Coop Korgens frieriforsøk til Coop Midt-Norge har tatt lengre tid enn antatt. Etter en koronapause er forhandlingene igjen i gang.
Lokalbefolkningen har titt og ofte ytret seg i sosiale medier over de pågående forhandlingene, og ikke minst om alle rykter som florerer. Da Avisa Hemnes skrev om saken før jul kom det frem at styret i Coop Korgen hadde besluttet å forhandle med bare en part, nemlig Coop Midt-Norge, som er basert i Trondheim. Mange har ytret seg negativt til å bli «trøndere», og har kritisert styrets beslutning, der de altså har besluttet ikke å forhandle parallelt med Coop Nordland.
Daglig leder Ingrid Thom og styrets leder Arnulf Skreslett forteller at det har vært en lang pause i forhandlingene inntil i vår. Som i så mye annet i samfunnet er det koronapandemien som har skylden for forsinkelser og avlyste møter.
På skinnene igjen
– Nå er vi i gang igjen, en liten delegasjon på to fra Coop Midt-Norge var her nylig for å få svar på en rekke spørsmål de har til oss, og i april var deres forhandlingsutvalg her og møtte vårt forhandlingsutvalg. Da fikk de også en befaring både i Bleikvasslia og på Korgensenteret. I forkant av dette hadde vi et møte i vårt forhandlingsutvalg, forteller Thom og Skreslett.
Forhandlingsutvalget er oppnevnt av styret, og består foruten av Thom og Skreslett av nestleder i styret, Sølve Tuven, og Erlend Ervik som representant for de ansatte.
– Vi har fått innspill fra Muligheter Bleikvassli, bygdeutvalgene i både Korgen og Bleikvasslia og kretsstyrene i Coop Korgen, ja og selvsagt fra de ansatte. Dermed har vi ei lang lite med krav og ønsker, som oppsummerer greit hva ansatte og kunder mener vi trenger i framtiden, forklarer de.
Beholder ferskvaredisken
– Hva er det viktigste?
– Det er at butikkene våre består og oppgraderes. Et Coop Extra i Korgen er veldig viktig, det vil bidra med billigere varer, det vil utgjøre langt mer enn den ekstra prosenten med kjøpeutbytte. Samtidig bør butikken i Bleikvasslia oppgraderes til Prix, rett og slett slik at vi ikke spiser opp oss selv ved å flytte kundene fra Bleikvasslia til Korgen, sier de, og føyer til at uansett hva som skjer skal ferskvareavdelingen videreføres, det kravet er absolutt.
Denne ene prosenten det siktes til er forskjellen i kjøpeutbytte mellom Coop Midt-Norge og Coop Korgen, og for så vidt Coop Nordland.
– Det har blitt hevdet at vilkårene for de ansatte vil bli bedre gjennom en fusjon med Midt-Norge istedenfor Nordland?
– Vilkårene for de ansatte er viktig, men det er ingen forskjell i dag på vilkårene, de har samme pensjonsvilkår. Nå har jo styret mulighet for å starte en runde med Coop Nordland etter at mulighetsstudien med Coop Midt-Norge er tilbakelagt, da kan slike ting bli avklart. Vi er opptatt av at de ansatte og kundene, men også at lokalmiljøene vi er en viktig del skal dra nytte av dette i framtiden.
God økonomi
Coop Korgen må ikke fusjonere, de har i dag en sunn økonomi. Fjoråret ga tidenes beste resultat, et overskudd på 2,6 millioner gjør at laget nå har en bokført egenkapital på 19,7 millioner. Den reelle egenkapitalen er trolig en god del høyere. Bygningsmassene i Korgen og Bleikvasslia er verdivurdert til 38,9 millioner, verdier over dette styrker egenkapitalen.
– Det er viktig at vi har Korgensenteret, uten det ville vi ikke hatt så solide kort på hånda, sier en tilfreds styreleder.
Neste trinn i forhandlingene er når det blir Trondheimstur for forhandlingsutvalget.
– 21.-22. juni skal vi til Trondheim. Vi håper at vi da kan få svar på mange av våre krav og ønsker, og et reelt tilbud vi kan behandle videre. Deretter skal styret behandle saken, og avgjøre om de skal ta opp forhandlinger med flere mulige fusjonspartnere. Årsmøtet ga styret fullmakt til å avgjøre om det skulle forhandles med en eller flere parter. Om styret er tilfreds med resultatet skal saken videre til beslutning hos årsmøtet. Det vil da bli opp til årsmøte å fatte endelig vedtak om fusjon.
