Det var sterke virkemidler som traff både veifarende og handlende i Korgen da bøndene markerte sin motstand mot årets tilbud i jordbruksoppgjøret.
73 kors var satt opp tett inntil E6, foran en «altertavle» som hadde et enda klarere budskap, «Statens tilbud=Bondens død». De 73 korsene symboliserte de 73 gårdsbruk vi finner i Hemnes.
Bakteppet er selvsagt bondenæringens brudd i jordbruksforhandlingene med staten. Etter at bøndene fremmet et krav om 2,1 milliarder, svarte staten med et tilbud på drøyt 900 millioner. Tilbudet vakte raseri hos bondenæringen, og forhandlingene ble brutt før de i det hele tatt kom i gang. Om forhandlingene ikke tas opp igjen vil det bli Stortinget som avgjør størrelsen og fordelingen i oppgjøret, uten av næringen selv deltar.
– Det er dårlig stemning, det er en sorgens tid, forteller leder i Hemnes Bondelag, Robin Sjøgård, og nestleder i Nordland Bondelag og styremedlem i Hemnes Bondelag, Ketil Trongmo.
Det serveres allikevel både grillmat og kaffe til de som har dukket opp, og mange av de som kjører forbi gir noen oppmuntrende tut.
– Dere fikk et tilbud som i prosent er langt over det andre har fått. Hvorfor er ikke dette godt nok?
– Når vi ligger 2-300.000 kroner under de andre blir gapet bare større i kroner selv om vi får en prosent eller to ekstra. Stortinget har vedtatt at gapet skal bort, da hadde vi forventninger til at nå var det vår tur. Vi har vært tålmodig de foregående årene, nå kan vi ikke vente lenger, sier de.
– Politisk lureri
De forteller at det hele endret seg da den nå nyvalgte FrP-lederen, Sylvi Listhaug, ble landbruks- og matminister tilbake i 2013.
– Det var politisk lureri, det skulle satset på større bruk, og mange satset tøft. Heller ikke de tjener mer penger, det ble snakket om stordriftsfordeler, men det er også mange stordriftsulemper. De måtte investere tungt, uten at det har kastet av seg. Nå har også flere av de store lagt inn årene, det er ikke så mange som vil ha en jobb de er på 24 timer i døgnet. Om vi skal leie en avløser må vi ut med 250 kroner pr time. Selv sitter vi kanskje igjen med bare 150 kroner for timene vi jobber, uten overtidsbetaling eller smusstillegg.
– Bør det ikke være store bruk i det hele tatt?
– Vi skal ha toleranse for både store og små bruk, men skal vi produsere mest mulig mat i Norge må vi også tjene penger. Landbruket må ha økonomi for å ta nødvendige investeringer. I dag har mange små bruk tungvint drift, og framtidsutsiktene er klare. Innen 2034 må alle ha lagt om til løsdrift. De som har båsdrift i dag må bygge om. Statens krav til bøndene påfører næringen 30 milliarder i investeringer, men det følger ingen penger med pålegget. Det er ikke lett å anbefale noen å gå inn i dette yrket i dag med slike utsikter.
Både Sjøgård og Trongmo prater seg varm. De er dypt engasjerte, og er også en del av den yngre generasjonen som har tatt over mange gårder i Hemnes. Det er opptatt av at bøndene skal ha samme velferdsgoder som resten av befolkningen.
– Om vi skal sikre rekrutteringen til bondenæringen må noe skje. Det er mange unge i Hemnes som har tatt over. Det har kanskje vært litt smitteeffekt, når noen har vært optimister og satset har også andre våget. I andre kommuner er det pessimismen som har rådd.
– Det er vel ikke bare å avslutte driften når det har vært gjennomført oppgraderinger og nysatsing, det er vel gjeld som ikke forsvinner?
– De som har satset kan ikke legge ned. Mange har godt over 10 millioner i gjeld. For andre kan endringen skje fort nå, det har vært en merkbar endring de siste 2-3 årene. Det ser også ut til at det blir flere arbeidsplasser tilgjengelig, og med dobbel lønn, ferie og andre goder frister det selvsagt stadig flere, sier de.
Stadig færre bruk
Antall gårdsbruk har gått kraftig ned i Norge. I 1999 var det 70.000 bruk, i 2008 var dette falt til 49.000. I fjor var tallet ifølge Statistisk sentralbyrå 38.633 bruk. Samtidig har arealet hvert bruk i gjennomsnitt disponerer økt kraftig.
Selv tror de at årets oppgjør allerede er en tapt kamp.
– Aksjonene blir lagt merke til, og vi har et grasrotopprør som allerede har fått flere titusen med underskrifter. Alle som er glade i norsk mat bør skrive under.
– Hadde det ikke vært bedre å ta forhandlingene, det måtte vel være noe ekstra å hente?
– Sonderingene som ble foretatt ga liten tro for at det hadde blitt noe som kunne godtas. Da var det ingen poeng i å sette seg ved forhandlingsbordet. På kort sikt taper vi, men håpet er at det skal bli bedre etter hvert.
– Hvordan ser dere framtiden for landbruket i Hemnes, hva bør satses på?
– Vi kan øke på utmarksbeite. Nordland er det nestbeste beitefylket. Det kan vi utnytte. Det er bedre at vi har dyr på utmarksbeite enn at de går på innmark og beiter andre steder i landet. Vi har ikke klima for å dyrke salat og korn her, derfor bør den driften som passer best kanaliseres til distriktene der det passer best, avslutter de to kampklare bondetillitsvalgte.
Uenige
Staten og landbruksminister Olaug Bollestad deler ikke bondenæringens syn på tilbudet som ble gitt. I en pressemelding etter bruddet skriver de blant annet:
– Jordbruket har i gjennomsnitt hatt betydelig inntektsvekst gjennom pandemien, som følge av økt etterspørsel, lave renter og billig energi. For perioden fra 2014 til 2021, har jordbruket hatt større inntektsvekst enn lønnsmottagerne.
De skriver videre:
– Med det som utgangspunkt, tilbød staten å forhandle videre om rammebetingelser for 2022. Det ble lagt fram et tilbud som kunne bidratt til å redusere inntektsgapet vesentlig, dersom forhandlingene hadde kommet i gang. Det er stor usikkerhet om hva som vil skje med markedsutviklingen når smittepresset går ned, og vi etter hvert går over i en mer normal situasjon. Men Staten valgte å legge jordbrukets prognoser til grunn.
Regjeringen vil gå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud. Denne vil trolig bli behandlet i juni før Stortinget tar sommerferie.