Staten tilbyr en ramme på 962 millioner kroner i jordbruksforhandlingene. Det er langt lavere enn bøndenes krav på 2,1 milliarder kroner.
– Dette vil gi jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 4,5 prosent. Økningen finansieres med økte bevilgninger over statsbudsjettet på 490 millioner kroner, og målprisøkninger på 400 millioner kroner, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.
Norges Bondelag er ikke fornøyd.
– Urovekkende lavt, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag om tilbudet som ble lagt fram tirsdag formiddag.
– Forstår ikke alvoret
Bartnes mener tilbudet fra regjeringen ikke anerkjenner alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket.
– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa, sier Bartnes.
Bondelaget og Norsk bonde og småbrukarlag vil nå gå igjennom tilbudet fra staten.
– Nå skal vi lese dokumentet nøye og melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Det er framtida til norsk landbruk det står om, fortsetter Bartnes.
– Må ses over flere år
Statens forhandlingsleder Viil Søyland mener at statens tilbud gir økte inntektsmuligheter for norsk jordbruk.
– Inntektsutviklingen i sektoren fra 2014–2021 har vært god, men det har også vært store variasjoner fra år til år, særlig på grunn av først tørke og deretter pandemi. Inntektene i jordbruket må derfor ses over flere år, sier Søyland.
Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. De forhandler om jordbruksavtalen, som bestemmer hvilken pris bonden skal få til råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt. Forhandlingene skal være ferdig 15. mai.