Et fusjonsvedtak krever 2/3 flertall hos årsmøtet, i og med at det innebærer at dagens Coop Korgen forsvinner.
Endret demokrati
Årsmøtet i Coop Korgen er ikke slik mange husker det fra bare få år tilbake. Tidligere kunne alle medlemmer møte opp og si sin mening, komme med forslag og gi sin stemme, nå er det bare 15 personer som har stemmerett.
– Årsmøtet består av 10 valgte representanter blant medlemmene og 5 representanter fra de ansatte. Det er valg annethvert år, neste gang i januar 2022, forteller daglig leder, Thom.
– Hvordan velges disse, og hvem plukker ut kandidater?
– Det er valgkomiteen som plukker ut kandidater, og så er det medlemmene som stemmer digitalt på de kandidatene de finner mest skikket. De 10 som får flest stemmer blir da medlemmer i årsmøtet. Årsmøtet konstituerer så seg selv, det vil si at de velger en leder, eller ordfører, blant representantene. I denne perioden er det Per Eivind Oldernes som er ordfører, mens Per Jomar Hoel er varaordfører, forteller hun.
– Betyr dette at det bare er personer som valgkomiteen plukker ut som kan bli representanter i årsmøtet?
– Ja, det er riktig. Verken styrets medlemmer eller daglig leder har stemmerett i årsmøtet, men vi har møte- og talerett, forklarer daglig leder og styrets leder.
Dette betyr at et «medlemsopprør» med benkeforslag slik man har opplevd tidligere ikke lenger er mulig. Det er også valgkomiteen som innstiller på ny valgkomité overfor årsmøtet. I tillegg hadde Coop Korgen to kretsutvalg, men ettersom få møtte opp på møtene ble de to slått sammen til ett utvalg. I kretsutvalgene kan medlemmene både få informasjon og ytre sin mening, men dette utvalget har ingen formell myndighet.
Etter en fusjon vil det ikke være annet enn eventuelle kretsutvalg igjen av lokal medlemsinnflytelse.
Kraftig sentralisering
Coop Norge har lagt år med ekstrem sentralisering bak seg. På det meste var det mer enn 1.100 samvirkelag i Norge. Ved inngangen til 2007 var tallet falt til 157, og i dag er det 66 selvstendige lag igjen, deriblant Coop Korgen.
– Vi er det 25. største laget i landet, så vi er langt fra minst. Vi presses allikevel daglig på både innkjøpsvilkår og utfordringer teknisk og kompetansemessig. Nå har vi gode kort på hånda, og kan forhandle om vilkår, forklarer Skreslett og Thom.
På Helgeland er det foruten Korgen også selvstendig lag på Dønna og Nesna/Leirfjord. Både Hattfjelldal og Grane er nå en del av Coop Nordland, i likhet med Sør-Helgeland. Det som var Coop Helgeland med butikker i Rana, Vefsn og Alstahaug, samt Bjerka og Hemnesberget, valgte derimot Midt-Norge. Dette betyr at om Coop Korgen velger Coop Midt-Norge vil samtlige dagligvarebutikker i Hemnes ha samme eierskap. Noen mener dette vil være en styrke, andre peker på at en slik monopolsituasjon kan bli en trussel.
Ingen evighetsgaranti
Det er vanskelig å få titte i kortene på hva som kreves fra Coop Korgens side i forhandlingene, men at dagens butikkstruktur skal bestå er klart.
– Vi skjønner at det ikke er mulig å gi noen evighetsgaranti, men så langt som mulig fram i tid ønsker vi en visshet om at alle butikkene er i drift. Å få butikkene rustet opp nå slik at de er klare for framtiden øker også sannsynligheten for at de når kundene og lykkes.
Det er med høy selvtillit de nå gjør seg klar til forhandlingene.
– Vi har tidenes beste resultat å vise til, det er takket være svært dyktige medarbeidere og flotte butikker. Vi er attraktive, avslutter Skreslett og Thom.
Dette betyr at fortsatt er ingenting avklart. Et endelig forhandlingsresultat kan i tidligst bli behandlet av et ekstraordinært årsmøte i høst.
