På oppdrag fra det Finneidfjord-baserte selskapet Corr AS har konsulentfirmaet Sweco AS utarbeidet forslag til planprogram for detaljregulering for Bleikvassli behandlingsanlegg og deponi for forurenset masse i Hemnes kommune.
Arealet som foreslås regulert omfatter Bleikvassli gruver og et område utover Huarneset innenfor næringsareal avsatt i kommuneplanen. I tillegg foreslås inkludert et areal utenfor dagens næringsformål i dalsøkket nordøst for næringsområdet, sør for Rapliåsveien, og hensikten med å inkludere dette dalsøkket, er å ha nok framtidig areal til deponi og å kunne benytte et oppdemt reservoar til prosessvann.
Formålet i prosessen er å legge til rette for å motta, behandle og deponere forurensede masser i området tilhørende A/S Bleikvassli Gruber. I videre utvikling kan det også bli aktuelt med gjenvinning av masser.
Det er det eksisterende dagbruddet som planlegges benyttet til deponering, og administrerende direktør i Bleikvassli Gruber, Olav Bakke, er veldig positiv til at Corr AS ønsker å etablere seg i Bleikvassli.
Trygge rammer
– Hvilken type avfall er det som skal lagres i dette deponiet?
– Det vi snakker om er masse forurenset av tungmetaller, men det er langt mindre metaller i det enn det for eksempel er i malmen, forteller Grete Henriksen, prosjektleder i Corr AS.
– I avfallsforskriften defineres det likevel som farlig avfall, legger hun til.
– Det er i hovedsak uorganisk avfall. Dette kan være for eksempel slikt som forurenset jord, filterstøv fra forbrenningsanlegg og filterstøv fra industrien. I hovedsak kan man si at det dreier seg om industriavfall, sier Reidun Sundvor, avfallskjemiker i Corr AS.
– Vi skal ikke ta imot eksplosiver eller radioaktivt avfall. Når man hører ordene «farlig avfall», så er det naturlig at mange tenker på de verste scenarier, men det er altså ikke snakk om slikt, poengterer Henriksen.
– Alt skal foregå i lukkede systemer, slik at det skal ikke være noen forurensing til det ytre miljøet. Alt skal foregå på en trygg og god måte, sier hun videre.
– Behandlingsmetoden har vi lang erfaring med, og kompetansen Reidun Sundvor innehar innen avfallskjemi, er på det høyeste nivået i Norge, så vi snakker om trygge rammer, legger hun til.
– Kan man si noe om hvor dette avfallet havner dersom det ikke blir deponi i Bleikvassli?
– Per i dag er det kun to anlegg i Norge som tar imot farlig avfall. Det er NOAH på Langøya utenfor Holmestrand og Miljøteknikk Terrateams anlegg inne i Mo Industripark, der det deponeres i den nedlagte gruven i Mofjellet, forteller Henriksen.
– På Langøya nærmer det seg fullt deponi, og det er ikke så mange år igjen før det er fullt også på Mo. Det betyr at deponikapasiteten i landet om kort tid er kritisk lav, fortsetter hun.
– Vi ønsker nå å utnytte dette potensialet, og vi har nærmere 30 års erfaring innenfor bransjen, legger hun til.
I planprogrammet heter det at framtidig etterbruk av deponiområdene bør avklares i planprosessen. Et alternativ er å tildekke deponiområdene etter avsluttet deponering og etablere industri- og næringsarealer oppå. Et annet er å tildekke deponiene og tilbakeføre til naturtilstand.
– Vi snakker altså om tungmetallforurenset masse, men som inneholder langt mindre metaller enn det som finnes i malmen, sier Henriksen.
– Dette skal jo behandles med beste tilgjengelige teknologi. Vi tenker å blande ulike avfallstyper slik at vi til slutt får et produkt som minner om et steinmateriale som vi kan fylle opp deponiet med. Deretter kan området enten brukes videre i næringssammenhenger, eller føres tilbake til naturtilstand. En egen miljørisikovurdering skal også sikre at etableringen ikke er til skade for natur, dyreliv eller beboere. Vi tenker derfor at dette er et godt miljøprosjekt, legger Sundvor til.
Lang tidshorisont
– Hvilket tidsperspektiv ser dere for dere før deponiområdene i denne planprosessen vil være fylt opp?
