I de kommende årene skal det skapes mange nye arbeidsplasser i regionen. Om planene slår til kreves det 4-5.000 nye innbyggere i eller rundt Rana. Det er mye folk, veldig mye folk. Spesielt når regionen har blødd innbyggere til resten av landet i lang, lang tid.
Også ved siste opptelling etter første kvartal har både Hemnes og Rana, og stort sett alle på Helgeland, netto utflytting.
I forrige uke arrangerte KLP sin årlige kommunekonferanse. I år gikk den som så mye annet digitalt. Dermed kunne langt flere delta, både direkte eller gjennom å se den i opptak. Kommunestyrets representanter var samlet på samme tidspunkt, men opptatt med gruppearbeid for å finne gode løsninger for framtiden i Hemnes. De burde kanskje fått muligheten til å delta begge steder, for å hente inspirasjon og ideer.
De aller fleste eksperter er skjønt enige, det vil bo færre folk ute i distriktene i framtiden. Fødselsratene er så lave at selv uten fraflytting blir vi færre. Det betyr ikke at det vil bo færre folk overalt i distriktene, noen vil trolig lykkes, slik flere små kommuner har lykkes tidligere.
Utfordringen er å finne ut hvorfor de lykkes, hva var det de gjorde som var annerledes? Svaret ser tilsynelatende ut til å være samme årsak som utflytterne oppgir. De ønsker å bo i «byen», men ikke nødvendigvis storbyen. De ønsker flere tjenestetilbud, flere muligheter. Små kommuner som Frøya og Røros har lykkes gjennom å legge til rette for urbant bygdeliv.
Hva er årsaken til at så vel unge som gamle søker inn til sentrum, for å bo nært tilbudene? Boglede, ble det fortalt. Det ordet hørtes kjent ut. Dette er selvsagt ikke «absolutter». For noen er boglede å ha to kilometer til naboen, eller slippe å høre trafikkstøy, men for et flertall er boglede heller å bo nært butikker, restaurant, idrettshall, konserter og aktiviteter. Og samtidig ha naturen veldig nært.
Oppgaven er altså å lage bedre lokalsamfunn for de som bor der, da blir det også gode og fristende lokalsamfunn for nye innbyggere. Den aller største utfordringen en politiker kan møte er å forandre noe. En forsker sa det ganske så treffende, man må forandre noe for å få det bedre. Løsningen er altså ikke å gjøre mer av det man har gjort før.
Hemnes står ved et veiskille, hvilken vei som velges kommer til å definere framtiden.
