Et arbeid med mening

Lønn, arbeidsmiljø, fulltidsstillinger og nærhet til hjemplassen er noen av punktene som er viktige for de seks unge menneskene vi har snakket med. Felles for dem er at alle jobber eller utdanner seg inne helse- og omsorg, samt barneverntjenesten.

Hvordan vi ender opp å bo der vi bor og jobbe der vi jobber er ofte en sammensatt sak. Tilfeldigheter for noen, mens det for andre er et bevisst og tidlig valg. Vi har snakket med sykepleierstudenter, sosionomstudenter, en sykepleier og en helsefagarbeider under utdannelse. De har alle hver sin unike historie, og kan fortelle hva som førte til at de havnet i disse viktige yrkene som vi er så avhengige av, både nå, men i enda større grad i framtiden.

Rekruttering – en jobb på mange områder

Tilskudd

Linas Vatshaug Nygård (23) er sykepleierstudent og får tilskudd fra kommunen. Han forklarer hva det vil si.

– Det betyr at jeg får fast stilling når jeg er ferdig med utdanningen, i tillegg til 100.000 i stipend hvis jeg binder meg i to år.

Nathalie Jørgensen (22) er også sykepleierstudent, men valgte å ikke benytte seg av dette tilbudet.

– Jeg jobber i hjemmesykepleien på Hemnesberget og studerer deltid. Da jeg fikk tilbud om dette stipendet var jeg i en fase hvor jeg var usikker på hva jeg ville gjøre videre, og takket derfor nei for å holde mulighetene åpne. Ettersom jeg kan jobbe ved siden av studiene, var det heller ikke penger jeg virkelig trengte.

Framtidsplaner

Selv om hun var usikker i begynnelsen, er hun nå fornøyd med at hun har fått tilbud om 100 prosent stilling i kommunen.

– Det var det jeg ønsket, jeg trives godt i kommunen og i hjemmesykepleien med miljøet der. Jeg har akkurat vært i praksis på sykehuset på Mo, hvor det er veldig travelt. Slik jeg opplevde det er det full rulle fra start til slutt. Det gikk greit i de åtte ukene jeg var der, men det er ikke noe jeg ser for meg å jobbe med akkurat nå. Det er ikke det at det ikke kan være travelt her i kommunen også, men det blir en litt annen måte å jobbe på.

– Det har også mye å si at dette er min hjemkommune. Fra Finni har jeg kort pendlervei, legger hun til.

Linas forteller at han trives godt i Korgen, men ser for seg at han kommer til å bevege seg ut av kommunen etter hvert.

– I framtiden ser jeg for meg å videreutdanne meg, kanskje innen anestesi eller intensivsykepleie. Da blir det nok å flytte på seg og jobbe på et sykehus, men jeg kan tenke meg å komme tilbake til Korgen etter hvert.

Sosionomstudentene

May Bente Kvitnes (23) og Amalie Falkmo Hansen (22) er begge sosionomstudenter som er ferdig utdannet til sommeren. Sistnevnte har allerede sikret seg 100 prosent stilling i kommunen og er hovedtillitsvalgt i Fellesorganisasjonen Hemnes.

– Jeg var litt usikker på hva jeg skulle velge, men da deltidsstudiet startet opp hoppet jeg på det mens jeg skulle tenke på hva jeg egentlig ville gjøre. Imens har jeg jobbet i miljøtjenesten i kommunen og er akkurat nå i Villmoneset i Korgen.

Amalie trivdes så godt i miljøtjenesten at hun bare ble værende der.

– Arbeidet gir meg glede og mening. Får du en fot innenfor blir du kjent med folk og tjenesten, og det blir ekstra lett å søke på stillingene som dukker opp. Jeg endte opp med å søke på en rekrutteringsstilling som jeg da fikk. En fullstilling er vanskelig å oppdrive for en sosionom uten erfaring, man må ofte jobbe seg litt oppover.

Det fine med jobben

For henne er det viktigste å trives i jobben.

– Det er viktig å ha et godt arbeidsmiljø, men også å ha varierte arbeidsoppgaver i løpet av en dag. En dag i miljøtjenesten vet man ikke helt hvordan det blir når man kommer på jobb. Det er gjerne slik når man jobber med mennesker. Det er en av tingene jeg synes er fint med jobben min.

May Bente jobber i barneverntjenesten i kommunen, og pendler fra Mo i Rana.

– Jeg hadde ikke i utgangspunktet tenkt at barneverntjenesten var der jeg ville jobbe, men etter praksisperioden min der i fjor vår, syntes jeg det var en veldig givende jobb, selv om det til tider kan være belastende. For min del har det derfor vært ekstra viktig å ha en så flott sjef som er flink å følge oss tett opp. Hun har kjempet for at jeg skulle få lov å fortsette å jobbe her. Vi har også et godt arbeidsmiljø og er relativt få ansatte i tjenesten som gjør at vi kommer tettere på hverandre. Det er et arbeidsmiljø preget av stor omtanke og respekt for hverandre.

