Etter 25 år i «utlendighet» flyttet jeg tilbake til Rana-regionen, nærmere bestemt Hemnesberget, eller «Berget» i dagligtale blant innbyggerne.
Valget av Hemnesberget var ikke tilfeldig. I min oppvekst har fjorden, sommeren, småsei og «auårsfeske» preget meg. Min far hadde alltid motorbåt med Sabb diesel eller (bensin) Penta, som brakte oss mellom Mo og Nesna som basestasjoner og Hemnesberget som mellomstasjon. Der det alltid måtte «bunkres» og handles av forskjellige slag. Som redskaper, beslag, tauverk, fendrer m.m. og wienerbrød.
Dessuten er jeg oppkalt etter min oldefar Didrik Hansa som var skomaker her på «Berget». Fornavnet mitt har jeg fra fars bror Knut som omkom i «straumkjeften» etter å ha falt over bord.
Hemnesberget har alltid stått for meg som et driftig samfunn som i tidligere tider var knutepunktet i Ranfjorden. Her var et spennende og interessant næringsliv med bl.a båt og skipsbyggerier, slip og mekanisk verksteder m.m. Noe som fenget en nysgjerrig «kørv».
Etter at jeg nå har fått tre år her er det slående at mye av dynamikken synes å ha sovnet.
Og det er helt klart at hovedårsaken er kommunikasjoner. Uten gjennomgangstrafikk er all impulshandel fra gjennomreisende borte og markedsføringen av våre tilbud sterkt redusert. At man kunne legge ned ferga mellom Hemnesberget og Leirvika og kutte den «pulsåren» som var så viktig, er for meg utrolig.
Vi kan lage all verdens aktiviteter og tilbud for oss selv, men vi forblir en uinteressant blindgate for det øvrige samfunnet.
– På vei til å bli et sovested for oss gamlinger/pensjonister, uten nye impulser utenfra.
Vi må få denne kommunikasjonen gjenopprettet – «Berget» må få nytt liv!!
I et valgår må det finnes noen som vil fronte denne saken.
Vi kan ikke bare være oss selv nok!
Ha ei god veka!
Hemnesberget den 20.06.2021
Knut Didrik Hanssen