Sarah (23) og Sigurd (22) har bygget hvert sitt hus på hjul. Snart kan et nytt regelverk gjøre det enklere å være mikrohuseier.
– Et mikrohus faller litt mellom to stoler. Så lenge huset står på hjul, regnes det ikke som en permanent bolig. Det betyr blant annet at jeg ikke kan ha adressen min her, forteller Sigurd Randby, som i stedet har adresse hos naboen.
For tre år siden bygget Randby et mikrohus montert på en båthenger hjemme hos foreldrene i Sørum. Da han startet på arkitektstudiet i Trondheim høsten 2018, ble huset med på lasset.
– Huset var ikke ferdig innvendig, så jeg fullførte arbeidene parallelt med første semester, og har nå bodd her i 2,5 år, forteller han.
Han er godt fornøyd med boformen.
– Selv om huset bare er på 13 kvadratmeter, har jeg alt jeg trenger. Huset er mye mer skreddersydd enn en vanlig studenthybel ville vært. Selv om arealet er lite, er det veldig godt tilpasset hverdagen min, påpeker han.
Til sammen har huset kostet ham rundt 350.000 kroner.
Må følge vegtrafikkloven
Før Randby kunne ta fatt på mikrohusbyggingen, var det mye å sette seg inn i.
– For å bygge et hus på hjul må man først og fremst sette seg inn i vegtrafikkloven. Den har regler for hvilken bredde og vekt du kan ha på lasten, forteller han.
Han har gitt huset sitt betegnelsen «trekkehus», siden det kan trekkes på hjul. Men ofte brukes begrepet mikrohus om hus som er små og lette nok til at man lovlig kan frakte dem rundt med vanlig førerkort for personbil.
– Reglene for parkering er de samme som for en campingvogn. Utfordringen er at regelverket ikke er tilpasset dem som vil bo i huset permanent. Jeg hadde mange samtaler med Trondheim kommune før jeg flyttet opp. De hadde ingen problemer med at jeg plasserte huset mitt her, men hadde samtidig ingen skjemaer som var tilpasset minihus, forteller han.
Hvis du skal bo fast i et mikrohus på hjul i mer enn to måneder, må du søke kommunen, men hvordan regelverket praktiseres varierer litt fra sted til sted.
– Her i Trondheim må man i utgangspunktet søke om tillatelse hver sjette måned, forteller han.
I forbindelse med byggingen av huset opprettet han nettsiden Trekkehus.no, hvor han deler tips om alt fra konstruksjon til løsninger for vann og avløp.
Endrer regelverket
Allerede i Jeløya-plattformen i 2018 påpekte regjeringen at de vil «åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus». Direktoratet for byggkvalitet fikk i oppdrag å undersøke hvilke endringer som er nødvendige for å kunne åpne for mer bruk av mikrohus.
– Vi fikk i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete forenklinger i byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK17) for mikrohus til boligformål, forteller senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet, Brit Karen Roald.
Forslaget ble oversendt til departementet i desember, og vil sendes ut på høring når saken er ferdig behandlet.
Enn så lenge må minihus med fast fundament følge dagens regler for teknisk standard og søknad om byggetillatelse. Mens hus på hjul ikke er å anse som et «varig tiltak» etter byggesaksforskriften og derfor fritt kan rulle rundt. Skal du stå et sted lenger enn to måneder, må du imidlertid søke kommunen.
Minihus som korona-prosjekt
En forholdsvis fersk minihuseier er student Sarah Traaen. Da Norge stengte ned i mars i fjor, reiste hun hjem til foreldrene, og fikk oppfylt en drøm hun hadde hatt lenge: Sitt eget minihus.
– Jeg ble oppmerksom på minihus via YouTube. Jeg syntes det var genialt, og hadde planer om å bygge et slikt hus når jeg var ferdig med studiene. Men da jeg kom hjem på grunn av korona, sa pappa: Nå har vi tid! forteller Traaen.
Hun fikk mye hjelp fra snekkerpappaen da drømmen skulle realiseres.
– Han hjalp med både tegning og snekring. Det er viktig å ha med seg fagfolk, det er ikke bare enkelt å bygge et hus som skal kunne transporteres, sier Traaen, som også leide inn elektriker og rørlegger.
Husprosjektet tok fire måneder og kostet til sammen rundt 200.000 kroner, godt hjulpet av at de allerede hadde en del materialer liggende.
Vil stå utenfor allfarvei
I dag står huset i Sogndal, der hun studerer.
– Jeg fant tomta ved å kjøre rundt og lete etter et passende sted, og fant en gård hvor det ikke var for bratt. Så sjekket jeg navnet på postkassa, og ringte og spurte, forteller hun.
Gårdeierne sa ja, og Traaen betaler tusen kroner for leie av tomt, i tillegg til strøm. Vann får hun ved å samle regnvann, i tillegg til å fylle i dunker når det trengs. Drikkevann fyller hun også i dunker, mens toalettet er et komposttoalett.
– Det var viktig for meg å ikke måtte koble meg på vann, jeg ville ha frihet til å stå litt utenfor allfarvei. Det er en litt gammeldags måte å leve på, men jeg er veldig fornøyd, sier hun.
Underveis i prosessen tok hun kontakt med andre minihuseiere, og har også selv hatt besøk av folk som er interessert i å bygge noe lignende.
– Det er et lite fellesskap av folk som heier hverandre fram, sier hun. Hun deler glimt fra huset hun kaller Tindeheim på Instagram-kontoen @tinypeakhouse.
Flere kommer etter
Randby har registrert at stadig flere satser på mikrohus.
– Siden jeg flyttet til Trondheim, har det kommet flere slike hus her, både bebodd av studenter og andre, forteller han.
Han påpeker at den største utfordringen med å bo i minihus er å finne en tomt. Nå er han vaktmester i et hus mot å få stå på tomta. Han får strøm fra huset, og vann ved hjelp av en vanlig hageslange som er gravd ned for ikke å fryse. Toalettet er et forbrenningstoalett.
Alt har imidlertid ikke alltid gått etter planen.
– Jeg har i perioder vært uten strøm, og i vinter var jeg uten vann en måneds tid fordi vannslangen frøs. Det var ikke optimalt.