– I dagbruddet skal det tas ut noe mer før det eventuelt blir oppstart, og der vil vi ha omkring fem års drift, forteller Henriksen.
– Videre er det store muligheter for utvidelse av dagbruddet, med mål om at vi da kan selge steinmassene som tas ut som pukk, strøsand eller lignende, fortsetter hun.
– Vi ser for oss et tidsperspektiv på minimum 25-30 år for drift av anlegget, skyter Sundvor inn.
– Kan dere si noe om tidsrammene i planarbeidet?
– Konsekvensutredning og miljørisikovurdering er neste steg i prosessen. Disse kan gå parallelt, men det kan nok dreie seg om et par år. Deretter skal det søkes tillatelse hos Miljødirektoratet, og det er en del byråkrati man skal gjennom før det blir snakk om drift, forklarer Henriksen.
En betydelig arbeidsgiver
– Hvor mange arbeidsplasser snakker vi om?
– Her vil det være snakk om 20-25 arbeidsplasser, og dette er i stor grad snakk om kompetansearbeidsplasser, forteller Henriksen.
– Dette er industriarbeidsplasser som for eksempel maskinkjørere og mekanikere, og det vil være behov for kjemikere, laboranter, HR og ledelse, HMS, data og så videre, fortsetter hun.
– Etableringen vil helt klart kunne gi store ringvirkninger for lokalmiljøet og Hemnes kommune, legger hun til.
Lokale ringvirkninger
I etableringen av deponiet vil det også være snakk om ny bebyggelse. Dette vil bestå av flere bygg og anlegg, blant annet en stålhall på cirka 1000 m2, produksjonsanlegg, forbehandlingsanlegg og eventuelt et vannrenseanlegg for sigevann fra deponiet.
– Skal det brukes lokale entreprenører under etableringen av anlegget?
– Vi tenker å bruke lokale entreprenører ja, fortrinnsvis fra Hemnes kommune så langt det lar seg gjøre, sier Henriksen.
– Hemnes kommune er veldig positive til å få utredet dette prosjektet ytterligere for å få en bedre forståelse for potensialet, konsekvensene og ringvirkningene. Vi har fått god støtte fra dem, og de har hatt kort responstid i forbindelse med planprogrammet, fortsetter hun.
– De ser at det er behov for flere arbeidsplasser i Bleikvasslia, slik at man lettere kan opprettholde drift av offentlige og private tilbud som er viktige for lokalsamfunnet, sier hun videre.
– Vi har hatt møte med reineiere, og vi har også hatt møte med leder av ressursgruppa i Bleikvassli (Vidar Lenningsvik, journ. anm.), som har informert de andre i gruppa om prosjektet. Der er både reineiere, bønder, grunneier Statskog og en stor del av bygda representert. De tilbakemeldingene vi foreløpig har fått, er stort sett at de er positive til prosjektet, fortsetter hun.
– Vi vil tilstrebe å komme i minst mulig konflikter med andre brukere av området. Vi vil søke løsninger for å minimalisere skadevirkninger for andre, og de høringsprosessene som kommer er for å kartlegge mulige konsekvenser i denne sammenheng. Planprogrammet er ute til høring nå og vi ser frem til innspill og videre prosess i tett samarbeid med alle berørte parter. Vi hadde også ønsker om å få til et folkemøte, men på grunn av koronaen har dette foreløpig vært vanskelig, legger hun til.
Utvidelser?
I planprogrammet heter det at å ta i bruk nedlagte gruveganger og deponere i Litlbleikvatnet kan bli aktuelt på lang sikt, men at dette ikke er tema i denne planprosessen.
– Vil det på sikt være aktuelt å bruke gruveganger til deponeringsareal?
– Vi har ikke tatt dette med i denne omgang. Det ligger mye gammel historie der, men dersom det i fremtiden blir bevilget midler til opprydding i området, vil vi kunne bidra til dette. Det blir i så fall en ny prosess, sier Sundvor.
– Og dersom vi først befinner oss i området, vil dette være lettere å ta tak i også den problemstillingen, legger hun til.
– Det vil være en stor fordel at vi er etablert der, dersom det skulle bli noe slikt i fremtiden, avslutter Henriksen
Forslaget til planprogram sendes nå på offentlig høring for merknader, og fristen for merknader er 13. august i år.
