Det er fortsatt de som drar til seters når sommeren kommer, akkurat som i eventyret. Vi har vært med på starten av årets eventyr.
Det var en gang tre geitekillinger, tre geiter og en geitebukk som skulle til seters for og gjøre seg fete. Alle sammen het de Kosmo Chaboud til etternavn, og plassen de skulle til het Mastervika.
På veien til seters måtte de over i en båt, og i den båten satt det to mennesker som het Hanna og Sivert. De hadde kraftige hender og øyne som tinntallerkner. Nesene skal vi ikke nevne.
Først kom de tre geitekillingene til båten. Det gikk helt greit for de satt i et bur, og menneskene brydde seg ikke så mye om dem. Lite mat i de skrottene.
Men så kom de tre voksne geitene. Og var det noe de ikke likte så var det båter og tanglukt.
– Nå kommer vi og tar dere, ropte menneskene ombord i båten.
– Nei og nei ikke ta oss. Vent litt så kommer den store bukken Kosmo Chaboud. Han er mye mye større enn oss alle til sammen, sa geitene.
Men deres bønn om å slippe var til ingen nytte. Gammelgubben Chaboud lempet geitene ombord i båten til menneskene. De tok tak i hornene og holdt dem nede i bunnen av båten, mens de sjekket kjøttkvaliteten.
Så kom turen til gammelbukken. Han hadde opplevd lignende farer tidligere, og måtte derfor lokkes med godsaker. På vei ned mot fjæra fikk han øye på båten og menneskene. Et kraftig forsøk på å komme vekk ble raskt avverget av gammelgubben Chauboud som tviholdt i tauet og matfatet.
– Nå kommer vi og tar deg, buldret det fra menneskene ombord i båten.
– Ja bare forsøk dere, ropte gammelbukken tilbake.
– Jeg har to spjut, med dem skal jeg stange deres øyne ut. Jeg har to store kampesteiner, med dem skal jeg knuse både marg og ben.
Da gammelgubben Chaboud hørte dette tok han godt tak i hornene på gammelbukken, og førte han rolig og bestemt opp i båten. Der måtte bukken fint holde seg i ro, mens mor Trine kastet loss. Så førte hun dem alle trygt over havet og til seters i Mastervika.
Snipp snapp snute, så var eventyret ute.
