De fleste har hørt om korttidsavdelingen på Korgen omsorgsenter, men hva er det som skiller den fra de øvrige avdelingene? Hvem jobber der, og hvem «bor» der?
På Korgen omsorgssenter er det en avdeling som skiller seg ut fra de øvrige avdelingene ved omsorgssenteret. Avdeling Kangsen skiller seg ut både i struktur, arbeidsoppgaver for de ansatte og tiden pasientene tilbringer her.
Endringer med reform
Det var Samhandlingsreformen, med «Rett behandling- på rett sted- til rett tid» som førte til endringene. Ragnhild Fineide som er sektorleder forteller at avdelingen har blitt utviklet over år.
– For ti år siden var det ingen korttidsplasser i kommunen. Så ble det først opprettet en plass på Hemnesberget, og en her i Korgen, så har det gradvis økt med antall plasser. Alle plassene er nå samlet her i Korgen, og vi har fått samlet kompetansen der. Det kreves noe annet av de ansatte som jobber her, enn på de øvrige avdelingene, forklarer Fineide.
Samhandlingsreformen førte til at pasientene ligger kortere tid på sykehuset, og mellomlander derfor ved korttidsavdelingen i Korgen for at de skal «gjøre opp status» forklarer Ragnhild Fineide og Helene Lillebjerka som er avdelingsleder på denne avdelingen. De som kommer hit, kommer både fra bygda og fra sykehus.
Nytt fokus
– Det er for tiden få som går rett fra å bo hjemme, til langtidsopphold ved sykehjem, i motsetning til det som var vanlig før. Pasientene som er innom korttidsavdelingen er oftest der 1-3 uker, men spennet går helt fra 1 dag til 2 måneder, oppgir de.
Her er det mer aktiv behandling de tilbyr, pasienter som kommer fra sykehuset er her mens de avslutter kurer etter operasjoner, får annen behandling for rekonvalesens eller utredninger av ulike slag. Noen kommer dit for lindrende behandling i livets siste fase.
– Hva er det som trengs for at vedkommende skal kunne ha et godt liv når de kommer hjem? Er et av spørsmålene vi stiller oss når pasienter kommer hit, Sier Lillebjerka.
– For noen kan det være hjelpemidler som å få montert et håndtak på badet, trygghetsalarm eller annen velferdsteknologi, som skal til for at de klarer seg selv, utdyper hun.
Målet for eldre er at de skal få bo hjemme lengre, og ikke gjøre dem avhengig av mer hjelp, men beholde mest mulig av selvstendigheten. Det dreier seg om livskvalitet.
De engasjerte damene forteller at de har en omsorgstrapp som brukes for å se på graden av hjelp som trengs til den enkelte. Den går fra de som trenger minst hjelp, til dem som trenger mest. Noen klarer seg hjemme med noen hjelpemidler, andre må søke om kommunal bolig for at det ikke lenger er tilfredsstillende å bo i egen bolig med trapper. Andre igjen trenger mer hjelp, og må inn i bemannet bolig, eller har behov for sykehjemsplass.
Koordinerte tjenester
– Vi har god koordinering i pasientforløpet, og det er spesielt viktig på en slik avdeling. Slik at pasienten opplever at tjenestene er helhetlige og sømløse. Vi samarbeider mye med ergo- og fysioterapeuter, legetjenesten og samhandler mye med hjemmetjenesten. Ergoterapeutene reiser for eksempel hjem til pasientene for å vurdere tilrettelegginger i heimen, behov for hjelpemidler, eller for eksempel tilpasning av seng, klargjør Ragnhild og Helene.
De som jobber på avdelingen må være glad i kjappe vendinger og arbeid med litt «trøkk» beretter de, da de får inn mange ulike pasientgrupper med ulike medisinske behov, og skifter hele tiden. Det er mange ulike pasientgrupper å forholde seg til, fra unge til klassisk eldre. Her under kommer det eksempelvis kols- og kreftpasienter, folk med demens, bruddskader, hudproblemer eller diabetes. Flere av oppgavene som tidligere hørte til sykehuset er flyttet hit, etter at samhandlingsreformen gjorde at pasientene blir utskrevet tidligere enn før.
Attraktiv arbeidsplass
– Det er attraktivt for sykepleiere å arbeide slik. Men folk er jo forskjellige. Mange av de nyutdannede liker det, så det er bra for rekrutteringen av sykepleiere. De som er nye er gjerne litt redde for å «glippe på faget» hvis de ikke får brukt det de har lært gjennom studiene, nevner Fineide.
Fineide og Lillebjerka forteller at de har mer legetimer enn før på avdelingen, med legetilsyn to ganger i uka.
– Så blir det en del telefoner ned på legekontoret i tillegg. Vi har et bra samarbeid med dem, og god legedekning, meddeler Ragnhild.
– Resten av Helsenorge sliter med sykepleiedekninga, men det gjør vi heldigvis ikke her. Her jobber de flere i lag i deler av døgnet, og det er en trygghet for dem, da de kan konferere med hverandre, fortsetter hun.
Helene kan fortelle at noen som har vært borte og videreutdannet seg gjerne kommer tilbake, og de har derfor bra bredde i kompetansen på avdelingen.
– Vi har, i tillegg til helsefag og sykepleie, både kompetanse på lindrende behandling, hverdagsrehabilitering og diabetes, så det er en bra helhet her, sier avdelingsleder Lillebjerka.
– Så har vi et bedre samarbeid med sykehuset enn før, og er mer likestilte partnere nå, slik som reformen presiserte. Vi er i tett dialog med dem om pasientforløp, og jobber også med overføring av oppgaver fra dem til oss, sier sektorlederen
Kapasitet og bøter
Kangsen har per i dag til sammen 8 korttidsplasser og 2 langtidsplasser. I tillegg er det 8 langtidsplasser på avdeling Okstind som er organisert under samme personalgruppe i etasjen over. De ansatte utgjør 19 årsverk til sammen, jobber skift året rundt. Antall plasser som er i bruk veksler, forteller de. De har noen topper og bunner, men det er jevnt over bra.
– Det er akkurat passelig med plasser i forhold til behov nå. Dersom vi ikke har kapasitet til å ta imot nye pasienter, vanker det bot. Den er på over 5000 kr per pasient per døgn. Hittil har vi vel bare fått en sånn, men vi vet at det skjer veldig ofte i Rana, avslører Fineide.
– Vi liker å ha kapasitet, være à jour og «ha muligheten til å ta en til». Får de ikke sendt videre pasientene hoper det seg opp på sykehuset, poengterer Helene.
– En ting er bøter, et annet er at det ikke er bra for pasientene å ligge så lenge på sykehuset, legger Ragnhild til.
Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
