I det aller siste politiske møtet før ferien ble en sak som er svært viktig for de aller yngste og deres foreldre en het potet.
Skulle virkelig formannskapet gi 10.000 blanke kroner i tilskudd til å opparbeide en lekeplass på kommunens innregulerte lekeplass, i et kommunalt boligfelt? Det hele ble fryktelig prinsipielt, og søknaden manglet visstnok et korrekt utarbeidet budsjett. Initiativet var det en småbarnsforelder som sto bak, med et ønske om å lage et bedre bo- og oppvekstmiljø.
I løpet av de siste par årene har både formannskap og kommunestyre behandlet «voksensaker» med både en og to nuller mer enn lekeplassen, og der budsjetter og planer har vært mangelfulle. Viljen til å se mellom fingrene har vært stor, det har jo vært flotte tiltak – og har potten til slike ting vært tom – ja, da har man vært kreative og funnet finansielle løsninger.
I Hemnes har ordet Boglede (med stor B) vært fremst i ordlista over flere år. Felles for svært mye av pengebruken er at den har vært tilpasset mennesker nærmere grav enn vugge. Det er ikke spesielt usannsynlig at en slik prioritering påvirker aldersfordelingen av befolkningen i morgendagens Hemnes.
Nå endte avstemmingen med et slags kompromiss, støtten til lekeplassen ble satt til 20.000, eller litt under halvparten av hva det billigste lekeapparatet koster. Jobben med å opparbeide lekeplassen skal tas på dugnad, men de manglende pengene må de finne selv.
Da avstemmingen var over konkluderte en av formannskapets representanter med at det var forskjellsbehandling, og derfor urettferdig. En annen lekeplass har nemlig nylig fått tildelt 10.000. Politikk er urettferdig, politikk er nemlig i stor grad å prioritere knappe ressurser. Om denne skal fordeles likt på alle trenger vi ikke politikere, da kan økonomer foreta nøyaktige beregninger, uten å benytte skjønn.
Istedenfor å gå denne runden med diskusjon burde politikerne fulgt rådmannens invitasjon i sakspapirene til en prinsipiell diskusjon. Hva skal få støtte, hva skal prioriteres, hva skal det satses på?
Vi registrerer at de ikke tok opp hansken, men ga rådmannen i oppdrag å kartlegge lekeplasser i kommunen. De burde heller sagt at vi skal gi alle lekeplasser 50.000 eller 100.000 til lekeapparater, om noen påtar seg ansvar for drift og vedlikehold. Det ville gitt boglede, lett som en lek.
