På tide å prioritere de yngste

Vi nærmer oss nok en 17. mai som blir amputert av smittevernregler og pandemi.

Tenk en 5-6-7-åring som mister to nasjonaldager, barnas dag. En 50-åring som mister et par nasjonaldager vil knapt huske det etter noen år, et barn vil huske det resten av livet. Det bør forplikte, forplikte oss voksne, forplikte beslutningstakere.

17. mai er ikke fri for arrangement. Faktisk er de fleste av de voksnes arrangement langt mindre berørt, det finnes løsninger. For barna blir det derimot ikke mulig å gå i tog sammen med sin daglige kohort. Det blir ikke mulig å oppleve skrekk og glede sammen, stå i kø for å kjøpe enda en is, rope hurra høyere enn klassen over eller få belønning etter å ha vært flink under lekene.

Det er urettferdig det!

For de som er litt eldre, enten det er siste år på ungdomsskole eller videregående har alltid 17. mai vært en dag som har markert slutten på noe og en sped start på noe annet. Nå er det nok en del som ikke gråter av at russen ikke kan bråke fullt så mye som før, men de grinebiterne skal vi ikke bry oss om. Kua har vært kalv, uomtvistelig. Det er veldig lett å kjenne sterk empati for ungdommen, det de mister får de nemlig aldri tilbake.

Det er urettferdig det!

Det burde vært mulig innenfor greit smittevern å ha litt mer på programmet til de aller yngste. Vi håper det blir riktig mange kohortvennlige skrangletog rundt i boligfeltene i det minste, og med leker og masse is og pølser – og selvfølgelig en skvett sprit – til utvortes bruk.

Prognosene tyder på at vi nå «bare» har 2-3 måneder igjen til en normalisering, i alle fall innenlands. Selv de mest introverte gleder seg nok til muligheter for festivaler med høy lyd uten enmeteren – den meteren skaper unektelig nok litt for store utfordringer for kommunikasjon.

Det gjenstår enda å se hvordan vår lokale festivalsommer blir, noe blir det – det har vi allerede blitt lovet. Så håper vi at de ulike arrangørene legger litt ekstra innsats i å lage noe for også våre yngre generasjoner, fordi de fortjener det.

Feir nasjonaldagen med nærhet og varme, og selvsagt med is og enmeteren.