Selv er hun fra kommunen, men ettersom hun bor på Mo forteller hun at det er litt tilfeldig at hun endte opp med å pendle denne veien.

– Jeg trives veldig godt, og det er det som gjør at jeg fortsetter å pendle. Jeg utelukker ikke at jeg en gang kommer tilbake til kommunen, men samboeren min er fra Mo.

Bedre lønn enn på sykehus

Marlen Wie Eriksen (31) er hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund, og har 100% stilling som sykepleier ved avdeling Kangsen/Okstind (somatisk sykehjem) ved Korgen omsorgssenter.

– Da jeg var ferdig utdannet fikk mange tilbud om sommerjobb på sykehuset, og jeg var egentlig innstilt på det selv. Så fikk jeg vite at det var bedre lønn her, og når jeg i tillegg slapp å pendle var det veldig greit.

Hun forteller at Hemnes kommune tilbyr bedre lønn til sykepleiere og vernepleiere enn sykehusene.

– Mange tenker at det er mer spennende å jobbe på sykehus, men jeg tror man kan ha det like spennende her i kommunen. Det er varierte arbeidsdager og når man jobber med pasienter er det noe nytt hele tiden. Det har også blitt mer ansvar på kommunen og oss siden samhandlingsreformen kom, så vi gjør utrolig mange medisinske oppgaver som tidligere lå hos sykehuset.

Hun er opptatt av at studenter skal vite at man kan lære like mye i kommunehelsetjenesten.

– Det handler selvfølgelig mye om hva man ønsker. På et sykehus er man sykepleier som utfører medisinske oppgaver. I kommunehelsetjenesten får man følge pasienten i alle ting, ikke bare i det medisinske. Det gjør at man bedre får se hele pasienten, og bedre dekt de grunnleggende behovene.

Marlen understreker at det stadig dukker opp nye ting man skal lære seg, også på sykehjem.

– Vi får mer og mer avanserte ting ut i kommunen som vi må lære oss, så man utvikler seg faglig hele tiden. Jeg tror også vi har et godt fagmiljø, med både sykepleiere og helsefagarbeidere med mye kompetanse.

Helsefag på kveldstid

Ida Andersen (30) er nå ferdig med helsefagarbeiderutdanningen, og holder på å samle praksis ved Korgen omsorgssenter. Hun har hatt kveldsundervisning i Korgen over to år, noe Fagforbundet og arbeidsgiver har lagt til rette for.

– Tidligere jobbet jeg som kokk, men så fikk jeg sommerjobb på Nystua og fant da ut at det var dette jeg ville jobbe med. Da var det bare å begynne på nytt, smiler hun.

Hun er også snart ferdig med videreutdanning innen lindrende behandling og kreft.

– Jeg har vært innom alle avdelingene, i tillegg til kjøkkenet, så jeg har fått prøvd alt og har trivdes alle plassene. Nå har jeg fått fast stilling på Kløbben.

Ida har også benyttet seg av tilskuddsordningen.

– Jeg får 30.000 kroner mot at jeg binder meg et halvt år. Helsefagarbeiderutdanningen var gratis, da dekket Fagforbundet alt utenom bøker.

Å nå ut tidlig

Synes de kommunen gjør en god jobb med å rekruttere flere?

– De har i hvert fall blitt god på å tilby videreutdanning, kurs og gi oss muligheten til å utvikle oss og lære nye ting. Å nå ut til folk og få dem til å komme hit, der har man kanskje litt å jobbe med, sier Ida.

– Jeg tror man har vært flink til å sette opp stipendordning og rekrutteringstillegget som høyskolepersonellet får, men det er dette med å nå ut. Jeg tror også man må litt tidligere inn, kanskje allerede på ungdomsskolen. Å fortelle at det handler om så uendelig mye mer enn bare å tørke rumper, mener Marlen.

Hun tror også det har mye å si at det har blitt gjort en stor jobb med å få flere fulltidsstillinger innen helse og omsorg.

– For mange er det viktig å få full stilling når man er ferdig utdannet. Det er bra for alle parter, og det har kommunen stort fokus på nå.

– Det er absolutt viktig. Det gjør at man har det stabilt og trygt og det er alfa og omega. Å kunne planlegge livet og hverdagen uten at man må sitte og søke på alt, sier Ida.

– Å få lån med 12,5% stilling er vanskelig. Jeg husker at da jeg jobbet som vikar så brukte jeg mye tid på å fiske etter vakter. Kanskje det blir noe ledig den helga, så derfor velger jeg å ikke reise bort. Du planlegger livet ditt to uker av gangen, for det er så langt du har oversikt over, forteller Amalie.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.