Jeg ønsker å bo i en stor by. Jeg trives bedre i store byer siden det er mer folk der, sier Emilie Pettersen Nygård.
– Jeg ønsker å bo i en stor by når jeg blir voksen, men å stifte familie og bli gammel her på Hemnesberget, sier Leona Yibrah Nilsen.
Og hjemkommunen er altså ikke uaktuell for gjengen i tiende klasse. Ikke alle har planer om å flytte permanent. Julian Eliassen Kvitnes vet hvor han ønsker å bosette seg som voksen.
– Hemnesberget, fordi jeg har vokst opp her og har tilknytning til plassen. Det er nært å dra ut i båten, samt at det er en stille og rolig plass med mange trivelige mennesker, sier han.
– Jeg ønsker å bo på Hemnesberget eller i nærheten, sier også Ingeborg Møllevik Skjæran.
– Jeg kan tenke meg å komme hjem til Hemnes, fordi jeg vil at barna mine skal få en lik oppvekst som det jeg har hatt. En oppvekst som er preget av natur, hav og trygghet, fortsetter hun.
– Jeg vil gjerne bo ikke så langt unna Hemnesberget, kanskje på Mo i Rana. Og hvis ikke, blir det langt borte. Det blir enten nært eller veldig langt unna, sier Aurora Pauline Furuhatt Rønning.
– Jeg vil bo på landet, da det er lite folk der, sier Øyvind Lyngås. Og da kan man jo si at Hemnes kommune, per i dag, kan dekke det kriteriet.
Hva mangler?
– Om vi fortsetter å tenke ti år fremover; er Hemnes kommune attraktiv å bosette seg i, eller hva synes dere Hemnes eventuelt mangler for at det skal være aktuelt å flytte tilbake?
– Oss, sier Oliver Bang Skreslett, og klassen ler unisont.
– Flere arbeidsplasser, mener Ingeborg Møllevik Skjæran.
– Om jeg for eksempel vil bli psykolog, så må jeg pendle til Mo. Og det frister ikke egentlig så veldig å pendle, fortsetter hun.
– Og når man får barn er det kanskje mer aktiviteter for dem på et større sted, legger hun til.
– Det mangler butikker og mer å gjøre på fritiden, sier Ida Hennie Jensen.
– Nei, det er ikke attraktivt. Det mangler flere utesteder og butikker, sier også Dina Mujic Karlsen.
– Det er jo fint her, men lite folk. Og skolene er ikke så store akkurat, fortsetter Emilie Pettersen Nygård.
– Hemnes kommune er en fin plass å vokse opp i og leve i. Det er en liten plass med gode folk og gode tettsteder. Men det som er dumt med en liten plass er at hvis en ting forsvinner kan flere bli rammet. På små steder forsvinner ting også kanskje en gang kommer det noe nytt. Folket her kjenner sin egen kommune og de reagerer sterkt hvis noe blir forandret, sier Oliver Bang Skreslett.
– Hemnes kommune er ikke en så veldig attraktiv kommune å bo i for mange. Det hadde nok vært bedre hvis det var flere arbeidsplasser og mer ting å gjøre for barn og unge. Siden Hemnes er en liten plass blir ikke ting bedre enn man gjør det til selv. Mener man at det mangler noe må man kanskje selv være den som setter idéen til liv. I et så lite lokalsamfunn som Hemnes er dugnadsånden stor og mange bidrar, sier Ingeborg Møllevik Skjæran.
Å se for seg «voksenlivet» som sekstenåring er en vanskelig øvelse. Men bortimot 40 prosent av dagens tiendeklassinger på Hemnesberget er altså ikke fremmede for tanken på å flytte tilbake til Hemnes en eller annen gang i løpet av årene som ligger foran oss. Som kjent er det tiden som vil vise.
Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK. |