6. klasse ved Hemnes sentralskole har i flere omganger vært på tur i strandsonene rundt Hemnesberget for å rydde plast og annet søppel. Der er det nå blitt vanlig å finne store, grå plastdunker i fjæra.
Elevene forteller at de har funnet mange slike, og at de synes det er alt for mye søppel å finne i sjøkanten. De unge har en bevissthet på at dette er en uting vi må komme til livs.
Titusener av småbiter
– Hva kan dere fortelle om dagen med strandrydding?
– Jeg fant to stoler, der den ene manglet et bein. Og så fant jeg en veldig ødelagt båt, en slik oppblåsbar gummibåt, forteller Storm.
– Det var veldig mange små biter av plast, og det var litt vanskelig å plukke alt dette. Mye plast var revet i stykker, og noe lå og fløt ute i vannet, fortsetter Ingrid.
– Vi jentene fant et tau som satt fast i bakken, så Frode (lærer, journ. anm.) måtte hjelpe oss med å dra det opp. Vi var ikke sterke nok, sier Ronja.
– Jeg og noen flere fant et bildekk som satt skikkelig fast i sanda. Patrick fant en ødelagt spade, så vi prøvde å grave dekket ut med den. Vi klarte det ikke helt, for det ble så mye vakuum under dekket og felgen, forklarer Theodor.
– Vi fant veldig mye plast ved et gammelt naust, og der var det ting som har ligget lenge. Blant annet var det plastposer som vi kjente igjen fra en butikk, og som jeg vet ikke ser slik ut i dag. Det var også mange gamle flasker, sier Storm.
– Den gummibåten jeg fant var helt begravd under sanda. Det var kun ei åre som stakk opp, og det er naturen som har gravd den ned, legger han til.
– Hvor var det dere var og ryddet?
– Vi var på Dalan-leira denne dagen, og vi fant veldig mye mikroplast og små taubiter, sier Storm.
– Jeg sto helt sikkert minst i et kvarter på en plass og plukket småbiter av tau og annen plast, fortsetter han.
Plast priotiteres
– Hvor mye fant dere til sammen i løpet av dagen?
– Vet ikke helt, men det var masse, sier Iver.
– Det ble i alle fall mer enn fem søppelsekker, forteller Ronja.
– Jeg og Kornelius var ved et rødt skur, og bak den fant vi nesten tre søppelsekker med bare plast som var delvis gravd ned, fortsetter Noah.
– Vi prioriterer nokså hardt når vi er på slike ryddeturer, og glassbiter, gamle spiker og jernbiter får ikke plass i sekkene. Det er fordi dette brytes mye raskere ned i naturen enn plastikk, og er ufarlig for dyrelivet. Plasten blir bare brutt ned i stadig mindre biter, og forsvinner inn i næringskjeden, forklarer læreren.
– Mamma plukker ofte slike glassbiter, og så lager hun fine bilder og pynt av det, avslører Storm.
– Hva synes dere om å finne så mye søppel i fjæra?
– Det er ikke bra! Det ender kanskje opp i havet, slik at sjøfugler eller fisker spiser det, og så kan vi få det i oss, sier Henning.
– Vi fant to store grå plastdunker og en blå. Og så fant vi også ei kanne som var til bensin, forteller Filip.
– Dessuten fant vi en stor svart dunk som det var oljerester i, sier Storm.
– Vi tror at de grå dunkene kommer fra skjelloppdrett i Leirvika, fortsetter Filip.
– I nærheten av hytta vår har vi funnet mange slike grå dunker tidligere, legger Storm til.
Må være på vakt
– Hva tenker dere om slik aktivitet i havet?
– Jeg synes det er litt dumt, for fugler og dyr kan kanskje sette seg fast i tauene, eller spise på plasten, sier Storm.
– Som voksen tenker jeg at det kanskje er litt dumt at de ikke greier å holde styr på plastdunkene, sier lærer Frode Solbakken.
– Disse ender også som mikroplast til slutt, for de går sakte, men sikkert i oppløsning dersom de havner ute i storhavet. Og noen av dunkene følger nok helt sikkert strømmene ut gjennom Ranafjorden, legger han til.
– Hva mener dere kunne vært gjort for å unngå at dunkene reker av gårde?
– Jeg har hørt at de i tidligere tider, da drag-fortøyninger var vanlige, pleide å senke dem et stykke under overflata for å unngå at de skulle fryse fast. Men jeg vet jo ikke om dette vil fungere på et slikt skjell-anlegg, sier Solbakken.
– Hva synes dere er viktig å passe på, og hva vil dere si til de voksne som bruker havet til næring?
– Pass på at de ikke mister tau og dunker og slikt i havet. Og at de er litt på vakt, sier Storm.
Ikke ferdige å rydde
– Skal dere rydde noe mer i tiden fremover?
– Vi skal på en tur til Rognholmen snart, og da skal vi ta en rydderunde der, sier Ingrid.
– Det som er fint med Rognholmen og plukkingen vi gjør der, er at vi har vært der med mange klasser de siste årene, og det vi har sett da er at det har minket betydelig der. Så å plukke søppel nytter, supplerer læreren.
– Dessuten tror jeg at folk er blitt flinkere til ikke å «miste» søppel i naturen nå enn tidligere, fortsetter han.
– Derfor var det litt nedslående for meg som har holdt på med dette i regi av skolen noen år, å se disse store dunkene, for de var et nytt innslag som vi aldri har sett tidligere, legger han til.
– Tenker dere på rydding når dere er på turer ellers, utenom skoletida?
– Når vi først er på tur, så plukker vi litt og tar det med dersom vi ser noe. Men vi går ikke rundt og leter på samme måte som når vi er på ryddetur, sier Theodor.
– Da jeg var på tur på Rognholmen med familien min, fant vi et slags trafikkskilt som hadde havnet i fjæra, forteller Ronja.
– Hender det at dere prøver å lære foreldrene deres noe om plukking av søppel, og å mase litt på dem?
– Foreldrene mine vet mer om det enn meg, smiler Iver.
– Så noen ganger er det de som maser på meg, og det er forståelig, fortsetter han.
– Vi pleier å dra til fjæra i Oldervika hver vår og rake tang, og da plukker vi også all plasten vi finner og får kastet den, forteller Storm.
Klassen er avslutningsvis unisont enige om at det å kaste fra seg sjokoladeinnpakning og annet søppel når man er på tur, eller ute og «reker i gatene», er noe man ikke gjør. Så det så.
