Krig og konflikt er den viktigste årsaken til at mennesker flykter. Men økende sult og matmangel tvinger også stadig flere til å forlate sine hjem.
Søndag 20. juni markeres FNs verdensdag for flyktninger – i år for 20. gang. Det er 70 år siden FN vedtok flyktningkonvensjonen, som skal ivareta rettighetene til dem som flykter over en internasjonal grense. Men i dag befinner de fleste på flukt seg i sitt hjemland og mange av dem får mindre beskyttelse og hjelp enn de som har klart å komme seg til et naboland. Det er svært få som kommer til den rike delen av verden.
Til sammen er over 80 millioner mennesker på flukt. Behovet for hjelp er stort, men gapet mellom midler som det internasjonale samfunn stiller opp med og det som trengs er altfor stort. Flere steder, spesielt i afrikanske konfliktområder, mottar mennesker på flukt bare 50 prosent av behovene. Noen steder mottar de ikke hjelp i det hele tatt blant annet fordi det mangler penger, men også fordi sikkerhetssituasjonen ikke tillater det.
Konflikter og den pågående pandemien har gjort at antallet mennesker som sulter ikke har gått ned, men øker kraftig. Omtrent 60 prosent av de som sulter lever i land med konflikt. Av frykt for å bli angrepet, lar bøndene være å dyrke mat på åkrene og produksjonen stopper ofte opp. Prisene på tilgjengelig mat øker dermed dramatisk. Krigførende parter bruker også mat som et strategisk våpen ved å sulte ut motparten og sivilbefolkningen. Denne uholdbare situasjonen gjør det også lettere for væpnede grupper å rekruttere barn og unge menn i bytte mot mat, slik at de og familien overlever. Dette blir en ond sirkel som fører til at mange ikke har annet valg enn å flykte, og manglende politisk oppmerksomhet gjør at man står i fare for å få flere langvarige konflikter som vi for eksempel ser i flere land i Sahel-regionen i Afrika.
Verdens matvareprogram (WFP) har tidligere advart om at rundt 6,5 millioner mennesker i Mali, Burkina Faso og Niger står overfor alarmerende matmangel de neste månedene, blant annet fordi mange bønder har måttet flykte fra hjemmene sine på grunn av angrep fra jihadister. Rundt fem millioner barn under fem år i Sahel-regionen regnes allerede som underernærte, og faren er nå akutt for at kombinasjonen konflikt og korona vil utløse en dramatisk helsekrise.
Våre partnere jobber med å hjelpe sivilbefolkningen i Sahel, og i andre kriserammede områder av verden, som Latin-Amerika, der over fem millioner venezuelanere har flyktet, i hovedsak til andre land i regionen. De er vitner til at pandemien og smittevernstiltak har ført til at mange har mistet jobben og dermed livsgrunnlaget. Mange har blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider fra tre til to per dag.
For første gang siden 1990-tallet har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom økt. På grunn av pandemien og dens konsekvenser, har antallet mennesker som står i fare for å sulte i hjel fordoblet seg i 2020, til 270 millioner. Med knappe ressurs øker også risikoen for at nye konflikter oppstår. Samtidig strammer europeiske land inn på flyktningpolitikken, med Danmark i spissen. Deres vedtak om å sende flyktninger direkte til et mottak i Afrika, bryter med FNs flyktningkonvensjon og folkeretten, og er et skrekkeksempel på uverdig behandling av mennesker i nød.
Vi oppfordrer norske politikere til å velge en annen vei. De som kommer hit, skal behandles med verdighet og utfra gjeldende konvensjoner. For at færre skal begi seg ut på den farefulle ferden til Europa må hjelpen til nærområdene økes betraktelig og det må bli en helt annen politisk vilje til å løse de langvarige konfliktene som skaper en uholdbar livssituasjon for millioner av mennesker. I kveld går mange flyktningbarn nok en gang til sengs på tomme mager. Tiltak for å bekjempe sult må prioriteres mye mer enn tidligere. Situasjonen krever det. Det holder ikke med tilfeldige innsamlingsaksjoner hver gang FN ber om akutt hjelp. Her må både Norge og vi alle sammen gå foran som et godt eksempel.
Martha Rubiano Skretteberg,
generalsekretær i Caritas Norge