Hva har åpent treningsstudio betydd under korona? Vi har hatt en prat med to av gjengangerne på treningssenteret Igym på Bjerka, Camilla Ødegård With og Peter Lifjell, samt driver Stian Fagerhaug om temaet.
Camilla Ødegård With og Peter Lifjell er to av mange faste treningsentusiaster på treningssenteret på Bjerka. De tok utfordringen med å fortelle Avisa Hemnes litt om hvordan livet på treningssenteret har vært det siste året.
Stengte senter
– Hvor ofte trener dere her?
– 3-4 ganger i uka, og helst rett etter jobb, sier Camilla.
– Samme her, sier Peter. – Da er det ikke så mange her, så det er en gylden tid, fortsetter han.
– Hvordan var det for dere under nedstengingen i fjor?
– Da bodde jeg på Hemnesberget og trente på senteret der, men da det ble stengt kjørte jeg til tanta mi som bor øverst i Leirskardalen for å trene hos henne. Hun har fullt utstyr, beretter den treningsglade jenta mens hun kler på seg treningsskoene.
Peter sier at han ikke gjorde noen ting da senteret ble stengt, men etter at de åpnet igjen har han holdt jevn stim og trent hver uke.
– Det har vært lite å gjøre ellers, så da ble det trening, stadfester han.
– Har dere gjort dere noen tanker om at vi har hatt åpne senter her, mens store deler av landet har vært stengt?
– Det har på en måte blitt en selvfølge å kunne dra hit, mens jeg ser på Instagram at andre trener hjemme, og bekjente sør i Norge ikke har den samme muligheten som vi.
Lifjell forteller at han ikke har tenkt så mye over det egentlig, men at han er glad det har vært åpent på senteret.
– Å trene hjemme blir ei kneik som kan være vanskelig å komme seg over, og det blir lett å sette seg i sofaen. Da er det bedre å dra hit, synes jeg, uttrykker den unge Igymeren.
Camilla stemmer i, og mener det er lettere å fullføre treninga si når man først kjører hit. Her blir man ikke så distrahert.
Mental og fysisk gevinst
– Har dere noen tanker om hvordan det hadde hatt det uten muligheten til å trene her?
– Jeg hadde nok blitt litt stressa over det, jeg hissa meg skikkelig opp da det var stengt, forteller en lattermild Ødegård.
– Jeg hadde nok mista flyten da, sier Peter.
– Ja, nå er det bare en del av hverdagen, og det har så mye å si for både fysisk og mental helse for meg, sier Camilla ærlig.
Peter kjenner seg igjen, og de er enige i at det både har positiv innvirkning på både humør, søvn og energinivå når de får trent jevnlig.
– Når de stengte i mars i fjor kunne man si opp abonnementet sitt her, men jeg valgte å investere de 300 kr i måneden for å kunne beholde senteret her, nevner Ødegård With.
– Jeg setter stor pris på å ha dette tilbudet her! Det er ikke det største senteret, men vi har det vi trenger her, fortsetter hun.
– Ja, så er det bare å være kreative for å få gjort det man ønsker, skyter Lifjell inn.
Godt miljø
– Hvordan er miljøet på senteret her?
– Det er bra, sier de nærmest i kor, og nikker.
– Så er det en såkalt uskreven regel at dersom man går med headset, så snakker man ikke så mye med andre, nikker for å hilse, men holder på med sin egen greie. Det er kanskje litt rart, men normalt, bekjentgjør Peter, og legger til at får høre av kjente i den eldre garde at de synes det er rart at man ikke snakker mer sammen.
Camilla nikker anerkjennende, – hodetelefoner på, betyr at man vil være i fred!
– Men det er også veldig sosialt å trene her, det blir ofte de samme man trener sammen med, og det kan bli litt skravling. Kanskje litt mye skravling hvis «muskelgruppa» er her samtidig som meg, ler hun.
Treningssenteret har blitt en arena med muligheter for å være sosial, i tiden hvor man bare fikk ha 5 besøkende hjemme, mange ting har vært stengte, og arrangementer har blitt avlyst på rekke og rad. De unge treningsentusiastene forteller at de vet at mange bekjente har trent mer på senteret under korona, på den tiden det meste var stengt, og noen har falt av igjen etter hvert.
Fritidsklubb for voksne
– Hvordan er det å være ny på et treningssenter?
– Det er litt skummelt.. Da er man litt usikker, forteller Lifjell.
– Ja, det er supervanlig, man er litt redd, tenker; Er jeg sterk nok, dummer jeg meg ut? bekrefter Camilla.
De forteller at man etter hvert skjønner at alle har sitt eget fokus, og følger ikke med på de andre.
– Man har jo nok med seg selv, og jeg bryr meg ikke om hva de andre tenker nå, sier Peter.
– Nå tar vi oss til rette og føler oss hjemme, stemmer de i.
– Så er det aldri noe problem å spørre de erfarne hvis det er noe man trenger hjelp til. Man ser lett hvem som er trygge og som har lengst fartstid her, legger Lifjell til.
– Vi har vært veldig heldige her oppe som har hatt senteret åpent stort sett hele tiden. Jeg har mange venner sør i landet som er misunnelig og som tøyser med at de kommer flyttende hit for å få trene på senter. Jeg har aldri satt sånn pris på å bo på bygda som jeg har gjort nå under korona! poengterer Ødegård With.
