Kommunestyret vedtok å fortsette praksisen med tilskudd til førstegangsetablerere i boligmarkedet i Hemnes, og økte støttesummen om det bygges nye boliger.
Politikerne vedtok boligtilskuddet som en prøveordning for 2020, og videreførte den da budsjettet for 2021 ble vedtatt. Det ble da bestilt en evaluering av ordningen, og det var under gjennomgangen av denne at ordningen både ble utvidet litt og videreført, i alle fall ut året.
Selv om rådmannen hadde innstilt på å avvikle tilskuddsordningen for kjøp av boliger valgte politikerne å videreføre også denne delen av tilskuddet. Det har vært mulig å få 10 prosent av kjøpesum i tilskudd, men maksimalt 200.000 kroner. De samme reglene har gjeldt for de som bygger ny bolig, men så langt er det ikke oppført en eneste ny bolig i Hemnes siden boligtilskuddet ble innført.
Ønsker boligbygging
Nå skal ordningen evalueres på nytt før budsjettet for neste år skal vedtas. Rådmannens forslag begrunnes med at tilskudd til omsetning av boliger ikke fører til flere boenheter. Med rekordlav boligbygging i Hemnes ble det derfor foreslått å kun gi tilskudd til nybygg. Det ble vedtatt at tilskudd til ny bolig kan gis med inntil 300.000 kroner, og samtidig ble potten fylt opp med 4 millioner.
Hensikten med tilskuddet var å både få unge fra Hemnes til å etablere seg i kommunen, og gjøre kommunen attraktiv som bosted for personer utenfor Hemnes. Det er totalt 49 som har fått innvilget sine søknader om støtte. De har mottatt totalt 9 millioner kroner. Det mest spennende har vært om det har bidratt til økt innbyggertall i Hemnes. Et eksakt svar på dette er umulig å gi, men 48 personer har flyttet til kommunen etter å ha fått tilskudd. Samtidig har 37 hemnesværinger etablert seg for første gang i boligmarkedet etter å ha mottatt tilskudd.
Tilskuddet betinger en botid på 10 år, der en tiendedel avskrives hvert år. For å finne en årlig kostnad kan man derfor fordele gitte tilskudd på 10, og ender opp med 900.000 kroner. På inntektssiden vil tallene bli vesentlig større, kommunen får rammetilskudd for innbyggere, samt skatteinntekter. Størrelsen avhenger av alder på innbyggere når det gjelder rammetilskuddet. Her er det unge og gamle som gir inntekter, mens skatteinntekter naturlig nok kommer fra de som er i arbeidsfør alder.
Tilskuddet gir overskudd
Rådmann Amund Eriksen fortalte at et estimat for rammetilskuddet tilsa en økning på 1,5 millioner i året som et resultat av de som har flyttet til Hemnes og fått tilskudd. Dermed tyder mye på at ordningen gir et solid overskudd i kommunekassa.
Assisterende rådmann Rolf Fjellestad orienterte politikerne om ordningen, og beskrev samtidig en nedslående utvikling i befolkningstallene. Med utsikter til kraftig vekst i Rana forventes det nå et større press inn mot Hemnes, og med velfylte fond har kommunen nå muskler som kan benyttes.
Han trakk spesielt fram at det er unge og unge familier som kan gi Hemnes den veksten man ønsker, men for å nå dette er det viktig å bli oppfattet som en god oppvekstkommune.
– Vi trenger unge som vokser opp i Hemnes og som velger å bo her etter endt utdanning, og en gruppe som oppfatter Hemnes som en god bokommune, og velger å flytte hit. Vi vet litt om hva som betyr noe for disse, det er barnehage og SFO, der både åpningstider og priser er viktige. Vi trenger også etablere og utvikle attraktive møteplasser, her er sentrum og sentrumsutvikling viktig, sa Fjellestad.
Han viste til flere utredninger Telemarksforskning har gjennomført i kommuner som har lykkes gjennom samspill og prioritering av ressursene der alle ikke kan få alt.
Fjellestad mente at Hemnes nå står foran store muligheter.
– Forrige gang det var like store muligheter var for 60-70 år siden. Nå har kommunen kapital, vi kan dyrke en patriotisme for regionen og kommunen vår, men kanskje at vi skal tone ned patriotismen for bygda vår slik at vi kan få til dette samspillet. Dette er ikke ei kake vi kan fordele likt på alt, men der vi kan fordele klokt slik at det gir grunnlag for vekst for Hemnes kommune, forklarte Fjellestad.
Kjell-Idar Juvik (Ap) trakk spesielt fram en urovekkende statistikk over nedgang i antall arbeidsplasser i Hemnes, men han snakket også varmt om de tre f-ene, Fly-Freyr-Fond, ting som skal muliggjøre vekst for Hemnes.
Ikke så kjapp
Herbjørn Knutsen (Sp) tok opp ett av momentene fra Telemarksforskning, at de små distriktskommunene som har lykkes er dyktige på å ha kjapp saksbehandling og kort beslutningsvei:
– Vi har ikke lykkes med nybygging. Å etablere boliger og bedrifter krever at vi har tomter. Der har vi ikke hatt så kjapp reaksjonsevne som det påpekes, sa han, med nokså klar adresse til flere tomteprosjekt som har tatt svært lang tid å få klargjort. Et prosjekt som ble vedtatt i forrige kommunestyremøte ble egentlig vedtatt i 2012, det tar litt tid å få gjennomført ting.
Tomtene opptok også Tone Øvermo Bruun (Ap):
– Flertallet i kommunestyret stemte mot bevilgning til arbeidet med tomter i hele kommunen i 2021 og 2022, vi har ikke funnet ut før nå at vi trenger tomter i kommunen, sa hun, og stilte et tilleggsforslag om at kommunen skal prioritere å få byggeklare tomter på alle tettsteder i kommunen.
Bruuns forslag ble enstemmig vedtatt. Det ble også klart at administrasjonen skal jobbe fram et sett med ulike virkemidler som skal legges fram for kommunestyrets møte i juni.