– Ja i vinter spesielt har det vært veldig bra å ha. Det blir som en fritidsklubb for voksne, avslutter han, og Ødegård With er så skjønt enig.
Tidligere på dagen kunne Jens Kristian Solhaug fortelle at det var under koronaen han begynte å trene.
– Det var jo ingen andre ting å gjøre, så da begynte jeg her, fortalte Solhaug åpenhjertig.
Nye regler for drivere
Stian Fagerhaug fra Rana er driver av begge Igym – sentrene i Hemnes kommune i tillegg til tre senter i Rana. Senteret på Bjerka åpnet i august 2015.
– Hvordan har koronasituasjonen påvirket treningssentrene du driver?
– Den første runden i mars 2020 kom veldig brått på, og vi måtte ha stengt i 3 måneder, og treningssentrene var nesten det siste som fikk åpne igjen. Så kom sommeren som var ganske normal, med lite smitte og åpne sentre. Det kom en del nye forskrifter som vi måtte forholde oss til med tanke på regler, og renhold, som var ganske inngripende, forteller Fagerhaug på telefon.
Han sier videre at noen av disse tingene skulle jo egentlig vært en selvfølge innen personlig hygiene, som at man tørker av utstyr etter bruk, og at det bare er fint å ta med seg disse nye rutinene videre.
– Det å ta hensyn til andre, og ansvar for seg selv på denne måten er jo en bra ting, sier senterleder.
Dyrere drift
– For driften har det betydd at det har blitt litt dyrere å drive, både med hyppigere renhold, og diverse artikler som papir og rengjøringssprit, som det går store mengder av. Så kreves det litt for å hele tiden vite at det er fylt på, så det har vært ei stor økning her i kroner og øre, meddeler Stian.
Det tok tid fra nedstengningen i mars, til støtteordningene til bedrifter var på plass, og i denne perioden opplevdes det som usikkert å drive treningssentrene for Fagerhaug.
– Ja, vi takker så mye for hjelpen vi fikk av kundene i april i fjor, da de fleste lot trekket gå, selv om vi ikke hadde et tilbud til dem. Det viser engasjementet til kundene, og det var avgjørende for at det skulle gå bra før støtteordningene kom på plass, sier Fagerhaug.
– Det verste har likevel vært usikkerheten. Må det stenges igjen? Etter nyttår ble det i Rana anbefalt å ikke besøke sentrene, men vi måtte heldigvis ikke stenge, oppgir Fagerhaug.
Hva hadde det betydd for bedriften om det ble ny periode med stengte senter her?
– Tja, det er litt vanskelig å si, nå har jo disse kontantstøtteordningene kommet på plass for bedrifter som har blitt tvunget til å stenge, men den kan man jo ikke leve på i lengden. Vi hadde heldigvis drevet i 5 år og hadde en grei reserve som gjorde at det ville tatt litt tid før total krise inntraff. Støtteordningene dekker jo ikke alt, men vi har hatt god dialog med leverandørene vi samarbeider med, gjør han kjent.
Positivt med treningssenter
Fagerhaug opplever at det har vært godt samarbeidsklima, der man trår til for hverandre for å få ting til å gå rundt, men at han er glad han ikke har hatt det likt som kollegaer i Oslo for eksempel.
– Der har noen måtte holde stengt i 7 måneder sammenhengende, fra i høst til nå, og har dermed hatt det mer stengt enn åpent siste året. Vi har vært heldige her nord, både med lite smitte, og at vi har fått holde åpent og leve stort sett som normalt, uttrykker han lettet.
– Så synes jeg det har vørt positivt at vi har fått frem det positive ved bruk av treningssentre, verdien det har for folk, i et folkehelseperspektiv, om man kan kalle det det. Det er jo mye man kan trene utendørs, og gå turer, men ikke alt er like lett på den måten. Som å trene seg opp etter skader eller slikt, da kan det noen gang kreves andre ting enn å gå tur, forteller Stian.
Fagerhaug løfter også frem den mentale helsen i forbindelse med trening, slik som de treningsglade Avisa Hemnes har fått snakket med også gjorde.
– Vi så at de som var jevnlig på senteret kjøpte seg utstyr for å trene hjemme da det var stengt. Norge var rensket for hjemmetreningsutstyr. Men kundene kom fort tilbake da vi åpnet igjen, og det har nok mye med det sosiale også å gjøre, sier han.
Fornøyde kunder
Videre forteller han om fornøyde kunder og at han får tilbakemeldinger om at de er takknemlige for tilbudet som sentrene gir.
– De er tilfredse, og det er til stor glede for meg som driver. Så er folk flinke å si ifra om det er noe av regler eller slikt som ikke overholdes. Alt i alt har ting gått veldig bra, konkluderer han.
– Hvordan er det, er det liv laga for treningssentrene i Hemnes?
– Det er liv laga for sentrene i Hemnes, selv om det er små forhold, men vi er jo avhengige av at de blir brukt. En del har brukt å melde seg ut mot ferien når det tilbringes mer tid ute til trening, eller fordi de skal reise bort. Men den tendensen har vært litt mindre nå, kanskje fordi man planlegger heimeferie, og ikke skal så mye bort. De fleste kommer likevel tilbake på sentrene når det blir høst. Vi ser frem til videre drift, og håper vi ser enden på koronaen nå, med hjelp av vaksinen og lite smitte. Jeg tror vi ser lyset i enden av tunnelen! sier en optimistisk senterleder til slutt.
